DigitaltMuseum

Sverd

Tveegget jernsverd med opprullet klinge, godt bevart, med blodrefill. Hjaltet er av Jan Petersens Q-type, Vikingesverd fig. 111. Underhjaltet krummet, med eliptisk lengdesnitt, største høyde ved endene. Lengde 14 cm, høyde 1,4 - 1,6 cm, tykkelse 2,6 cm. Overhjaltet er kort og rett, også med eliptisk lengdesnitt. Lengde 8 cm, høyde 1,8 cm, tykkelse 2,2 cm. Avstand mellom hjaltene 10 cm. SM.2687-88 er funnet samlet på en åker i en kiste av tynne steinheller. I nærheten flere gravhauger. Her stod også en runestein, som i 1864 ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling, C.3497, se Norges innskrifter med de yngre runer, bind II, s. 214 ff. Runeinnskriften er av kristen karakter, men synes å ha stått på et hedensk gravminne, Glomshaugen. Den dateres til midten av 12. årh., mens vårt funn helst hører hjemme i midten av 10. årh., men også kan være senere, gå ned i 11. årh.

Celt

Celt av jern, av form som Jan Petersen: Vikingtidens redskaper, fig.95. Stykket er noe forrustet, men synes å ha hatt helt lukket fal. Bladet er jevnt svinget, eggen buet. Disse saker (SM.1219-24 + 1712) skal være funnet samlet på stranden av Fjellvannet. Kan muligens stamme fra grav, skjønt typene er noe blandet, med eldre og yngre saker. Sverdene hører f.eks. hjemme i 9. årh., men kan være noe yngre, øksa 1221 tilhører yngre vikingtid, men kan gå tilbake til 950, og øksa 1222 tilhører 9. årh., helst siste del, men kan gå ned i 10. årh. Spydspissen tilhører 10. årh., helst siste del, men skjoldbulen hører hjemme i tidsrommet 850-950 e.Kr. En samlet datering skulle da ligge omkring 950 e.Kr. (Jens Storm Munch, 1952)

Hekletinner

35 Hekletinner - til linhekle. SM.2687-2688: Funnet samlet på en åker i en kiste av tynne steinheller. I nærheten flere gravhauger. Her sto også en runestein, som i 1864 ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling, C.3497, se Norges Innskrifter med de yngre runer, bind II, s. 214 ff. Runeinnskriften er av kristen karakter, men synes å ha stått på et hedensk gravminne, Glomshaugen. Den dateres til midten av 12. årh., mens vårt funn helst hører hjemme i midten av 10. årh., men kan også være senere, gå ned i 11. årh.

Hestesko

Halvdelen av en hestesko, med hovsiden flat og den andre siden svakt hvelvet. Sømhullene rektangulære, videre mangler skoen brodd. Dette stykket hører antagelig ikke med til det opprinnelige gravgods. SM.2687-2688: Funnet samlet på en åker i en kiste av tynne steinheller. I nærheten flere gravhauger. Her sto også en runestein, som i 1864 ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling, C.3497, se Norges Innskrifter med de yngre runer, bind II, s. 214 ff. Runeinnskriften er av kristen karakter, men synes å ha stått på et hedensk gravminne, Glomshaugen. Den dateres til midten av 12. årh., mens vårt funn helst hører hjemme i midten av 10. årh., men kan også være senere, gå ned i 11. årh.

Ring

Jernring til uvisst bruk, dannet av en jernten med rundt tverrsnitt, ombøyet i den ene enden til et rundt hull, således at den frie enden er surret to ganger rundt tenen. I andre enden har den påklinket et flatt firkantet jernstykke med innbuede sider, nærmest stjerneformet. SM.2687-2688: Funnet samlet på en åker i en kiste av tynne steinheller. I nærheten flere gravhauger. Her sto også en runestein, som i 1864 ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling, C.3497, se Norges Innskrifter med de yngre runer, bind II, s. 214 ff. Runeinnskriften er av kristen karakter, men synes å ha stått på et hedensk gravminne, Glomshaugen. Den dateres til midten av 12. årh., mens vårt funn helst hører hjemme i midten av 10. årh., men kan også være senere, gå ned i 11. årh.

Øks

Øks av jern som Jan Petersen: 1.c. fig. 42, med mere utsvinget blad nedentil, og derfor skjev egg. Skaftflikene jevnt tilspisset, noe lenger på den ene siden. Øksa er godt bevart. Hammeren er 3,5 x 3 cm. SM.2687-2688: Funnet samlet på en åker i en kiste av tynne steinheller. I nærheten flere gravhauger. Her sto også en runestein, som i 1864 ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling, C.3497, se Norges Innskrifter med de yngre runer, bind II, s. 214 ff. Runeinnskriften er av kristen karakter, men synes å ha stått på et hedensk gravminne, Glomshaugen. Den dateres til midten av 12. årh., mens vårt funn helst hører hjemme i midten av 10. årh., men kan også være senere, gå ned i 11. årh. (J. S. Munch 1950)

Munnbitt

Fra protokollen: Tre munnbitt av jern, to av disse er av samme type som Rygh 567, men enkel sammenknytning i bittet og forholdsvis store flate ringer. Det ene bisselet er stort, ringene måler 8,5 cm og 6,5 cm i tverrmål og selve bittet er 14 cm langt, de to deler er like lange. Det andre bissel er mindre, med begge ringenes diameter er 6 cm, og bittets to deler er litt ulike, lengde 4,5 cm og 7 cm. Det tredje bissel er et stangbissel, omtrent som Jan Petersen: Vikingetidens redskaper, fig.17, men uten fortykning i stangendene, disse er tvert overskåret. Lengde er 11 cm. Selve bittet er helt, ikke delt, som Jan Petersen: 1.c. fig.11. Lengde 13,2 cm. SM.2687-2688: Funnet samlet på en åker i en kiste av tynne steinheller. I nærheten flere gravhauger. Her sto også en runestein, som i 1864 ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling, C.3497, se Norges Innskrifter med de yngre runer, bind II, s. 214 ff. Runeinnskriften er av kristen karakter, men synes å ha stått på et hedensk gravminne, Glomshaugen. Den dateres til midten av 12. årh., mens vårt funn helst hører hjemme i midten av 10. årh., men kan også være senere, gå ned i 11. årh.

Skjoldbule

Fra protokollen: Skjoldbule av jern, som Rygh 562, men ikke fullt så lav, nærmere kjegleformet. Bulen er en del forrustet og noe defekt, særlig på den ene siden. SM.2687-2688: Funnet samlet på en åker i en kiste av tynne steinheller. I nærheten flere gravhauger. Her sto også en runestein, som i 1864 ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling, C.3497, se Norges Innskrifter med de yngre runer, bind II, s. 214 ff. Runeinnskriften er av kristen karakter, men synes å ha stått på et hedensk gravminne, Glomshaugen. Den dateres til midten av 12. årh., mens vårt funn helst hører hjemme i midten av 10. årh., men kan også være senere, gå ned i 11. årh.

Pilspiss

Fem pilspisser av jern, derav tre som Rygh 539, helt typiske, lengde og bredde h.h.v. 13,5 cm og 1,6 cm, 13 og 1,6 cm, 11,5 cm og 1,5 cm. Godt bevart. Den fjerde spissen er sterkt forrustet, og mangler tangen, men bladet har form som Rygh 539. Lengde 9 cm, bredde 2 cm. Den siste pilespissen er noe forrustet og en del defekt, av form som Rygh 551, med kløftet odd, men mangler den ene oddspissen. Lengde 12 cm, bredde 2 cm. SM.2687-2688: Funnet samlet på en åker i en kiste av tynne steinheller. I nærheten flere gravhauger. Her sto også en runestein, som i 1864 ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling, C.3497, se Norges Innskrifter med de yngre runer, bind II, s. 214 ff. Runeinnskriften er av kristen karakter, men synes å ha stått på et hedensk gravminne, Glomshaugen. Den dateres til midten av 12. årh., mens vårt funn helst hører hjemme i midten av 10. årh., men kan også være senere, gå ned i 11. årh.

Øks

Øks av jern, som Jan Petersen: 1.c. fig.38. Slank og fin øks, godt bevart, uten fasettert hals, som ikke skiller seg vesentlig ut fra typeeksemplaret. Hammeren er rektangulær 3,5x4 cm. TGM-SM.1219-24 og 1712: Disse saker skal være funnet samlet på stranden av Fjellvannet. Kan muligens stamme fra samme grav, skjønt typene er noe blandet, med eldre og yngre saker. Sverdene Hører feks. hjemme i det 9. årh, men kan være noe yngre, øksa 1221 tilhører yngre vikingtid, men kan gå tilbake til 950, og øksa 1222 tilhører 9. årh, helst siste del, men kan gå ned i 10. årh. Spydspissen tilhører 10. årh, helst siste del, men skjoldbulen hører hjemme i tidsrommet 850-950. En samlet datering skulle da ligge omkring 950 e.Kr.

Sverd

Tveegget sverd av jern, med en klinge av form som R. 491, noe forrustet, men likevel bra bevart. Lengde 76 cm, bredde 3,5-4 cm, altså noe smalt. Hjaltet er noe defekt, med kavlen bøyd og brukket, men tilhører type H, Jan Petersen: 1.c.fig.79, eller R.494. Underhjaltet er svært tykt og helt jevnt høyt, helt rett, med spisst-eliptisk tverrsnitt. Høydesidene er helt rette. Orneringen med innlagte forgylte tråder kan skimtes enkelte steder. Lengde 9,7 cm, høyde 1,8 cm, og tykkelse 2,7 cm. Overhjaltet er kortere, men har samme form og ornering. Lengde 8 cm, høyde 1,5 cm, tykkelse 3,3 cm. Knappen er tresidet med samme grunnflate som overhjaltet og ryggete kanter. Her kan nå ikke sees spor etter ornering. Den er festet til overhjaltet med to nagler, og forligger nå løs. Lengde 8 cm, tykkelse 3 cm, høyde 3 cm. TGM-SM.1219-24+1712: Disse saker skal være funnet samlet på stranden av Fjellvannet. Kan muligens stamme fra samme grav, skjønt typene er noe blandet, med eldre og yngre saker. Sverdene Hører feks. hjemme i det 9. årh, men kan være noe yngre, øksa 1221 tilhører yngre vikingtid, men kan gå tilbake til 950, og øksa 1222 tilhører 9. årh, helst siste del, men kan gå ned i 10. årh. Spydspissen tilhører 10. årh, helst siste del, men skjoldbulen hører hjemme i tidsrommet 850-950. En samlet datering skulle da ligge omkring 950 e.Kr.

Øks

Økseblad av jern, som Jan Petersen: 1.c. fig. 43, altså type L. Bladet er dog lit utsvinget og har helt rett egg, som Jan Petersen 1.c. fig 40. Skaftflikene er brede og korte, rett avskårne i endene, noe lenger på den ene siden enn den andre. Øksa er ganske godt bevart. Hammeren er kvadratisk 4x4 cm. TGM-SM.1219-24 og 1712: Disse saker skal være funnet samlet på stranden av Fjellvannet. Kan muligens stamme fra samme grav, skjønt typene er noe blandet, med eldre og yngre saker. Sverdene Hører feks. hjemme i det 9. årh, men kan være noe yngre, øksa 1221 tilhører yngre vikingtid, men kan gå tilbake til 950, og øksa 1222 tilhører 9. årh, helst siste del, men kan gå ned i 10. årh. Spydspissen tilhører 10. årh, helst siste del, men skjoldbulen hører hjemme i tidsrommet 850-950. En samlet datering skulle da ligge omkring 950 e.Kr.

Sverd

Tveegget sverd av uviss type. Klingen foreligger i to deler, men i hele sin lengde, og er godt bevart med tydelig blodrefill. Lengde 77 cm, bredden størst ved hjaltet 5,5 cm, jevnt avtagende mot odden. Hjaltet er noe defekt, idet knappen mangler. Underhjaltet er tykt, med rett overside og svakt krummet underside, således at endene blir høyere samtidig som hjaltet har spissovalt lengdesnitt. Lengde 10 cm, høyde på midten 1,1 cm, ved endene 1,5 cm. Tykkelse på midten 1,7 cm. Overhjaltet er bredere, kortere og helt rett med spissovalt lengdesnitt. Lengde 6,5 cm, høyde og tykkelse1,5 cm. På overhjaltet sees spor etter to nagler som har festet knappen. det sannsynlige er vel at sverdet tilhører type H, Jan Petersen: Vikingesverd, fig. 79, selv om hjaltenes høyresider bare er svakt rygget, og hjaltene mangler den karakteristiske strekornering. Bemerk feks. at knappen er festet med nagler til overhjaltet. TGM-SM.1219-24+1712: Disse saker skal være funnet samlet på stranden av Fjellvannet. Kan muligens stamme fra samme grav, skjønt typene er noe blandet, med eldre og yngre saker. Sverdene Hører feks. hjemme i det 9. årh, men kan være noe yngre, øksa 1221 tilhører yngre vikingtid, men kan gå tilbake til 950, og øksa 1222 tilhører 9. årh, helst siste del, men kan gå ned i 10. årh. Spydspissen tilhører 10. årh, helst siste del, men skjoldbulen hører hjemme i tidsrommet 850-950. En samlet datering skulle da ligge omkring 950 e.Kr.