124 results in Nordmørsmusea:

Jubileumsmappe 1742 - 1942 utgitt av Monge Foto, Kristiansun

Jubileumsmappe 1742 - 1942 utgitt av Monge Foto, Kristiansund, i 1942. Omslagsbildet viser Nordlandet tatt fra havna. Fra venstre ved sjøen. Krogh-gården, stor brygge, kontorbrygga til Pareliusgården, Pareliusgården med tilhørende brygge. I bakgrunnen Nordlandets Kirke. Forran kirken ser en taket av det åtte kantede ? bedehus. (Frå Nordmøre Museum si fotosamling)

Skuter oppankret i Vågen. Til venstre i bildet ser vi ei bry

Skuter oppankret i Vågen. Til venstre i bildet ser vi ei brygge på Gomalandssida av Vågen. Midt i mot har vi havna og Markussundet. Til venstre på Kirklandssiden av Vågen ligger blant annet skutene som gikk i slofarten. Her, utenfor bildet ligger Mellemværftet. I bakgrunnen til høyre ser vi gassverket og kullkrana.

Fotoet er tatt fra Innlandet over Markukssundet til Nordland

Fotoet er tatt fra Innlandet over Markukssundet til Nordlandet. Vi ser sundbåtene som ligger på oppankringsplassen. Føringsbåtene ligger til høyre og ved Klippfisklagret (Øverlandbrygga). Ellers ser vi Nordlandet kirke og bebyggelsen langs havna på Nordlandet, ett av ";landene"; i Kristiansund.

Ruinene er dekket av snø. Tyskerne etterlot Kristiansund i

Ruinene er dekket av snø. Tyskerne etterlot Kristiansund i ruiner i aprildagene 1940. Her til høyre ser vi fra Storgata hvor fotografen hadde hatt sitt hjem, Ervig-gården. (Se foto som viser bebyggelsen i samme området før bombingen KMb-045.0015) Midt på bildet ser vi de forkullede restene av trær og de få igjenværenede bryggene og fyrløkta på Sørholmen. Lengst til venstre ligger Innlandet og vi ser Sørsundet og utløpet mot Bremsnes på Averøya. Disse to trærne er også motiv på bildene i KMb-2008-045. 0014 og 0015 som viser stedet på 1930 tallet. Trærne ser vi også på andre eldre foto fra den tid da Niels Lossius var eier av den gamle eiendommen. I dette området som vi ser midt på bildet var i tidligere tider utsatt for to branner som også den gang rammet mange. Først Hålabrannen i 1848 og så fem år senere i 1852, en brann i Vestre bydel som strakte seg fra Håla og mot Svinryggen i Storgata.

Fotoet er tatt fra
Gomalandet i området ved
Milnbergan
mot N

Fotoet er tatt fra Gomalandet i området ved Milnbergan mot Nordlandet til venstre, iflg. Tor Grødahl. Freikollen i bakgrunnen og Innlandet til høyre. Vi ser at gjenreisingen er begynt, bare kirka og noen få hus i nærheten av den ble spart under bombingen i aprildagene 1940. Nye bygg på Nordlandet er reist etter bombingen. Vi ser fotografens fabrikk, Offenbergs Oljeklæbrikk nede ved Nordsundet, er under igjenoppbygging. (KMb-2008-045.0003 viser den bombede fabrikken). På Innlandet ser vi bryggene i Sjursvika, Norfinnanlegget og bryggene til Lossius. Sundbåten er på vei til Nordlandet og en seiler er på vei ut Nordsundet. Informant Johan Tømmervåg: Familien Offenberg hadde drevet en fabrikk som fremstilte arbeidsklær i akkurat fire år da krigen kom. Den var egentilig en videreføring av Kristiansunds Oljeklædefabrik, som var drevet av P.A. Offenbergs far, Chr. Offenberg. Firmaet var reskt ute og fikk byggetillatelse for å bygge en ny fabrikk i 1941. Den sto ferdig til bruk året etter. Den ble velkjent for å produsere arbeidsklær med navnet Brakar, og holdt høy kvalitet på produksjonen. På Innlandet kan vi se at Halfdan Backers store anlegg i Sjursvikveien 1 er oppført. Det ble anmeldt til bygging i 1947. Olav Elgsaas anmeldte i desember 1946 oppførelse av en forretningsgård av betong sammen med Idar Berntzen til Nergata 2. Nordmøre Museums fotosamling.

Tre redningsskøyter samt små og større fortøyde båter i Våge

Tre redningsskøyter samt små og større fortøyde båter i Vågen på Gomalandssida. Her lå opprinnelig husmannsplassen Hegerberget. Jonas Eriksen-brygga lengst til høyre. Til venstre ligger Hegerberg-huset som var oppført på 1700-tallet.

Byen brenner i aprildagene 1940. Foto tatt fra Gundersenbryg

Byen brenner i aprildagene 1940. Foto tatt fra Gundersenbrygga på Innlandet over mot Kirkelandet. Bryggene ved Lyhsalmenningen og havna står i flammer og når snart husene i Storgata opp mot Clausengården. Fotograf: Jens Carl Gundersen. Han hadde rodd over til Innlandet for å sjekke brygga si der. Bildet blir påstått stjålet av fotobutikken som skulle fremkalle det: kan skyldes Hjemmefronen, som kopierte slikt. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Et foto tatt i skumringen.
Fotografen har stått på Piren ve

Et foto tatt i skumringen. Fotografen har stått på Piren ved havna i Kristiansund og tatt fotoet. Her ser vi at båtene har ankret opp på havna og ved bryggene. Nykaia er ikke bygd enda. Den ble ferdig 1917. I bakgrunnen ser vi bebyggelsen og landskapet på Innlandet fra venstre, Sagerbukta, Hønebukta, Wesselhaugen og bebyggelsen ved Wesselalmenningen og Knudtzoneiendommen. Freikollen i bakgrunnen. (Fra Nordmøre Museums fotosamling)

Foto tatt fra Sagerbukta på Innlandet.
Huset til høyre nærm

Foto tatt fra Sagerbukta på Innlandet. Huset til høyre nærmest er den gamle ";Kongegården";. Wirumgården sees bakenfor denne mot havna og over til Kirkelandet. ALTØ: Fotoet er tatt før 1888 da brygga på Wirumeiendommen på Innlandet enda ikke er oppført (bak den store Kongegården nærmest lengst til høyre). Her ligger kjøpmenns gårdene med brygger på rekke og rad langs havna. Spiret til kirka fra 1878 sees oppe på Lyhshaugen. (Fra Nordmøre Museums fotosamlinger)

(KMb-2007-007.0172) = KMb-1984-025.0003: Brygger og hus på

(KMb-2007-007.0172) = KMb-1984-025.0003: Brygger og hus på Grunden. Skolen og kirka på Nordlandet er ikke oppført, men en kan se det åttekanta bedehuset lengst til høyre i bildet. Det ble bygd i 1860-årene. Skolen fra 1882 er ikke med på bildet. Foto: Ole Olsen Ranheimsæter ca 1880. -- Bryggene og husene på Grunden, Nordlandet i Kristiansund. Skolen og kirka på Nordlandet er ikke oppført, men en kan se det åttekanta bedehuset lengst til høyre i bildet. Antakelig foto av Ole Olsen Ranheimsæter. (Fra Nordmøre Museums fotosamlinger)

Foto fra Kirkelandet i Kristiansund, hvor vi ser bryggene l

Foto fra Kirkelandet i Kristiansund, hvor vi ser bryggene ligge på rekke og rad langs sjøkanten, med en større oppsamling av seilbåter oppankret like ved. Bildet er trolig fra perioden omkring 1878 til 1900. Fotograf er ukjent. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Foto fra vestre del av Kirkelandet sentrum, hvor vi ser bryg

Foto fra vestre del av Kirkelandet sentrum, hvor vi ser bryggene ligge på rekke og rad langs sjøkanten. Senere vil gatepartiet Storkaia bli bygd langs havnepartiet. Ellers så ser vi flere seilskip ute i havnebassenget, både til venstre og til høyre. Bildet er trolig fra perioden omkring 1870 til 1900. Fotograf er ukjent. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Et oversiktsbilde fra Kristiansund, med Innlandet i forgrunn

Et oversiktsbilde fra Kristiansund, med Innlandet i forgrunnen med Kaptein Bothners gate, og Kirkelandet på andre siden av havnebasenget, hvor vi ser det gamle sykehuset ruve høyt oppe midt på bildet. Helt til venstre ser vi litt fra Averøy kommune i det fjerne. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Robåter og motorbåter, mange fortøyd ved bryggen til Arnesen

Robåter og motorbåter, mange fortøyd ved bryggen til Arnesens Skipshandel, som vi ser litt av ytterst til høyre. Ved butikken ser vi flere personer som står utenfor døren, samt flere i båtene som er fortøyde. Ellers så ser vi i bakgrunnen bryggen på Hønskjæret på Innlandet. robåter, motorbåter, seilbåter, skilter, Arnesen var kjøpmann og reder i Kristiansund, formelt registrert 4. oktober 1877. Han eide minst 4 brygger i Vågen; saltbrygga som nå er Småbåtlagets klubbhus, Christie-Hjelkrembrygga der Nordmøre Museum har blikkenslagerutstilling, brygga nærmest sundbåtkaia på Goma og ei som ikke lenger fins, ved Kranaskjæret (m.nr. 6, Kranaveien 10). Han hadde også mye eiendom i sentrum: på Lindahls plass (m.nr. 67); medeier Loennechengården (der Rådhuset står nå), i Børsbygningen og han eide butikklokaler. Arnesens Skibshandel var møteplassen for slo-skipperne. Her ble det handlet med "skibsfornødenheder" og maskinrekvisita, kolonial, mel, jern og malervarer; salt, korn, sild, tran, fisk, støpegods, dynamitt, krutt, ammunisjon, vannledningsrør, børster og pensler. Han var medeier Brunsvikens Reperbane og Goma fabrikker. Arnesen eide fra 1898 fiskeværene Røeggen og Sveggen, samt Kya, Sula, Humlingsvær, Voksvær og Lyngvær. Etter hvert som det ble "politisk ukorrekt" å være væreier, ønsket han at Staten skulle overta, og værene ble solgt fra dødsboet til fiskerne. I første ekteskap var Arne Arnesen gift med Anna Petrea Rasmussen fra Bergen (1849-89) og i annet ekteskap med Severine Vebenstad fra Kristiansund, f 1866. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Fra Innlandet, fotografert fra Bautaen, hvor vi ser vannrese

Fra Innlandet, fotografert fra Bautaen, hvor vi ser vannreservoaret i front. Brygger. På andre siden av havnebassenget finner vi Kirkelandet. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

En båt lastet med trelast ligger ved Klingenbergeiendommen i

En båt lastet med trelast ligger ved Klingenbergeiendommen i Vågen ved Holmasundet. Dette var et trondheimsfirma, Ingvar Klingenberg, som hadde avdeling i Kristiansund med Joh. Fr. Nilsen som disponent. Denne eiendommen hadde tidligere tilhørt skipper Christen Hansen som solgte den i 1809 til Johan Koren Christie, som så ved skjøte overdro den til sin sønn Jens Kaasbøl Christie. Tollinspektør Peter Devold fikk 7/5-1821 skjøte på eiendommen og flyttet tollboden dit. Peter Devold hadde tidligere kjøpt en fjøsbygning som inntil da hadde tilhørt Rognskougeiendommen og her oppførte han omkring 1817 den gården som senere fikk navnet Astrupgården, Holmagata 3. Foruten Astrupgården og det som senere ble kalt Klingenbergeiendommen, eide Devold også den nordre Holmen (Devoldholmen) på den andre siden av Holmasundet. Devold kjøpte den med to påstående brygger av firmaet Isaac & Thomas Moses. I Holmasundet lå to holmer, den søndre holmen på Devolds tid var eid av firmaet Nicolay H. Knudtzon & Sønner (Søren Knudtzon) og het Knudtzonholmen. Knudtzonholmen med brygger ble senere kjøpt av Nicolay H. Knudtzon III og ved hans død ble hans to svogre Werring eiere (Werringholmen). Devolds eiendommer i Vågen (Klingenbergeiendommen) ble solgt til J.L.P. Flor som i 1865 videresolgte til Fredrik Heyerdahl. Noen år etter dette ble antakelig Klingenberg eier. Den andre Devoldeiendommen (senere Astrup) ble solgt til et interesentselskap som overdro den til seilmaker Johan Hansen. Han igjen leide den bort til C.F. Rode som var bestyrer for Kristiansunds Sjømannskskole og drev skolen her i flere år. Han kjøpte senere eiendommen, men solgte den videre i 1882 til grosserer Morten H. Astrup. Devoldholmen og Knudtzonholmen ble sammenføyd ved fylling. Dette området i Vågen var tett befolket og hadde mange store brygger i havneområdet. Denne delen av byen ble også utslettet under bombingen av Kristiansund i april 1940. Noen år etter krigen, ble også Holmasundet fylt igjen og ble et sammenhengene område. En del informasjon er innhentet fra Kristinsunds historie. (Fra Nordmøre Museums fotosamling.)

Kristiansund havn med bebyggelsen på Kirkelandet. Den nye k

Kristiansund havn med bebyggelsen på Kirkelandet. Den nye kirka fra 1878 er oppført, men Lyhsalmenningen er ikke bygget. Seilskuter på havna. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Milnbrygga bak tv, fra 1992 Norsk Klippfiskmuseum. Hva er d

Milnbrygga bak tv, fra 1992 Norsk Klippfiskmuseum. Hva er det store bygget midt i bildet? Tørrfiskhjell? Damer med hatt i forgrunnen på Kirkelandet. Avis/pressebilde fra Romsdalspostens sitt arkiv. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Kristiansund; Foto tatt fra Innlandet over sundert/havna mot

Kristiansund; Foto tatt fra Innlandet over sundert/havna mot Kirkelandet og Lyhsalmenningen med bryggene i Håla til venstre. Lengst til høyre ser vi innløpet til Vågen. (Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.)

Flyfoto med tekst_ ";Kristiansund N 4 I 46."; Nærmest ser

Flyfoto med tekst_ ";Kristiansund N 4 I 46."; Nærmest ser vi bebyggelsen i Hønebukta. Den eldste samlede bebyggelse i fylket. Området her var av de steder i byen som ble tidligst bebygd. Her bodde fiskere, håndtverkere, loser og sjøfolk. Ei av gatene heter Spanskesmuget og henspeiler på handelskontakten med utlandet. Hønebukta i forkant. Båtene ligger fortøyd i fjæra mellom fyllinga og Gundersenbrygga. Husene nærmest til høyre på Wesselhaugen er under oppføring på 1940-tallet. Like nedenfor i Stabbesteinsveien, hvor Th. Aasgaards gate i dag går, ser en det gamle gårdsbruket. Ser ruinene til venstre langs Storgata og havna etter bombingen april 1940. Jonas Eriksens bygg er oppført, men ikke Rådhuset som ble oppført og ferdig 31. jan. 1953. (Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.)