3 results in DigitaltMuseum:

Den danske arkitekten Jørgen Gerhard Løsers (1777-1829) akva

Den danske arkitekten Jørgen Gerhard Løsers (1777-1829) akvarell som viser «Facaden af et Fjøs til 200 Kjøer m.m.» og «Profil af Fjøset», tegninger som ble laget på oppdrag fra grev Herman Wedel Jarlsberg med tanke på Jarlsberg hovedgård i Sem i Vestfold, antakelig i 1812. Umiddelbart før Løser og Wedel Jarlsberg begynte å arbeide med å gjenoppbygge denne herregården fantes det bare et lite fjøs, med plass til de få kyrene forvalteren og inspektøren til forrige greve, som bodde utenlands, holdt med sikte på å skaffe mjølk og kjøtt til egne hushold. Men grev Herman ville nyttiggjøre seg Jarlsbergs fruktbare jord. Han ville gjøre Jarlsberg til et mønsterbruk i tråd med samtidas offensive holdning til utvikling av landbruket. Greven ansatte den agrarfaglige pioneren Jacob Sverdrup (1771-1841) som bestyrer. Tegninga viser et langt murhus i en etasje med et forholdsvis høyt valmtak. Arkitekten Guthorm Kavli (1917-1995) skriver i boka «Jarlsberg – en norsk grevelig residens» (1983) at «… store ubrutte veggflater som, sammen med det høye svakt utsveifete taket, gir et inntrykk av tung monumentalitet. Den èn-etasjes bygningen skulle ha murvegger av teglsten. Slik ble den da også reist, men oppå disse murene ble det seinere bygd en annen etasje i bindingsverk, slik tegningen anviste og med stående panel som kledning. Slik ser vi bygningen i dag med en flott låvebru på hver fløy som fører inn på høyloftet.» Snittegninga over fasaderisset viser hvordan kyrne skulle plasseres på fire rekker med hodene vendt mot hverandre fra hver sine sider av to fôrganger.

Bygningstegning fra Jarlsberg hovedgård i Sem, nå i Tønsberg

Bygningstegning fra Jarlsberg hovedgård i Sem, nå i Tønsberg kommune i Vestfold. Tegninga er utført av den danskfødte arkitekten Jørgen Gerhard Løser (1777-1829), som i 1809 flyttet til Norge, der han fra først av arbeidet for forretningsmannen og politikeren Carsten Anker (1747-1824). Oppdragsgiveren på Jarlsberg var [Johan Caspar] Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840), som overtok hovedgården og det som ennå gjensto av grevelige rettigheter i 1811. På dette tidspunktet var den gamle hovedbygningen preget av at Wedel-familien, som bodde i Danmark, bare hadde vært på sporadiske besøk i sitt norske grevskap, og følgelig ikke hadde brukt nevneverdige ressurser på vedlikehold av sin norske representasjonsbolig. Herman Wedel Jarlsberg, som hadde sitt embete i Kristiania og bodde på Bogstad i Bærum, valgte å gjenreise hovedgården, blant annet ved å bygge om og utvide hovedbygningen slik at den framsto som et staselig empireanlegg. Denne plantegninga, som er flankert av to snittegninger, kan ha vært ei oppmålingstegning som skulle danne utgangspunkt for Løsers planlegging av nyanlegget.

Fasaderiss og plantegning for hovedbygningen på Jarlsberg ho

Fasaderiss og plantegning for hovedbygningen på Jarlsberg hovedgård i Sem – nåværende Tønsberg kommune – i Vestfold. Denne representasjonsboligen – reist for grevefamilier som stort sett bodde i Danmark – ble reist i 1699. Da [Johan Caspar] Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840) overtok eiendommen og det som ennå gjensto av grevelige rettigheter i 1811 var den gamle bygningen preget av å ha vært vanskjøttet og følgelig sterkt nedslitt. Grev Herman engasjerte den danske arkitekten Jørgen Gerhard Løser (1777-1829) i oppdrag å lage planer for ombygging og restaurering. Dette skal ha vært hans første forslag fra 1811 til hvordan hovedbygningen kunne formes. Løser gav langveggene mot nord og sør et symmetrisk preg med såkalte «midtrisalitter», framskutte partier som ble kronet med triangulære gavler, frontispiser. «Gavlen bæres av seks joniske søyler som strekker seg over annen og tredje etasje. Vinduene i den høye Riddersalen er buet, et arkitektonisk grep som er med på å fremheve midtpartiet», skrev Anne Merete Knudsen i en artikkel om bygningen fra 2014. Den er oppført i mur, dels av naturstein, dels av tegl, og fikk valmtak med en liten svai nederst, og den ble kalkpusset og malt i en okergul farge. Hovedfløyen, som vises på denne tegninga skal være cirka 54 meter lang og 14 meter bred. Stilpreget karakteriseres som empire. Løser arbeidet også med interiøret i representasjonsrommene, der særlig den såkalte «Kolonnesalen» med sine rekker av doriske søyler har vakt mye beundring.