329 results in DigitaltMuseum:

Kolbotn, Hulda og Arne Garborg: Savalen, Tynset

Kolbotn, Hulda og Arne Garborg: Savalen, Tynset

Kolbotn, Hulda og Arne Garborg: Savalen, Tynset

Kolbotn, Hulda og Arne Garborg: Savalen, Tynset

Motrøbygningen

Motrøbygningen

Uppigard Streitlien – som siden midten av 1970-åra har funge

Uppigard Streitlien – som siden midten av 1970-åra har fungert som bygdetun for Folldal i Hedmark – fotografert 25. september 2013. Den delen av anlegget som vises på dette fotografiet ble utviklet av legen Anton Raabe (1889-1959) og hans kone, skuespilleren Tore Segelcke (1901-1979). I 1944 gjorde de avtale om å kjøpe et areal på bakkekammen ovenfor garden til Anton og Maria Streitlien, ei tomt med fantastisk utsikt mot Rondane. De fikk skjøte på eiendommen i 1948, og skal ha hatt innvielsesfest i 1950, men tilflyttinga av antikvariske bygninger fortsatte nesten fram til Raabes død i slutten av dette tiåret. Etter at Folldal kommune overtok anlegget i 1975-76 er det flyttet flere hus til anleggets ytterkanter, men ingen av disse er synlige på dette fotografiet. På bildet ser vi (fra venstre): Ryen-stua fra Folldal, Korsvol-stua fra Dovre, Hol-stua fra Folldal [Holen i Grimsbu] og Kjølhaug-stua fra Alvdal. De to samlerne sørget for at innvendige tak og vegger ble malt i tidsriktige farger. Raabe skal også ha kjøpt en del antikvariske møbler i regionen, men Segelcke fortalte da materialet skulle registreres i slutten av 1970-åra at mye også var innkjøpt via et av de store antikvariatene i Oslo. Raabe og Segelcke samlet bare på våningshus og interiører fra slike bygninger, og de var ikke spesielt opptatte av at samlinga skulle være fra den bygda Uppigard Streitlien lå i. De bygningene som er tilflyttet seinere, og som altså ikke er synlige på dette fotografiet, omfatter flere bygningstyper, alle fra Folldal. Fotografiet er tatt under en ekskursjon Forum for samlingsforvaltning i Hedmark fylkesmuseum arrangerte 25. september 2013.

Uppigard Streitlien – som siden midten av 1970-åra har funge

Uppigard Streitlien – som siden midten av 1970-åra har fungert som bygdetun for Folldal i Hedmark – fotografert 25. september 2013. Den delen av anlegget som vises på dette fotografiet ble utviklet av legen Anton Raabe (1889-1959) og hans kone, skuespilleren Tore Segelcke (1901-1979). I 1944 gjorde de avtale om å kjøpe et areal på bakkekammen ovenfor garden til Anton og Maria Streitlien, ei tomt med fantastisk utsikt mot Rondane. De fikk skjøte på eiendommen i 1948, og skal ha hatt innvielsesfest i 1950, men tilflyttinga av antikvariske bygninger fortsatte nesten fram til Raabes død i slutten av dette tiåret. Etter at Folldal kommune overtok anlegget i 1975-76 er det flyttet flere hus til anleggets ytterkanter, men ingen av disse er synlige på dette fotografiet. På bildet ser vi (fra venstre): Ryen-stua fra Folldal, Korsvol-stua fra Dovre og et hjørne av et eldhus fra Bekken i Folldal, Hol-stua fra Folldal [Holen i Grimsbu]og Kjølhaug-stua fra Alvdal. De to samlerne sørget for at innvendige tak og vegger ble malt i tidsriktige farger. Raabe skal også ha kjøpt en del antikvariske møbler i regionen, men Segelcke fortalte da materialet skulle registreres i slutten av 1970-åra at mye også var innkjøpt via et av de store antikvariatene i Oslo. Raabe og Segelcke samlet bare på våningshus og interiører fra slike bygninger, og de var ikke spesielt opptatte av at alle skulle være fra den bygda Uppigard Streitlien lå i. De bygningene som er tilflyttet seinere, og som altså ikke er synlige på dette fotografiet, omfatter flere bygningstyper, alle fra Folldal. Fotografiet er tatt under en ekskursjon Forum for samlingsforvaltning i Hedmark fylkesmuseum arrangerte 25. september 2013.

Søgardslåven i Tylldalen i Tynset kommune i Hedmark. Denne

Søgardslåven i Tylldalen i Tynset kommune i Hedmark. Denne låven er en laftekonstruksjon med rektangulært grunnplan. Den er delt i tre hovedvolumer, et låverom for tresking i midten med «golv» for stråfôr på hver side. Låvedelen er delt i to etasjeplan. Inngangen til det øvre planet skjedde via ei forholdsvis bred dør med gang- og kjørebru fra gardstunet. Da dette fotografiet ble tatt sto ikke bygningen lenger på sine opprinnelige tufter, og låvebrua var ikke rekonstruert. Vi ser imidlertid utsparinger i veggstokkene der hvor bærebjelkene for brua har ligget an. Vi ser også ei gjenblendet dør til underlåven, samt dører til de to sidegolvene. Taket er tekket med torv med tre- og buskvegetasjon som tyder på at låven har stått uten vedlikehold i mange år. Låven ble gitt som gave til Tylldalen bygdetun av eieren, Toralf Søgård, i 1978. Fire år seinere ble den, som nevnt, flyttet fra sine opprinnelige tufter i tunet på Søgard i Tylldalen. Den står nå i ei skogbevokst helling et par steinkast øst for tunet. Små plater på laftehodene med påmalt merking som viser hvilken vegg og hvilken posisjon i vegglivet stokkene hadde før flyttinga er ennå intakte. Ut fra tømmerbehandlinga kan det se ut til at Søgardslåven er fra første halvdel av 1800-tallet. I forbindelse med flyttinga later det til at det østre golvet er blitt fjernet som en tilpasning til et noe mer skrånende terreng enn den tomta bygningen opprinnelig hadde stått på. I samband med flyttinga er det åpenbart lagt nye golv av kostbar kvalitetsplank, både i låverommet og i det østre golvet. Flyttinga av bygningen skal ha skjedd i samarbeid med distriktskonservatorembetet i Nord-Østerdalen. At låven ble flyttet til ei forholdsvis utilgjengelig tomt på eiendommen den opprinnelig ble bygd på, innebærer at dette er et kulturminne svært få får se. Fotografiet er tatt i samband med ei befaring Forum for samlingsforvaltning i Hedmark fylkesmuseum arrangerte 24. september 2013.

Blokkodden, villmarksmuseum. kølbrennerkoje.

Blokkodden, villmarksmuseum. kølbrennerkoje.

Blokkodden, villmarksmuseum. Dør til kølbrennerkoje.

Blokkodden, villmarksmuseum. Dør til kølbrennerkoje.

Tyndelsrudlåven fra 1700-tallet ved Tyndelsrudtunet i Rødene

Tyndelsrudlåven fra 1700-tallet ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Sommeren 2009 var et restaureringsprosjekt i gang, der låven skulle få nytt halmtak, fotografert mens Norsk Skogmuseum var på befaring til andre lokaliteter i Marker kommune.

Tyndelsrudlåven fra 1700-tallet ved Tyndelsrudtunet i Rødene

Tyndelsrudlåven fra 1700-tallet ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Sommeren 2009 var et restaureringsprosjekt i gang, der låven skulle få nytt halmtak, fotografert mens Norsk Skogmuseum var på befaring til andre lokaliteter i Marker kommune.

Detalj av hamtaket på Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i

Detalj av hamtaket på Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Bygningen er fra 1700-tallet. Sommeren 2009 var et restaureringsprosjekt i gang, der låven skulle få nytt halmtak, fotografert mens Norsk Skogmuseum var på befaring til andre lokaliteter i Marker kommune.

Detalj av Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Byg

Detalj av Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Bygningen er fra 1700-tallet. Sommeren 2009 var et restaureringsprosjekt i gang, der låven skulle få nytt halmtak, fotografert mens Norsk Skogmuseum var på befaring til andre lokaliteter i Marker kommune.

Detalj av hamtaket på Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i

Detalj av hamtaket på Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Bygningen er fra 1700-tallet. Sommeren 2009 var et restaureringsprosjekt i gang, der låven skulle få nytt halmtak, fotografert mens Norsk Skogmuseum var på befaring til andre lokaliteter i Marker kommune.

Tyndelsrudlåven fra 1700-tallet ved Tyndelsrudtunet i Rødene

Tyndelsrudlåven fra 1700-tallet ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Sommeren 2009 var et restaureringsprosjekt i gang, der låven skulle få nytt halmtak, fotografert mens Norsk Skogmuseum var på befaring til andre lokaliteter i Marker kommune.

Detalj av Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Byg

Detalj av Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Bygningen er fra 1700-tallet. Sommeren 2009 var et restaureringsprosjekt i gang, der låven skulle få nytt halmtak, fotografert mens Norsk Skogmuseum var på befaring til andre lokaliteter i Marker kommune.

Detalj av Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Byg

Detalj av Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Bygningen er fra 1700-tallet. Sommeren 2009 var et restaureringsprosjekt i gang, der låven skulle få nytt halmtak, fotografert mens Norsk Skogmuseum var på befaring til andre lokaliteter i Marker kommune.

Detalj av halmtaket på Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i

Detalj av halmtaket på Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Bygningen er fra 1700-tallet. Sommeren 2009 var et restaureringsprosjekt i gang, der låven skulle få nytt halmtak, fotografert mens Norsk Skogmuseum var på befaring til andre lokaliteter i Marker kommune.

Detalj av halmtaket på Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i

Detalj av halmtaket på Tyndelsrudlåven ved Tyndelsrudtunet i Rødenes. Bygningen er fra 1700-tallet. Sommeren 2009 var et restaureringsprosjekt i gang, der låven skulle få nytt halmtak, fotografert mens Norsk Skogmuseum var på befaring til andre lokaliteter i Marker kommune.

Detalj fra vegg på det nordøstre hjørnet av våningshuset på

Detalj fra vegg på det nordøstre hjørnet av våningshuset på klokkergarden Fossum i Elverum. Norsk Skogbruksmuseum (siden 2003 Norsk Skogmuseum) overtok denne eiendommen fra årsskiftet 1962-1963, og de gjenværende bygningene forvaltes nå som en del av museets antikvariske bygningssamling (jfr. SJF-B.0017 – SJF-B.0020). Høsten 2016 innså museets personale at det var råteskader ved eller bak ei trapp som var støpt inntil kjøkkeninngangen, en bordkledd bindingsverkskonstruksjon som var reist inntil den laftete bygningskjernens nordre langvegg. Firmaet Sletten Vøling AS påtok seg restaureringsoppdraget med Ola Svensson som utførende håndverker. Etter at trappa var borte, viste det seg at ikke bare svillbjelken på det nevnte tilbygget, men også svillstokkene i laftekjernen var råteskadde. Nærmest hushjørnet var til og med andrestokken råteskadd. For å kunne skjære ut ødelagte komponenter og erstatte dem med frisk ved, ble noe panelbord i den råteskadde sonen på nordveggen kappet i passende høyde, mens enkeltbord i laftekassa og på østre gavlvegg ble løsnet for at man skulle kunne danne seg et inntrykk av hvor omfattende råteskadene egentlig var. Da dette fotografiet ble tatt var veggen og murkrona klargjort for innlegging av ny «bæring» av frisk furuved.

Detalj fra vegg på det nordøstre hjørnet av våningshuset på

Detalj fra vegg på det nordøstre hjørnet av våningshuset på klokkergarden Fossum i Elverum. Norsk Skogbruksmuseum (siden 2003 Norsk Skogmuseum) overtok denne eiendommen fra årsskiftet 1962-1963, og de gjenværende bygningene forvaltes nå som en del av museets antikvariske bygningssamling (jfr. SJF-B.0017 – SJF-B.0020). Høsten 2016 innså museets personale at det var råteskader ved eller bak ei trapp som var støpt inntil kjøkkeninngangen, en bordkledd bindingsverkskonstruksjon som var reist inntil den laftete bygningskjernens nordre langvegg. Firmaet Sletten Vøling AS påtok seg restaureringsoppdraget med Ola Svensson som utførende håndverker. Etter at trappa var borte, viste det seg at ikke bare svillbjelken på det nevnte tilbygget, men også svillstokkene i laftekjernen var råteskadde. Nærmest hushjørnet var til og med andrestokken råteskadd. For å kunne skjære ut ødelagte komponenter og erstatte dem med frisk ved, ble noe panelbord i den råteskadde sonen på nordveggen kappet i passende høyde, mens enkeltbord i laftekassa og på østre gavlvegg ble løsnet for at man skulle kunne danne seg et inntrykk av hvor omfattende råteskadene egentlig var. Da dette fotografiet ble tatt var veggen og murkrona klargjort for innlegging av ny «bæring» av frisk furuved.