1,100 results in DigitaltMuseum:

Slede

Spisslede med løst seteskrin. Sidestykker og bakstykke er helt og uten åpning. Beslag langs kanten hele veien rundt. Under er bærebolt og meier forsterket med beslag. Beslag på yttersiden av meiene. Skvettskjerm av lær, nå bare en rest av læret igjen. I front er det en krone i messing. Har neppe vært en figur, som en på enkelte andre steder kan se mangler. Seteskrinet har lås, men nøkkel mangler. Det er løst og tas ut. Uten bunn. Det har vært festet med nagler. 4 beslag på her side av skrinet. På sidestykkene bak er det treplugger på yttersiden og jernplugger på innersiden. Bortsett fra fronten, som er terracottarød, er utsiden på hele sleden malt hvit. Dette gjelder også på meiene. På innsiden og på seteskriner er det terracottarød maling, inkludert på innsiden av meiene. Frontsykke og sidestykker er festet sammen med jernbeslag. DEKOR. Rokokkodekor med musligemotiv; rokokkofatning med rygg- og setedeler føyet sammen. Fronten er bred og slutter av med en skvettskjerm som på sleder med empirefatning. Sleder med rokokkofatning var mest vanlig i perioden 1775 -1800; sleder med empirefatning var mye brukt 1800-1850. Slede med empirefatning se også LBY0192 Prikker i skurden brukt som dekorelement på rygglen. Samme element var mye brukt av Estin Guttormsen Kjørrn, Heidal (1727-1805). Dekor på sidestykker: blomster og bladdekor i gullfarge og grønn dekor. Bak på setet er det skjell med blomsterdekor. På setets tre yttersider finner vi også mørkegrå maling som fremstår som skissetegninger: Høyre og venstre side: Engel som skriver i bok. Bak: Tre barn og blomsterranker rundt. Perlerad på bærestykke, med skurddekor øverst. På sidene er det dekor med ranker i gull og musling, skjell i front på sidene. På sidestykkene og bakstykke er det perforert tre/hulldekor i samband med skurddekor.

Skrin

Løst, malt reiseskrin av tre for spisslede. Brukt som kombinert sledesete og reiseskrin. Løst sledesete er et konstruksjonselement lånt fra sleder med barokkfatning. Hører til slede VHV1288 fra perioden ca. 1775 - 1810; skrinet antakelig fra samme periode. Bakstykket er svakt innoverbuet, formet etter tilsvarende kurve på slederygglen. Skrinet har hatt nøkkelhullslås; lokk med to sidelister og kantbeslag; bunn av tre festet med spiker. Lokket har to hengselbelsag festet dels på utsiden av bakstykket dels på innsiden av lokk; skrinsider blir holdt sammen av kantbeslag. Alle beslag festet med små jernnagler. Ingen dekor.

Skrin

Reiseskrin i furu med ett rom. Defekt nøkkelhullslås. Skrinsider forsterket og holdt sammen med hjørnekantbeslag. Beslag har opprinnelig vært festet under skrinbunn; festet under bunn er nå borte antakelig som følge av slitasje og korrosjon. Lokk og bunn av to bord. Lokket er hengslet med to hengselbeslag på innsiden og to på utsiden av bakstykket. Bunn festet til skrinramme med trenagler. Lokk forsterket med jernbeslag langs og rundt alle kanter og henover midten; 2 sidelister. Jernbeslag midt på høyre og venstre side og front. Alle beslag festet med små jernnagler. Handtak mangler på høyre og venstre side. Sider, front- og bakstykke malt i blått, svært falmet. På lokket er bare noen få rester av blå og rødbrun maling bevart. DEKOR. Ingen dekor. Den gråblå bunnmalingen var vanlig i siste halvdel på 1700-tallet. Relatert bunnfarge LBY0152. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullslås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

Reiseskrin og sledesete i ett. Hører til slede LBY0189. Kantbeslag av jern på lokk, front og bak. Nøkkehullås med jernbeslag rundt. Lokket er hengslet og har 2 hengselbeslag nedover skrinet sin bakside. Bunn er festet til skrinramme med 11 treplugger. Treverket er malt i en blågrønn farge med mye slitasje på lokk og front, men stort sett intakt og uten falming på sideflater og bakflate. Beslag er malt i terrakottarød farge med sterk slitasje og falming på front- og baksidebeslag. Kan antakelig dateres til 1775-1810 som relatert slede LBY0189. DEKOR. Ingen dekor.

Skrin

Reiseskrin og sledesete i ett. Hører til slede LBY0192. Kantbeslag av metall front og bak. Nøkkehullås med metallbeslag rundt. Låsbeslag på underside av lokk. Lokk er satt sammen av 2 bord med hengsel. Bakre halvdel av lokk er opprinnelig festet til skrinrammen med 7 treplugger. Tre og beslag malt terrakottarød, lett til sterkt falmet og helt borte på lokk/sete.

Skrin

Reiseskrin og sledesete i ett. Hører til slede LBY0192. Kantbeslag av metall front og bak. Nøkkehullås med metallbeslag rundt. Lokk er satt sammen av 2 bord med hengsel. Tre og beslag malt terrakottarød, lett til sterkt falmet og helt borte på lokk/sete. DEKOR. Skåret, enkel bladranke på front. Hører til slede med stiltrekk, LBY 0192, fra empiren.

Skrin

"Grønmala, utifraa farger bladskurd i skilte rutur og rektanglar. Jarna, med brune Kantar. Fraa Bøverdalen, Lom. Attkjøpt fraa Aandalsnes". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Skrinsidene er gjæret sammen og forsterket med utvendige hjørnekantbeslag i jern. To handtak i jern. Front har nøkkelhulslås med nøkkel. Bunnen består av 2 bord festet til skrinrammen med trenagler. Lokket består av 4 bord og 2 sidelister. Lokk, sider og front er vertikalt delt i 2 felt med skurddekor. Lokket har jernbeslag rundt kanter og 1 beslag som deler lokket i 2 felt. Sidene og front har beslag som deler dem i 2 felt samt hjørnekantbeslag. Lokket har innvendig lås- og hengselbeslag. Bakstykket har 2 utvendige hengselbeslag, det ene er festet til skrinbunnen. Merker under skrinbunn fra tidligere beslag. 8 av 9 beslag har intakt feste under skrinbunn. Alle beslag festet med jernnagler. DEKOR: Beslag som deler lokk og sider i felt. Skrinet har to fargelag med rødbrun under den grønnmalte dekoren. Skurd med dypt relieff, dette var vanlig i den første halvdel av «folkekunstperioden» ca. 1750-1800; akantusmotiv på skrinsider. Lokket har c-formede stengelstubber og sammenbundne dobbelvolutter med S-former i rokokkostil. Som dekor på skrinsider er det i tillegg til skurden brukt prikker i bunnflaten. Dette stilelementet ble mye brukt av Estin Guttormsen Kjørrn fra Heidal (1727-1805), se også LBY0457, VHV0309. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

Skrin i tre med nøkkelhullslås. Beslag, maling og treverk bærer preg av lang tids bruk og slitasje. Lokk satt sammen av to bord, har to sidelister og er hengslet med to beslag ned langs bakstykket. Bunnen er festet til skrinrammen med både spikre og trenagler. Bunnen, av to bord, holdes i tillegg på plass av kant- og sidebeslag som er festet under bunnen. Skrinsider blir holdt sammen av beslag omkring hjørnekanter. Beslag B: 4 cm finnes langs med alle kanter på lokk, hjørnekanter samt midt på sidestykker og front. Alle belslag er festet med jernnagler. Jernhandtak midt på sidestykker. DEKOR. Beslag på front, midt med bladliknende former langs kant. Rosemalt med akantusranke i mørkblå med gule roser på front og sider; bakstykke med akantusranker med naturalistiske blomster/roser i hvit og rød; på lokket er all dekor borte bare rester av blå, grønn, rødbrun farge att. Rosemalingen er et eksempel på "Lesjamaling". Et av Lesjamalingens særtrekk var den store variasjonen i bruken av akantusdekoren. Bruk av naturalistiske blomster fra den tidlige rosemaling var et annet dekorelement. Typiske farger var blå, rød og gul. Malingen er kanskje utført av Jakup Erlandson Klukstad på slutten av 1700-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

"Bladformer, smøygde band og drageornamentikk. Millom kantjarn og utskurden hev lokket fint utskorne små blad og halvrunde aggar. Vel vedlikehalde, sterk jarning og prydelege gangjarn. Truleg frå 1500 talet. Fra Haugen, Øystre Gausdal". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925). Skrinrammen er holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag; jernhandtak i hver side. Fronten har nøkkelhullslås med beslag rundt. Lokket er satt samen av 2 bord, forsterket med jernbeslag rundt kanter på overside; to hengselbeslag festet til innside av lokk og bakstykke. Skrinsider blir holdt sammen av beslag ned langs hjørnekanter; har jernhandtak festet på jernbeslag. Bunnen er satt sammen av 2 bord, festet til hverandre med to forsenka treplugger; bunnen var opprinnelig festet til underkant av skrinsider med 4 x 4 trenagler,seinere festet med spiker. Det er jernbeslag på bakstykket midt, rundt hjørnekanter, omkring nøkkelhullslås, rundt lokk samt 2 handtak med beslag. Alle beslag er festet med store jernnagler; beslag på sidestykker er festet med små jernnagler under skrinbunnen. 3 av 8 bunnfester for beslag er fortsatt intakte. DEKOR. De store jernnaglene med forskjøvet plassering på beslag ble sannsynligvis brukt som dekorelement; runde beslag på sider, bakstykke og front. Flatskurd på lokk med flettet, stilisert renessanseranke, der bladverk er "omgjort" til småspiraler eller rundinger. På skrinsidene akantusskurd med c-former, bladtunger uten stilk og naturalistiske småblad i rokokkostil. Flatskurd var vanlig i Gudbrandsdalen i perioden ca. 1650-1750, mens akantusmotivet først ble vanlig på bruksgjenstander i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. Den mørkere grønne og blå dekorfargen var vanlig i siste del på 1700-tallet; den brune bunnfargen var vanlig i bruk fra 1780-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Slede

Sleden har skoning på meier; to "s"-forma forsterkninger i jern bak, festet med jernnagler; jernringer på meier fremme for feste av skåk el.l; løst seteskrin, VHV1288.01, med to hengselbeslag på bakstykket, ytterside; bakstykket buer innover, formet etter tilsvarende kurve i rygglen. Frontpariet er på utsiden forsterket med tre stk. tverrgående jernbeslag; på innsiden er frontpartiet forsterket med tre stk. langsgående jernbeslag festet med små jernnagler samt ett stk. tverrgående jernbeslag festet med store "dekornagler". Sidevanger og rygglen er festet til sledebunn med 3 x 2 vinkelbeslag på innsiden og med 2 x 2 jernbeslag på utsiden. Sidevanger og rygglen er festet til hverandre innvendig med beslag langs overkanter og på utsiden med beslag rundt skjøten under overkant. Beslag langs utsiden på sledehandtak. Beslag på overside av meier fra de to "s"-forma jernforsterkninger bak til meieender, festet med store jernnagler. Beslag på utsiden av meier, front. Bærestolpene er på undersiden forsterket med formbøyde jern. STIL & DEKOR. Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevn buet kantprofil på sidevanger. Som mange barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Fronten er smal og har hjerteformet toppstykke med skåret blad- og blomsterdekor. Toppstykket blir avsluttet med et slank, dreid ornament i messing. Skåret dekor med ranker og blad langs kanter på rygg- og sidespeil; i tillegg skurd med skjellform over ryggspeil; malt dekor med akantusmotiv på rygg- og sidespeil. Smijernsdekor med blomster på to "s"-forma forsterkninger i jern bak; utvendige beslag på meier front ender opp i en spydform; nagledekor med store jernnagler på tverrbeslag front. Stilblandingen av barokk- og rokokkotrekk kan tyde på at sleden kan være fra fra perioden ca. 1775-1810 og tilhøre den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.

Skrin

Skrinet har 1 rom. Lokket består av 2 bord, holdt sammen av sidelister på underside og kantbeslag av jern på overside. Innvendig 1 låsbeslag; 2 hengselbeslag, hengslet med 2 andre beslag ned langs utsiden på bakstykke. Bunn består av 2 bord, festet til skrinramme med trenagler. Skrinsider blir holdt sammen av utvendige beslag omkring hjørnekanter. Metallbeslag langs kanter på lokk, omkring hjørnekanter på skrinsider og midt på sider. Rester av blåfarge på noen beslag. Alle beslag festet med jernnagler. Jernhandtak på hver side av skrinet. Skrinet har både nøkkelhullslås på forside og beslag til hengelås festet på lokk. Bunnfarge på forside og sider er terrakottarød. Lokk umalt. Blå dekor- og beslagfarge nesten borte. DEKOR. Rosemaling med blomstermotiv i grønn, hvit og blå på rødbrun bunn. Muligvis fra rokokkoperioden (1750-1800), der bl.a. blomster- og andre plantemotiv var vanlig. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

"Ferdaskrin. utifra god rosemaaling i raudt,, kvitt og blaagrønt. Rococcomotiv og blømande margueritaer. Prydeleg jarnring. Fra Lesjaskogen".(Jf. Katalog for Lom Bygdesamling, 1925). Jernbeslag på lokk overside langs kanter. Lokket er hengslet med 2 jernbeslag på innsiden, festet med nagler. Lokk innside har og et naglet belslag som del av låsanordning. Skrinsidene er gjæra sammen og festet med spiker. Sidene har beslag på midten, langs bunnkant og omkring hjørnekanter. Sprekke på bakpart innvendig, venstre side holdt sammen med jernbeslag. Jernhandtak på 2 sider. Bunn satt sammen av 2 bord. DEKOR. Rosemalt med naturalistiske blomstermotiv, usymmetriske bladformer uten ranke og med rocailleformer i rokokkostil. Fra Lesjaskogen. Har den karakteristiske fargebruken for Lesjamaling blå, rød og gul. Bunnfarge rødlig. Dekorfarge blå, rød, hvit. Beslag er grønmalt. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

"Ferdaskrin. Rosemalt med rankedekorasjoner i blått og hvitt på rustraud botn. - Fraa Lesja".(Jf. Katalog for Lom Bygdesamling, 1925). Skrinsider gjæra og festet med trenagler. 3 stk. metallbeslag på lokk i lengderetning; skrinsider forsterket med kantbeslag; beslag midt på forside og 2 sider i høyderetning. Beslag malt blågrønne. Jernhandtak på to av sidene. Lokket er hengslet innvendig med 2 jernbeslag, som er naglet; merker etter tidligere beslag for låsanordning. Skrinet har et større og et mindre rom. Minste rommet har lokk med profilert kant. DEKOR. Rosemalt dekor med regelmessige akantusranker på lokket og blomstermotiv i rokokkostil på fronten, begge motiv som var mye brukt i «Lesjamalingen» i perioden ca. 1750-1850. Inskripsjon 1827. (Fra Lesja jf. O.A). BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Slede

"Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.

Slede

"Umaala bjørk, sermerkt utskurd, krone framantil, (Fra Braataa i Skjaak)". Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Som på mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer føyet sammen, utstyrt med speil i en ornamental innramming og frontpartiet ender opp i et utskåret ornament. Sleden er av ubehandlet tre. Sleden har tidligere hatt skoning på meier; ingen vinkelbøyde jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Skurd på baksiden av seteryggen i rokokkostil med c- og s-former og usymmetriske ornament satt sammen av diverse krull- og bladformer. Samme sted finner man knekkete regenceband med akantusblad (akantusband). Bruk av regence-/akantusband hos lokale treskjærere ser man bl.a. hos Jakub Sæterdalen fra Lom (1756-1821) f.eks. over korbuen i Lom kirke og hos Peder Olson Veggum (1768-1838) fra Vågå. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.

Slede

"Rikt utskoren og maala. Framantil ei forgyldt krone. Fraa Aamot, Nordberget i Skjaak (Oppr. fra Sperstad)". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming og fronten ender opp i et skåret ornament (hode med krone). Skåret og malt dekor i rødt, hvitt og blått med akantusmotiv på rygglen og sidevanger ytterside. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; 1 "s"-forma forsterkning i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.

Slede

"Rikt utskoren og rosemaala; framantil høgt spir. Fraa Kruke, Heidalen". Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Rosemalt dekor med grønn bunnfarge og detaljer med akantusmotiv i blått, rødt, kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Skurd med blomster- og bladmotiv i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Rosemalt med grønn bunnfarge, kruller med c-former og taggete akantusblad i rødt og blått og med grønn bunnfarge; kvitt på ytterside rygglen og sidevanger. Grønn bunnfarge ble på moten fra begynnelsen på 1800-tallet sammen med brun og hvit. Skurd med rocailleformer, naturalistiske blomster i rokokkostil i mørk grønn på ytterside rygglen og sidevanger. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.

Slede

"Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.

Skrin

Reiseskrin i furu med defekt nøkkelhullslås. Skrinsider forsterket og holdt sammen med hjørnekantbeslag. Beslag festet under skrinbunn. Lokk av ett bord; hengslet med 2 hengselbeslag nedover skrinet sin bakside. Bunn har to bord; festet til skrinramme med jernnagler; i nyere tid påsatt ripebeskyttere. Lokk forsterket med jernbeslag langs og rundt alle kanter; 2 sidelister. Jernbeslag midt på høyre og venstre side og front, H: 18 x B: 5-6 cm. Alle beslag festet med store dekorative jernnagler. Ovale jernhandtak på høyre og venstre side. DEKOR. Bunnfarge i brun, skurd i gul, grønn og rød. Beslag malt blå og forsynt med store «dekornagler». Mønster i fletteskurd med sammenbundne dobbelvolutter som grunnmotiv; flatskurd med symmetriske ranker med spiralopprullede blad og greiner i Lesjaskurdstil antyder at skrinet kan være fra perioden 1650-1750. Likhet med skurdstil i LBY0324. Flatskurd var vanlig i siste halvdel av 1600 og første halvdel av 1700-tallet. De lysere røde og gule fargene ble derimot først vanlige i perioden 1820-1850. Det betyr at skrinet kan være malt om på 1800-tallet. Brun som bunnfarge var i bruk fra slutten på 1700-tallet til 1870-tallet. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullslås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

Reiseskrin i furu med nøkkelhullås. Skrinsider forsterket og holdt sammen med hjørnekantbeslag. Beslag festet under skrinbunn. Lokk og bunn av ett bord. Bunn festet til skrinramme med trenagler. Lokk forsterket med jernbeslag langs og rundt alle kanter; 2 sidelister; lokket er hengslet med 2 hengselbeslag festet på innsiden av lokk og 2 beslag på utsiden av bakstykket. Jernbeslag midt på høyre og venstre side og front, H: 18 x B: 4-4,5 cm. Alle beslag festet med store dekorative jernnagler. Ovale jernhandtak på høyre og venstre side. Antakelig fra siste halvdel av 1700-tallet der rokokkoens blå farge var favorittfargen sammen med røde og gule nyanser og motiv med blomster og bl.a. akantus- og bladliknende volutter i c- og s-form.Tilhører den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850. DEKOR. Rosemalt med lys blå bunnfarge. Lys blå farge ofte brukt på kister og skrin i perioden ca. 1700-1790. Etter 1790-tallet ble det brukt en mørkere blå. Kartusj med monogram på front og lokk. De knekkete band rundt det skråstilte sprinkelverket i kartusjen er et element fra rengencestilen ca. 1720-1750 i perioden mellom barokk og rokokko. Under rokokkoen får kartusjen uregelmessig form, ofte sammensatt av C-former med bladverk, muslingskall, blomster o.l. Det skråstilte sprinkelverket var et yndet motiv i rokokkoen (ca. 1750-1800). Lokket har stiliserte blomster i hvit, grå og oransje i de fire hjørner samt c-formede dobbelvolutter rundt kartusjen i rød og hvit. Alle beslag er festet med store dekorative jernnagler. Skrinet kan være fra siste halvdel av 1700-tallet der rokokkoens blå farge var favorittfargen sammen med røde og gule nyanser og motiv med blomster og bl.a. akantus- og bladliknende volutter i c- og s-form. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullslås til sikring mot støt, slag og tyveri.