![Furulund.
Ca 1894. Til høyre ses langveggen mot vannet til]()
Furulund.
Ca 1894. Til høyre ses langveggen mot vannet til hus nr 1 i Furulund som var Dampkjøkkenet hvor de ansatte ble tilbudt å kjøpe og spise sin mat.
(På dette Dampkjøkkenet ble det benyttet et noe spesielt betalingssystem for den maten man kjøpte. På forhånd måtte man ha anskaffet seg mynter av forskjellige verdier som så ble benyttet som betalingsmiddel for de forskjellige måltider. Vanlige norske mynter var ikke gangbare på grubenes spisesteder!)
Nærmest Dampkjøkkenet kommer brakke 2 med brakke 3 liggende bortenfor. Vi vet at det utenom de husene som ble bygget av enkelte arbeidere som fulgte Hasselbom opp til Langvandsdalen i 1887 så ble det bygget to ”Ungkarsbrakker” som ble ferdig i 1888. Om brakke 2 vet vi at det var i den de arbeidssøkende senere ble henvist til midlertidig å bo i når de kom for å søke arbeid. Brakka var neppe noe særlig issolert og det skal ha vært en kald fornøyelse å bo i den. Naturlig nok fikk brakka tilnavnet ”Fryseriet” ganske tidlig og det var nok mange som var innom den og ”fraus”.
Om brakke 3 vet vi ikke så mye. En informant forteller at da han kom til Langvandet i 1890 så fikk han etter et par dager anvist seng på Storbrakkloftet i Furulund. Storbrakka var brakke 3. Han sier det var en lang brakke og i første etasje var det inndelt rom for familier. En av familiene som bodde der var stigeren Frants Petterson. (Etter ”Slektsbok For Skjerstad Og Fauske”, bind II, side 135 var familien Petterson barnløs i 1890.)
Perssons opprinnelige tanker om bare ungkarer som arbeidssøkere ble tidlig skrinlagt og det kom etter hvert også familiefolk med barn til Langvandsdalen. Denne brakka ble nok, om ikke fra først av, innredet med noe annen standard enn det brakke 2 hadde. Vi vet at den etter hvert ble innredet med familieleiligheter, hvor mange boenheter er ikke kjent. Brakke 3 brant senere ned og en 30 år gammel to-barnsmor omkom i denne brannen den 3. januar 1917.
(Når vi ser de tre husene på dette fotoet i forstørret utgave så er Dampkjøkkenet bygget av ”høvlet plank” der vi ser at hvert omfar av laftingen ligger tett sammen. På brakke 2, også det huset laftet, er plankene muligens bare saget uten noe nærmere tilpassning og mellom plankene er det mørke striper. Betyr det at plankene er laftet sammen uten at plankene er tilstrekkelig planet mot hverandre for å falle tett sammen?
Med tetting mellom plankene utført av mose eller torv ble veggene neppe tette og det trakk nok luft inn gjennom veggene i byggningen. Brakke 2, ser vi er umalt og uten utvendig kledning. Kanskje manglet også den innvendige kledning, hvem vet? Da virker brakke 3, også det en bygning av skåret plank å være av en annen utførelse. Der synes hvert omfar av laftingen å være nøye tilpasset uten synlige åpninger mellom hvert omfar.
Heller ikke det bygget er utvendig kledd, men det er malt og gir inntrykk av å ha en høyere standard enn det som brakke 2 synes å fremvise. Da dette bildet ble tatt kan brakke 3 alt ha blitt boliger for familier. (Det er gardiner i vinduene og det betyr vel nærvær av kvinner?)
Foto Ukjent.
