![Den gjenoppbygde ankomstpaviljongen «Kongsnæs» i Potsdam i d]()
Den gjenoppbygde ankomstpaviljongen «Kongsnæs» i Potsdam i delstaten Brandenburg, sørvest for Berlin. Bygningen ble tegnet av den norske arkitekten Holm Hansen Munthe (1848-1898) på oppdrag fra keiser Vilhelm II (1859-1941), som var tysk statsoverhode fra 1888 til han måtte abdisere da 1. verdenskrig endte i 1918. Alt fra 1660-tallet var Potsdam residens for den prøyssiske kongefamilien, og også etter at Tyskland i 1871 ble samlet til et keiserdømme fortsatte hoffet å ha tilhold i dette naturskjønne området i nærheten av Berlin. Mye av området hadde parkkarakter, og i Neuen Gartens strandsone mot Jungfernsee i elva Havel var et populært utgangspunkt for båtliv. Her ble det tidlig etablert ei båthavn og en «Matrosen-Station» for personalet som bisto de fornemme menneskene som brukte elva som rekreasjonsmiljø. Da Vilhelm II ble statsoverhode ønsket han å fornye anlegget. Mot slutten av 1800-tallet var det stor interesse for nordisk kultur i Tyskland, og keiseren var absolutt blant dem som delte denne fascinasjonen. Fra 1889 til 1914 var keiseren og hans følge hver sommer på utflukt i norske fjorder med det statseide lystfartøyet Hohenzollern. Kanskje var dette bakgrunnen for at han ønsket å skape noe «norsk» også hjemme i Potsdam. Han engasjerte i hvert fall Holm Hansen Munthe til å tegne en ny ankomsthall ved kaianlegget til det keiserlige dampskipet «Alexandria», et prosjekt som ble realisert i 1891-1892. Deretter, i perioden 1893 til 1895, ble det også bygd bolighus til personalet som fraktet keiserfamilien og deres gjester på Havel og Spree, mellom slottene i Potsdam og Berlin. Også disse bygningene ble reist i tre og fikk et typisk drakestilpreg. Keiseren gav anlegget det norske navnet «Kongsnæs». Etter 1. verdenskrig ble Vilhelm II tvunget til å abdisere, og mesteparten av eiendommene keiserfamilien hadde hatt, ble konfiskerte av den tyske stat. Sjøl flyttet Vilhelm til Nederland. Eiendomsretten til Kongsnes fikk han beholde, men funksjonen som anløpssted for fyrstelige lystbåter opphørte. Derfor ble anlegget utleid til «Kaiserlichen Yacht-Clubs», som brukte Kongsnæs som utgangspunkt for vannsportaktiviteter. Mot slutten av 2. verdenskrig ble også dette området krigsskueplass, og et bombenedslag satte ankomsthallen og bryggeanlegget i brann, mens personalboligene unnslapp. Etter krigen ble området liggende i den militariserte grensesonen mellom Vest-Berlin og DDR. I 1961 ble den kjente «Muren», som skulle hindre østtyskere å ta seg inn i Vest-Berlin, reist langs Schwanenallee, der Kongsnæs ligger. Først etter DDR-statens fall ble det i regi av «Deutsch-Norwegishen Freundschaftgesellschaft» etablert ei gruppe som ble kalt «Projektgruppe Kongsnæs», som arbeidet for restaurering og tilgjengeliggjøring av anlegget. På dette tidspunktet var «Potsdamer Kulturlandschaft» blitt et verneområde med UNESCO-beskyttelse. I 2006 bestemte lokalpolitikerne i Potsdam seg for å selge Kongsnæs. Dette var imidlertid et område som ikke kunne overlates til hvem som helst for hvilken som helst bruk. I 2009 fikk juveleren Michael Linckersdorff skjøte på eiendommen. Han ville gjenoppføre ankomsthallen etter Holm Hansen Munthes tegninger og innrede huset til restaurant med plass til 60 gjester innendørs og ytterligere drøyt 30 på en innglasset veranda. Kjøkken, toaletter og lagerrom ble plassert i en tilstøtende økonomibygning, som ble reist i kontrasterende funkisstil. Forslaget vakte bestyrtelse i et pengesterkt nabolag, der beboerne fryktet støy fra virksomheten, men Linckersdorff vant fram med sin idé. Restaurantanlegget ble innviet våren 2018. Samtidig foregikk det restaureringsarbeid også på 1890-tallsboligene på den andre sida av Schwanenallee. Dette fotografiet er tatt like før Kongsnæs var ferdig gjenoppbygd. Portalen i forgrunnen ble levert av et snekkerverksted i Kaupanger i Sogn. Også den er bygd etter Holm Hansen Munthes tegninger.
