![Våningshuset på eiendommen Nordby i Hedrum, nå en del av Lar]()
Våningshuset på eiendommen Nordby i Hedrum, nå en del av Larvik kommune i Vestfold. Dette er et i Vestfold-sammenheng stort laftet våningshus med utvendig bordkledning. Ytterkledningen er en vertikal under- og overliggerpanel med relativt smale overliggere. Bygningen har todelt inngangsdør på den vestre langveggen, med et elegant rosettvindu over. Framfor døra er det ei trapp av hoggen stein. Over rosettvinduet er det innsatt et sekundært rektangulært vindu som skulle slippe dagslys inn på loftet. Ellers har bygningen smårutete rokokkovinduer som er noe inntrukne i forhold til vegglivet for øvrig. Denne vindustypen gav lys til alle rom i første etasje, men også til enderommene på loftet. Her later det også til å være innsatt sekundære alkovevinduer med litt større, rektangulære glassruter. Bygningen har saltak med to teglsteinsmurte piper. Den er oppført på gråsteinsmur. Nedgangen til kjelleren skjer via en utvendig hals som er plassert ved siden av hovedinngangen.
Nordby er en gammel fullgård, altså en eiendom med stor skatteevne, men den dyrkede marka var fordelt på mange små åkerlapper. Gården ligger ikke langt fra Larvik by, og fra midten av 1600-tallet fikk toller Paul Leth hånd om Nordby. Etter hans død var det andre Larvik-borgere som overtok eiendommen. Det var sannsynligvis få av dem som bodde noe særlig på Nordby. Mye tyder på at eiendommen ble drevet av leide folk, og at gården på ingen måte framsto som noe mønsterbruk. I 1732 kjøpte Larvik-greven, Ferdinand Anton Danneskiold Laurvig, Nordby. Fra da av ble eiendommen i mange år base for betjenter i grevens administrasjon. Den første som flyttet inn var skogfogd Nils Møller. Deretter fulgte proviantforvalter Ferdinand Terkelsen, prokurator Jens Hjelm og amtsforvalter Christian Brag. Bygningen skal være reist for Fredrik Ludvig Fabricius (1731-1786), som var overinspektør i Larvik grevskap, antakelig i 1770-åra. Om hans tilknytning til Nordby skriver bygdebokforfatter Jan W. Krohn-Holm:
«Frederik Ludvig Fabricius, grevskapets overinspektør, fikk grevens tillatelse til å overta Nordby. Fabricius ville flytte fra Bakkane i Brunlanes, hvor jordbruket var godt, men husene dårlige, og foretrakk Nordby, som hadde laksefiske, en sunn egn «og et lykkelig naboskap». Han satte gården i stand, bygget nye hus, forbedret jordveien og gjerdet den inn med steingjerder. Skog var det ikke så meget igjen av på Nordby, den var hugget ut for å skaffe alt det tømmer som gikk med til grev Christian Conrads nye hus på Roligheten. Det måtte derfor kjøpes tømmer til den nye bebyggelsen på Nordby.»
Fabricius bodde på Nordby fram til sin død, og etter den tid ble enka boende på eiendommen. Tømmerfogden Gudbrand Paulsen Rosenberg fikk bygselbrev på Nordby i 1805. Etter hans tid ble eiendommen drevet av forpaktere. I 1863 kjøpte garvermester Andreas Bredoch fra Larvik Nordby. Også han holdt seg med forpaktere. I 1882 fikk daværende forpakter, Lars Iversen fra Seierstad, kjøpt gården. Seinere har hans etterkommere bodd å Nordby. Mye av jordbruksarealet ble nedbygd i 1970-åra. Nå er bare ei 9 dekar stor tomt omkring bygningene i behold. Nåværende eier forholder seg til et kommunalt planverk som fastslår at eksteriøret er bevaringsverdig og ikke bør endres.
Det oppsto litt dramatikk etter at greven kjøpte Nordby i 1732. Den forrige eieren, Jockum Jansøn (Coldevin), hadde nemlig, like før eiendommen ble solgt, gitt Hans Tommesen Bouveng (Bouvin) lov til å hogge bygningstømmer i Nordbyskogen. Grevens tre skogridere oppdaget hogsten, og Bouveng ble stevnet for retten. Hogst på grevens eiendom var strengt forbudt, og straffen kunne bli streng. Bouveng ble imidlertid frifunnet på bytinget 4. mai 1733 fordi hogsten hadde skjedd før grevens skjøte var tinglest og dermed offentliggjort.
