![Klyngetunet på Havrå-gardene på Osterøya i Hordaland fylke.]()
Klyngetunet på Havrå-gardene på Osterøya i Hordaland fylke. Fotografiet er tatt fra et engareal mot bebyggelsen, der løene lå i ytterkant, mot innmarka. Dette var såkalte grindabygde hus med saltak av digre, rektangulære skiferheller. Bygningene sto i skrått terreng, på forholdsvis høye, tørrmurte gråsteinsmurer. Her er det nok særlig veggene som har interessert fotografen. Nederst mot bakken var de delvis kledd med digre skifterheller, som var stilt på høykant. Disse beskyttet bakenforliggende konstruksjoner mot fuktoppslag fra takdrypp og slagregn. Ellers var veggene kledd med flettverk, der kledningsmaterialet greiner av einer (Juniperus communis), på norsk også kalt brisk eller brake. Arkitekten og antikvaren Halvor Vreim (1984-1966) har beskrevet denne bruken av einerkvist – brake – til veggkledning på en måte som også beskriver og forklarer dette fotografiet: «Utenpå stavene i løeveggene festes horisontalt lange reier, «tresteng» med ca. 20 cm avstand. Så begynner fletningen av veggen. Det gjøres ved å stikke briskekvistene nedenfra og oppover, slik at hver kvistlengde blir liggende utenpå to – og innenfor en stang. Kledningen kom, ved at toppene hang nokså sidt, til å danne tre lag – hvorav to utenpå hver stang. En reknet den ikke for å være god ellers. Med øks og hammer blev fletningen efter hvert slått godt sammen. Det var nemlig om å gjøre å få briskenålene til å sitte lengst mulig. For å oppnå dette måtte kledningen pakkes godt. Da blev den tett og sterk. … Riktig utført varer kledningen i 50 til 60 år, altså dobbelt så lenge som almindelig umalt bordkledning gjør i Nordhordland.» Kledningen skiftet imidlertid farge og karakter etter hvert som nålene tørket og falt av, samtidig som barken løsnet og falt av, mens det etablerte seg en vegetasjon av lavarter på treet. Brakekledning ble brukt i områder der det var lite barskog, og dermed knapp tilgang på bygningsvirke, slik det var på deler av Vestlandet. Denne typen kledning ble brukt på opplagshus som gjerne skulle ha den luftinga gisne vegger av einerkvist innebar, men som skulle skjermes noe mot slagregn og vind. Havråtunet.
