28 results in DigitaltMuseum:

Nr. 37 I Hauggata. Her holdt Fotograf Johan K. Engvig og Odi

Nr. 37 I Hauggata. Her holdt Fotograf Johan K. Engvig og Odin Frost til i de første årene av sin felles praksis som fotograf. Ved folketelling i Christiansund 31. desember 1870, står eiendommen nr. 37 (Øverste hus i Hauggata) registrert på Ole K. Engvig, Smedmester, f 1815 i Qværnes, med blandt annet sønnene Johan Conrad Engvig født 1850 og Constantin f. 1856. Ved samme telling finner vi for eiendommen Nr. 693, Torggaten 2: Peder Christiansen, fotograf, født 1836 i Sparbøen. Videre på samme liste: Odin Frost, fotografsvend og født 1850 i Trondhjem. Fotograf Christiansen som etablerte seg i 1865 flyttet tidlig i 1872 til Bergen. Odin Frost hadde da allerede i slutten av 1871 startet sitt samarbeide med Johan K. Engvig i Engvigs gård nr 37 i Hauggata. I september 1873 er firmaet flyttet til nr. 693 i Torvgata 2 og overtatt lokalene etter fotograf Christiansen. Dette samarbeidet varte frem til 1875. Da finner vi at Odin Frost har etablert seg i Nordre Gade i Trondhjem og Johan K. Engvig startet alene sin egen praksis i samme lokaler, som nå han har kjøpt. Foretningen eksisterer fortsat per 2011 i Kristiansund. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Bygget brant forøvrig i aprildagene 1940. Kilde:Jan A. Engvig, ";Fotograf Engvig, 100 år. 22. oktober 1875 - 22. oktober 1975, side 5 og 6 (Det viste bildet er å finne i dette heftet p side 5) Tileggsinformasjon: «Matrikkel 37, senere adr. Vågebakken 2. Huset ble i 1827 flyttet fra Meldalsholmen av Anders Øren. Kjøpt i 1853 av Ole Knudsen og Beret Engvig for 155 1/2 spesiedaler. Påbygd en etasje til og loft som ble innredet som fotoatelier for ekteparets to sønner. Bildet må være tatt før 1874. Da døde Ole K.Engvig. Det er nemlig han som står ved inngangsdøren på bildet. Da enken Beret døde i 1899, ble huset overført til hennes fire barn: Oline, Konrad, Gusta og Olaf, som deretter i 1900 overførte huset til Gustas barn: Anders, Ole, Gustav og Bertha Hoem. Huset ble solgt ut av familien etter at Gustas mann Ingebrigt Hoem døde i 1936. Huset er omtalt i boken 'En slektshistorisk vandring fra 1600 til vår tid' av Birgit Hoem.»

Det første Grand Hotell

Etter en alvorlig økonomisk krise i

Det første Grand Hotell Etter en alvorlig økonomisk krise i 1880 årene var byen nå atter preget av fremgang og optimisme. Byen hadde på denne tid en befolkning på 11 til 12000 innbyggere. Det var nå behov for et nytt standmessig hotell for reiselivsnæringen, foretningsfolk samt byens egen befolkning. Gustav W. Dahl som var født i Trondheim i 1863, der han i første halvpart av 1890 årene hadde arbeidet som hotelltjener blant annet ved Grand Hotell cafe. At han ville prøve seg på hotelldrift i Kristiansund skyldes nok mye hans kone som var fra Kristiansund, og gjennom henne var blitt kjent med byen. Dette ledet til at i første halvpart av 1890-årene ble det oppført et boligkompleks på tomten til den gamle Prestegården, og som hadde fasade mot Torvet og Bernstorffstedet. Det var Stadskonduktør Hagbart Brinchmann som var byggherre og eier av bygget, hvor Grand Hotell etablerte seg i. Mai 1895 kunne man lese i en annonse i to av byens aviser at byens Grand Hotell åpner dørene 1. juni 1895, og annonsen var signert hotellets eier Gustav W. Dahl. Hotellet hadde 30 værelser, og foruten gjesterom hadde det udpakningsværelser, en elegant Salon, Læseværelse og Spisesal. Driften av hotellet ser ut til å ha godt bra, for i 1897 etablerte Gustav W. Dahl seg som restauratør på Øvre Bakklandet i Trondheim. Dette kjøpet ble fulgt opp av et nytt kjøp våren 1900, da han også kjøpte Trondheims Grand Hotell. Ettersom Gustav W. Dahl nå hadde satset så hardt i Trondheim ble det behov for en ny innehaver for Grand Hotell i Kristiansund. 20. november 1900 kunne man da også lese i avisen i Kristiansund at nye lederen for hotellet nå var Nils Nilsen. Nils Nilsen var født i Sand i Ryfylke i 1869. Han hadde vært reisefører og tolk for den britiske godseier og vinkongen Fleetwood Sandeman og gjennom hans reiser gjennom flere europeiske land, hadde fått et inngående kjennskap til hotelldrift. På det tidspunkt han tok over driften av hotellet var han faktor ved Sandemans gård Gulla i Surnadal. Trolig fikk Nils Nilsen også økonomisk støtte fra sin arbeidsgiver til å kjøpe hotellet. En av forandringene Nils Nilsen gjorde ved hotellet var å installere hustelefon på alle rom. En av de større begivenhetene hotellet opplevde var å være vertskap for kongefamilien på dens kroningsferd den 18. juni 1906. Nils Nilsen sørget først for en bedre borgermiddag i gymnastikksalen og i andre rom ved Enggatens skole. Hans Majestet Kong Haakon VII overnattet senere på hotellet, mens Hennes Majestet Dronning Maud overnattet på kongeskipet Heimdal for å få mer ro neste morgen. Morgenen etter ble det arrangert en avskjedsfrokost for kongen, der medlemmer av formannskapet og embetsmenn med fruer deltok. Så i 1899 døde Hagbart Brinchmann som eide bygningen der Grand Hotell holdt til, og hans enke, Laura Susanne Brinchmann (født Øwre) solgte da bygningen til Nils Nilsen våren 1907. Nils Nilsen var nå blitt eier av både hotellet og bygningen. Men så den 8. november 1907 brøt det ut brann i hotellets vedbu. Brannen ble oppdaget av nattevakten, og alarm ble slått. Mer enn 300 mann kom raskt til stede, samt 5 fra sjødampsprøyta, men det ble snart klart at det store trekomplekset ikke kunne reddes. To mennesker mistet livet i brannen. Disse var søstrene Anna og Augusta Sørensen som drev motehandel i første etasje av hotellet. Den flotte trebygningen i utført sveitserstil var nå blitt slukt av flammene. Ikke lenge etter besluttet Nils Nilsen å bygge et nytt hotell på den samme tomten. Arkitekten ble Kristen Tobias Rivertz, og det nye hotellet som ble oppført i jugendstil, stod så ferdig januar 1909. Bildet er publisert i 1902, noe som trolig også er fotoår. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Referanse: En opplevelsens festlabyrint av Egil Husby, side 7 - 16). Nordmøre Museums fotosamling.

Share to