Søkke. Mulig fiskesøkke av kleberholdig fylittskifer. Stykket er ...

Øks. Fragment av liten trinnøks av grønnstein. Nakke- og eggparti...

Øks. Liten trinnøks av grønnstein med flatovalt tverrsnitt, og av...

Pilspiss. Hjerteformet, overflateretusjert pilspiss av flint, med...

Kjerne. af) To mikroflekkekjerner av flint (håndtakskjerner). H. ...

Øks. y) Skiveøks av flint. L. 52 mm, br. v/eggen 44 mm, t. 14 mm....

Søkke. e) Fiskesøkke av kleberstein. Formen er oval med omløpende...

Søkke. z) Fiskesøkke av kleberstein med omløpende fure. L. 30 mm,...

slagg

1 fragment slagg. Vekt: 30,2 g.

prøve, kull

7 prøver, kull. To av prøvene ble vedartbestemte og radiologisk daterte. Deler av prøvene ble forbrukt ved analyse. PK9653, vekt 0,8 g. Prøven ble vedartbestemt til 8 bjørk, 2 einer og radiologisk datert til 1010 ± 32 BP, kal. 985-1040 e.Kr. (Ua-50896). Fra fotgrøft 2, nedgravning A850. PK9652, vekt 0,3 g. Prøven ble vedartbestemt til 10 furu og radiologisk datert til 8648 ± 57 BP, kal. 7720-7590 f.Kr. (Ua-50895). Fra kokegrop A1091. Ikke analyserte prøver: PK9790, vekt 2,2 g. Fra fotgrøft 2, nedgravning A598. PK9791, vekt 0,5 g. Fra fotgrøft 2, nedgravning A598. PK9792, vekt 0,6 g. Fra fotgrøft 2, nedgravning A715. PK9793, vekt 0,3 g. Fra fotgrøft 2, nedgravning A715. Fra makroprøve PM9793. PK9651, vekt 0,2 g. Fra kokegrop A1083.

bein, brente

12 fragmenter av bein, brente. Vekt: 0,5 g. Beina ble bestemt til pattedyr.

bein, brente

22 fragmenter av bein, brente. Vekt: 1,9 g. Beina ble bestemt til hundedyr/rev? og pattedyr.

Kjerne

ah) Tre uregelmessige mikroflekkekjerner av flint hvorav en er skjørbrent og foreligger i tre frag. Største kjerne h. 42 mm, br. 24 mm, vekt 19,7 g, minste kjerne h. 15 mm, br. 16 mm, vekt 3,3 g. (Fnr. 74, 162, 174.)

Mikroflekke

at) En mikroflekke av kvarts og fem fragmenter herav. Den hele mikroflekken måler l. 19 mm, br. 6 mm, t. 2 mm, minste fragment l. 7 mm, br. 6 mm, t. 2 mm. (Fnr. 91, 150, 152, 160.)

Bein

t) Ni brente bein. Samlet vekt 1,2 g. (Fnr. 6, 10, 27, 30, 31, 33, 58.)

Flekke

Syv flekkeredskap med enderetusj av flint. Ett 12 mm langt proksimalfragment av en mikroflekke med fin enderetusj langs den distale tverrenden som står 90 º på tvers av langsidekantene. Det er kraftige bruksspor på flekkens dorsalside i form av avskallinger i flekkeryggen. Brukssporene går ca 3 mm inn fra den retusjerte kanten i flekkens lengderetning (fnr. 166). Ett 13 mm langt proksimalfragment av en smalflekke med fin enderetusj langs den distale tverrenden som står ca 90 º på tvers av langsidekantene. Det er kraftige bruksspor på flekkens dorsalside i form av avskallinger i flekkeryggen. Brukssporene går ca 5 mm inn fra den retusjerte kanten i flekkens lengderetning (fnr. 208). Ett 13 mm langt proksimalfragment av en mikroflekke med fin enderetusj langs den distale tverrenden som står ca 90 º på tvers av langsidekantene. Det er kraftige bruksspor på flekkens dorsalside i form av en avskalling i flekkeryggen. Brukssporene går ca 2 mm inn fra den retusjerte kanten i flekkens lengderetning (fnr. 219). Ett 23 mm langt proksimalfragment av en makroflekke med fin enderetusj langs den distale tverrenden som står ca 90 º på tvers av langsidekantene. Det er bruksspor på flekkens dorsalside i form av en eller to avskallinger i flekkeryggen. Brukssporene går inn fra den retusjerte kanten i flekkens lengderetning (fnr. 263). Ett 20 mm langt midtfragment av en smalflekke med fin enderetusj langs den ene tverrenden som står ca 90 º på tvers av langsidekantene. Det er bruksspor på flekkens dorsalside i form av en avskalling i flekkeryggen. Brukssporene går ca 1 mm inn fra den retusjerte kanten i flekkens lengderetning (fnr. 327). Ett 13 mm langt proksimalfragment av en smalflekke med fin enderetusj langs den distale tverrenden som står ca 90 º på tvers av langsidekantene (fnr. 350). En er ett distalfragment av smalflekke med fin retusj i bruddet på tvers av langsidene (fnr. 219). St. l. 12-23 mm, st. br. 8-13 mm, st. t. 2-3 mm.

Mikroflekke

To mikroflekker med bruksspor av flint. Begge er midtfragmenter. Det ene har bruksspor langs den ene langsidekanten, den andre langs begge langsidekantene. St. l. 12 mm, st. br. 8 mm, st. t. 2 mm. (Fnr. 213, 496.)

Kjernesideavslag

Femten kjernesideavslag av flint. Tre er vannrullet, to er brent og ett er frostsprengt. To av avslagene er mest sannsynlig slått fra koniske mikroflekkekjerner. St. l. 31 mm, st. br. 49 mm, st. t. 16 mm. (Fnr. 132, 159, 176, 186, 192, 217, 230, 273, 332, 357, 370, 393, 414, 496, 608.)

Avslag

Femten smalflekkelignende avslag av flint. Tretten hele, ett midtfragment og ett proksimalfragment. Tre er vannrullet og ett er brent. St. l. 40 mm, st. br. 12 mm, st. t. 6 mm. (Fnr. 233, 241, 245, 258, 294, 297, 299, 332, 344, 351, 366, 442, 454, 576.)

Stikkel

Åtte kantstikler av flint. To er vannrullet. En er laget av et midtfragment av mikroflekke (fnr. 321). En er tilvirket på et proximalfragment av en flekke, langs den ene sidekanten, slått fra brudd over flekkens bredside. Flekkens andre sidekant har bruksspor (fnr. 78). En er laget av proksimalfragment av en mikroryggflekke (fnr. 489). En er laget av et flekkelignende avslag. Avspaltningen som danner stikkelen er slått langs avslagets sidekant fra brudd i proksimalenden (fnr. 186). To er kantstikler på avslag med flere stikkelavspaltninger i samme stikkelbrudd (fnr. 117, 212). En er en dobbel kantstikkel tilvirket på et avslag. Den har stikkelavspaltninger slått parallelt fra brudd langs begge sidekantene (fnr. 461). En er en multistikkel tilvirket på et kjernesideavslag med to stikkelavspaltninger. Den ene stikkelen er dannet med en avspaltning langs avslagets sidekant fra restene etter kjernens plattform. Den andre stikkelen er tilvirket langs avslagets andre sidekant fra brudd i distalenden (fnr. 182). St. l. 14-45 mm, st. br. 7-44 mm, st. t. 1-25 mm.