56 results in DigitaltMuseum:

Kvinnherad kyrkje

Kvinnherad kirke er en hvitkalket murkirke fra midten av 1200-tallet. Kirken har rektangulært skip med tilnærmet kvadratisk tårnfot i vest og et smalere og lavere, rektangulært kor i øst. Kirken var antakelig hovedkirke for Sunnhordland i middelalderen, men da Rosendal ble baroni i 1678 ble den privatkirke for baronen. Kirken forble i baroniets eie til 1910. Gravkapellet nord for koret ble oppført for Rosenkrantz-familien på 1670-tallet. I 1913 ble det bygd sakristi vegg i vegg med gravkammeret. Kirkens gotiske portaler og vinduer har stått uendret siden middelalderen. De mest dekorative er korets grindverksvinduer med to høye trepassåpninger og en rosett. Både vinduer og portaler har paralleller i bergensgotikken. Interiøret har gjennomgått store endringer siden byggetiden, og bare alteret og kirkeklokkene er igjen av middelalderinventaret. Prekestolen er i renessanse med rik planteornamentikk og buefelt med malte evangelister. Den store altertavlen er malt av Hans Sager i 1705 og ble gitt av Rosenkrantz-familien. Deres våpenskjold er malt på bildet av Nattverden. Tavlen er rammet inn av joniske søyler og har vanger skåret med elegant akantus. Kilder: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo Hoff, A. M. og Lidén, H.-E. (2000) Norges Kirker, Hordaland II, Oslo

Ulnes kyrkje

Ulnes kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere kor. På mønet over skipet sitter en firkantet takrytter med høy og slank hjelm. Kirken er antagelig reist på 1200-tallet. Etter å ha forfalt sterkt, ble den gjenoppbygd med noe større skip i 1735. På 1890-tallet ble det bygd til våpenhus foran inngangen i vest og sakristi øst for koret, men disse delene ble fornyet på 1950-tallet. Kirkeinteriøret har gjennomgått flere endringer gjennom årene, blant annet har koråpningen trolig blitt utvidet etter reformasjonen, slik at den nå har samme bredde som koret. I 1953-54 ble kirkerommet restaurert under ledelse av arkitekt Hans Magnus. Et brystpanel fra 1890-årene ble fjernet, og murmaleriene på veggene ble avdekket av Ola Seter. Korveggene har landskapsmotiver og rundt portalåpningene er det rankemotiver. På nordveggen ser man Jesus med tre disipler og Sakkeus i Morbærtreet. Kirken har to dåpsengler. En stående dåpsengel skåret i tre fra 1793 og en knelende dåpsengel i gips fra 1866. Den knelende engelen er laget av Ole Fladager og var opprinnelig modell for en tilsvarende døpefont i marmor i Skien kirke. Gipsmodellen kom til Ulnes i 1873. Altertavlen er skåret av Anders Pederssen Rye i 1849 og malt av broren Halvor. Den er i tre etasjer. I nederste del er Nattverden, flankert av Moses og Aron. I midtfeltet er Korsfestelsen som strekker seg over to etasjer. Ved korsets fot står Maria og Johannes, og rundt står evangelistene. Over Korsfestelsen sitter Maria med barnet, omgitt av de hellige tre konger, som kan dreises rundt mor og barn. På toppen står den oppstandne Kristus på en jordklode. Kilder: Christie, Sigrid, Anne Marta Hoff og Ola Storsletten: På www.norgeskirker.no

Vang kirke, Hamar

Vang kirke i Hamar kommune er en åttekantet murt steinkirke fra 1810. Kirketårnet i vest er fra den tidligere middelalderkirken på stedet. Kirken er tegnet av sognepresten Abraham Pihl, og byggmester var Svend Aspås fra Røros. Vang kirke var siden modell for Gamle Hunn kirke, Åmot kirke i Nord-Torpa og Jevnaker kirke. Kirken ble restaurert i 1954, og som i Hamar domkirke ble restaureringsarbeidet ledet av arkitekt Arnstein Arneberg. Blant annet ble alter, prekestol, døpefont og kirketekstiler fornyet i denne forbindelse. Prekestol og døpefont i tre ble laget av Anthon Røvik, og alteret av Asbjørn Busterud, mens altermaleriet er eldre. Det viser Jesus i Getsemane og er malt av Eilif Pettersen i 1879. Bakerst i kirkerommet henger en komplett samling av poretretter av kirkens sogneprester etter reformasjonen. Hanna Winsnes (1789-1872) ligger begravd her. Hun var forfatter og foregangskvinne innenfor husstellfaget og gift med Paul Winsnes som var sogneprest i Vang fra 1845. Blant viktige milepeler kan det nevnes at det var i Vang kirke Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, ble ordinert i 1961. Kilder: Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 NIKUs kirkeregister www.wikipedia.no

Vågåkyrkja

Vågå kirke er en korskirke oppført i 1625-30 og erstattet den forrige stavkirken fra midten av 1100-tallet. I veggene er det flere steder gjenbruk av dekorerte portaler og veggplanker med arkader og utskårede blad- og dyreornamenter fra stavkirken. Foran den vestre enden av skipet er et våpenhus og på nordsiden av koret et sakristi. Over korsmidten er det en takrytter. Kirkerommet har bevart mye av sitt 1600-talls interiør og inventar. Benkene i skipet har dekorerte vanger og midt i skipet er det fire stolper som støtter takrytteren. Veggene i skipet er umalte, og i koret er det malte veggdekorasjoner i grisaille med motiver fra det gamle testamentet, antagelig malt av sognepresten Munch i 1692. Korskillet er fra 1793 og er dekorert med utskåret akantus, figurer og Christian 5.s kongemonogram. Altertavlen er skåret av Johannes Larssen Skråstad i 1675 og fremstiller Nattverden, Korsfestelsen og den oppstandne Kristus, flankert av søyler, bibelske figurer og bevingede englehoder. I 1758 fikk tavlen ny akantusomramning. Prekestolen med prekestolshimling, bakvegg og oppgang fra 1633 har mange utskårede figurer og scener fra Jesu liv. På bjelkene mellom de fire stolpene i skipet henger et stort krusifiks fra 1200-tallet. Døpefonten er av kleberstein fra andre halvdel av 1100-tallet. Kirken har flere malerier fra 1600-tallet, bla annet et epitafium fra 1632, votivbilde fra 1668 og 12 kongeportretter. Kilder: Storsletten, O. (2008) Kirker i Norge bn. 5. Oslo

Øyestad kirke

Skoger gamle kirke

Skoger gamle kirke Skoger gamle kirke er en langkirke i stein og tre, bygd på begynnelsen av 1200-tallet og viet til St. Olav. I 1748 ble Skoger kirke sterkt skadet av lynnedslag. Deretter ble det utført omfattende arbeider og endringer av kirken i 1753, blant annet fikk kirken takrytter på mønet over skipet. Våpenhuset i bindingsverk er bygd til i 1828, og i 1829 ble interiøret malt. I 1883 ble det besluttet å bygge ny og større kirke i Skoger. I 1926 startet en omfattende restaurering av Skoger gamle kirke under ledelse av Domenico Erdman. Over korbuen henger en kalvariegruppe fra 1200-tallet, Kristus på korset og Maria og Johannes ved korsets fot. I forbindelse med at korbuen ble utvidet på 1800-tallet, ble korset forkortet og Maria og Johannes tatt ned og lagret, til de kom til Drammens museum i 1909. Korsets opprinnelige form ble gjenskapt og Maria og Johannes tilbakeført til kirken i forbindelse med restaurering i 1972. Gallerifrontene har bilder av Jesus og de tolv disiplene, malt i 1652. Altertavlen fra 1631 er en baldakinaltertavle i to etasjer. Midtmotivene nedenfra er Korsfestelsen, Nattverden, Gud Fader og Gudsøyet. Nattverden er flankert av allegoriske kvinneskikkelser som forstiller Troen og Håpet. Døpefonten i tre har malt dekor, som kan være fra 1600-tallet. Dekoren består av trekantmønster i friske farger, og bildemotivet i front er Jesu dåp i Jordan. Døpefonten ble restaurert av konservator Terje Nordsted i 1973. Prekestolen er i empirestil fra 1800-tallet. Kilder: Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Rundt om Drammen. Nr. 2/2000. 13. årgang. Tema: Gamlekirken i Skoger. Drammen 2000

Tingelstad gamle kirke (St. Petri kirke, Gran)

St. Petri kirke eller Tingelstad gamle kirke er en middelaldersk steinkirke antagelig fra første halvdel av 1200-tallet. Kirken er trolig bygd som privat kirke, og den er viet til St. Peter. Kirkerommet er rektangulært, med lavere og smalere, rett avsluttet kor. Sakristiet på nordsiden av koret er bygd samtidig med resten av kirkebygget. Kirken har stått så godt som uendret siden rundt 1700. Takspon og tårn er fornyet, men det er ikke installert elektrisitet, og kirken har ikke hatt vedfyring. På toppen av den åttekantete takrytteren sitter en kopi av den opprinnelige, forgylte vindfløyen fra 1200-tallet. Originalen befinner seg på Kulturhistorisk museum i Oslo, hvor også de middelalderske alterfrontalene fra kirken bevart. Inventaret fra 1600-tallet er stort sett uendret siden 1699 og i god stand. Krusifikset i korbuen er fra 1200-tallet. Prekestolen har skåret ut årstallet 1579 på et av fagene, og er en av de eldste bevarte prekestolen i landet. Altertavlen er fra 1699 og har et maleri av nattverden i hovedfeltet. Toppstykket har den oppstanden Kristus og vingene har bemalte blomsterranker med to engler. På nordveggen i skipet er Kristian IVs våpenskjold fra 1632 som dekker store deler av veggen. I himling er skymalerier fra 1701. Kirken gikk ut av bruk i 1866. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Ringebu stavkyrkje

Ringebu stavkyrkje er ei monumental korsforma kyrkje frå 1200-talet, der det berre er skipet som er bygd i stavkonstruksjon. Kyrkja har hatt tverrskip òg i middelalderen, noko som ikkje mange av dei kjente stavkyrkjene har hatt. På 1630-talet vart kyrkja ombygd. Ho vart forlenga mot aust med nye tverrskip, nytt kor og sakristi, og tårnet og spiret vart også bygd på denne tida. Ved restaureringen av kyrkja, som var ferdig i 1921, vart blant anna himlingen i taket på skipet fjerna, og veggdekorasjonane frå 1700-talet restaurert. I middelalderen hadde kyrkja to portalar. Vestportalen har dei originale vangane med dekor av dyreornamentikk, mens restar av sørportalen er bevart under veggkledningen. Kyrkjerommet har i hovudsak seint 1600-tals og tidlig 1700-tals fargar og inventar. Altertavla er frå 1680-talet, og er eit av dei tidlegaste eksempla på utskoren akantus bladdekor i Gudbrandsdalen. Utskjeringane på preikestolen og Fredrik IVs monogram over korskiljet er antakelig skorne av Lars Jensen Borg rundt 1700-talet. Kyrkja har også bevart noko av sitt middelalderinventar, blant anna eit stort og eit mindre krusifiks frå fyrste halvdel av 1300-talet. I korskiljet står ein middelalderskulptur frå slutten av 1200-talet, som føresteller St. Laurentsius. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Hol gamle kyrkje

Hol gamle kyrkje Hol gamle kyrkje er bygd og bygd om i fleire omgangar. Det stavbygde sakristiet aust for koret er den eldste delen av kyrkja. Opphavleg har heile kyrkja vore bygd i stavkonstruksjon, og truleg var ho ganske lita. Den fyrste endringa var det tømra tilbygget som i dag utgjer den smalare, vestre delen av kyrkjeskipet, truleg frå 1500-talet. I 1697 fekk kyrkja nytt og større kor og apside, men i 1798-99 vart desse bygningsdelane, attåt den stavbygde delen av skipet, rivne. Deretter vart det noverande koret og den breie delen av kyrkjeskipet reist i lafta tømmer, og apsiden vart atterreist som sakristi. Ved ombygginga i 1798-99 fekk det nye skipet og koret tredelt himling med horisontalt midtparti og skrå sideflater, medan apsiden og skipets vestutbygg har flat himling. Kyrkjeinteriøret vart restaurert i 1938 under leiing av arkitekt Halvor Vreim. Då vart også vindauga, som var endra i 1882, førte attende til opphavleg form. Interiøret vart måla i 1830-åra, men i 1950 vart himling, vegger, døypefont og preikestol avluta etter framlegg frå restaureringskonsulent Finn Krafft. Preikestolen frå 1696 er fest til veggen over alteret. På alteret står ei renessansealtertavle med måleri av Nattverden. I framgrunnen ser ein den flyktande Judas, og på bordet står eit fat med påskelammet. Kjelder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud I, Oslo 1981 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Løvøy kapell, Horten

Løvøy kapell, også kalt Løvøy kirke, St. Hallvards kirke og St. Halvards kapell, var dedikert til St. Hallvard og St. Martin. Løvøy kapell er en steinkirke antagelig oppført mellom 1250-1300. Noen meter fra kirkens sørøsthjørne fantes en Olavskilde som i nyere tid er blitt flyttet. Etter reformasjonen forfalt kirken, og først i 1720 ble det planlagt istandsettelse. Vi vet ikke hvor langt restaureringen kom og antagelig ble den aldri ferdig, for på 1800-tallet stod bare murene igjen uten tak eller annet beskyttelse. Restaureringsarbeidet av ruinen ble startet i 1924 under ledelse av Gerhard Fischer. Da besto ruinen av to gavlvegger med runde vindusåpninger og delvis sammenraste sidevegger. I utgangspunktet var planen å sette i stand og sikre ruinene, men i 1935 ble det bestemt at kirken skulle tilbakeføres og gjenoppbygges. I 1950 kunne kirken åpne for gudstjenester. Løvøy kapell er en salkirke med like bredt skip og kor. Innvendig er det upussete bruddsteinsvegger og støpt hellegulv i koret og midtgang. Fra middelalderens interiør finnes kun alteret av stein. Resten av inventaret er fra 1950-70-tallet, prekestolen er sandblåste med rutemønster, altertavlen er et mosaikk-kors i stålramme og døpefonten er en middelalderinspirert kvadratisk klebersteinsfont med relieffdekor. Kilde: Andersen, E. Eldal, J.C. Storsletten, O. Norgeskirker.no

Brønnøy kirke

Brønnøy kirke er en middelaldersk korskirke i upusset naturstein med tårn integrert i vestgavlen. Kirken brant i 1772 og deretter i 1866, da den ble truffet av lynet på julaften, men ble bygd opp igjen og innviet i 1870. Ved gjenoppbyggingen ble blant annet murene noe forhøyet, og det gamle koret revet. Kirkens nåværende hovedform er etter H. A. Moslings tegninger fra 1868-70. Murene i østre og vestre korsarm er i hovedsak fra middelalderen, mens nordre korsarm er fra 1800 og søndre korsarm fra 1868-70. Over østre, nordre og søndre korsarm er det tønnehvelv. Det er gallerier i enden av nordre og søndre og langs hele vestveggen. Fyllingene i galleribrystningen er laget av Harald Sund i 1935. Altertavlens omramming, med utskårne ornamenter og friskulptur, er laget av Markus Bertelsen i 1910. Alterbildet er malt av E. Ulving samme år og viser den oppstandne Kristus og Maria Magdalena ved den åpne graven. Den tidligere altertavlen, med Kristus malt grått i grått, er flyttet til hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Den er malt av O. T. Holst etter Bertel Thorvaldsen. På prekestolen er det hvitmalte treskulpturer fra 1870, skåret av Ole Jacobsen Laulo, som også har laget døpefonten. Kilder: NIKUs kirkeregister Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Bergen domkirke

Bergen domkirke er en langkirke i stein fra andre halvdel av 1200-tallet. Kirken har brent flere ganger, og Magnus Lagabøte finansierte gjenreisning etter brannen i 1270. Han skal senere ha blitt begravet i kirken. Kirken ble oppført for fransiskanerne, og er den eneste av tiggermunkenes kirker i Norge som fortsatt er bevart. Opprinnelig var kirken nesten 60 meter lang med et like bredt kor og skip. I dag har kirken et toskipet kirkerom og et kor med mangesidig avslutning i øst. På 1600-tallet fikk kirken et tårn i vest og sideskip mot syd. Kirken ble omfattende restaurert etter bybrannen i 1702, og på slutten av 1800-tallet ble den kraftig endret under ledelse av arkitekt Peter Blix. En god del av middelalderens steindetaljer ble fornyet og rokokkointeriørene fjernet. I vestpartiets portal og i de geometriske grindverksvinduene er det imidlertid bevart detaljer som er gode eksempler på 1200-tallets gotikk fra Bergen. Interiøret er i gjennomført nygotisk fra 1880-tallet. Himling, prekestol, benker, orgelprospekt og galleribrystning i brunbeiset furu. Altertavlen i kleberstein har relieffer av Kristus og evangelistene i gotiske nisjer. Kilder: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo

Haug kirke, Ringerike

Haug kirke, Ringerike Haug kirke er en middelaldersk steinkirke, som opprinnelig ble oppført med rektangulært skip og smalere kor. I 1712 ble koret revet og kirkeskipet forlenget mot øst i full bredde, slik at skip og kor nå går i ett. I 1878 ble kirken igjen ombygd etter arkitekt N.S.D. Eckhoffs tegninger. Da ble store deler av skipets vestre del revet. Nye murer ble reist på restene etter de gamle, og skipet ble forlenget mot vest. Inntil vestgavlen ble det bygd klokketårn med høy hjelm. Kirkens interiør ble omfattende restaurert i 1962-63 under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef og fargekonsulent Finn Krafft. De tidligere galleriene langs syd- og nordveggen ble fjernet, og kirkerommet fikk tønnehvelvet himling. Benkene og prekestolen ble fornyet på samme tid. Altertavlen, som er et stort oljemaleri av Axel Ender fra 1878, viser Johannes som døper Jesus i elven Jordan. Rammen med nygotiske detaljer var opprinnelig mørk, men ble avlutet i 1962. På fotstykket står innskriften: «Glæder Eder i Herren altid» fra 4. kapittel i Paulus brev til Filipperne. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud II, Oslo 1986 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Hole kirke

Hole kirke Hole kirke ble bygd i middelalderen som en langkirke i stein. På 1600-tallet ble kirken utvidet med en tømret del mot vest, men på 1700-tallet ble denne delen, samt kor og sakristi revet og erstattet av tre tømrete korsarmer og sakristi mot øst. Etter et lynnedslag i 1943 brant kirken ned, så bare steinmurene i den middelalderske delen av kirken sto igjen. Kirken ble gjenoppbygd etter tegninger av arkitekt Finn Bryn, og den sto ferdig i 1950. Den nye delen er bygd av lokal sandstein og består av et rektangulært kirkeskip med lavere og smalere kor. På mønet sitter en takrytter. Middelalderdelen av kirken ligger inntil skipets vestmur, og tjener som kapell, med dør inn mot kirkerommet. I forbindelse med gjenoppbyggingen av kirken ble det avdekket malte dekorasjoner under middelaldermurenes kalklag. Altertavlen og døpefonten, som ble reddet i brannen, ble antagelig laget i forbindelse med utvidelsen av kirken i 1736. Altertavlen er i to etasjer og har vingestykker av utskårne akantus bladranker. Hovedfeltet har Nattverden som motiv. Bildet er flankert av søyler og rammet inn med utskårne laurbærblader. Motivet i bildefeltet over er Korsfestelsen. I forgrunnen til venstre sitter Maria og Maria Magdalena, og bak dem står Johannes. Til høyre reises et kors med den ene av røverne. På toppen står den oppstandne Kristus i strålekrans. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud II, Oslo 1986

Dale kyrkje, Luster

Dale kyrkje, Luster Dale kyrkje i Luster i Sogn er ei steinkyrkje frå fyrste halvdelen av 1200-talet, rikt utstyrt med både bygningsskulptur i kleberstein, og eldre interiør frå mellomalderen og etter reformasjonen, som er teke vare på. Kyrkjeskip og kor er rektangulære og koret er rett avslutta. Våpenhuset og takryttaren over inngangen i vest er bygde til på 1600-talet. Vestportalen i kleberstein er spesielt imponerande, med tre par halvsøyler og høg, spissforma boge. I Noreg er det berre Nidarosdomen som har rikare utforma portalar frå denne perioden. Korveggene er dekorerte med kalkmåleri frå slutten av 1500-talet, og somme stader ser ein delar av eldre veggdekor frå 1300-talet. Inventaret i Dale kyrkje er frå ulike tidsepokar. Døypefonten frå 1200-talet er av kleberstein og har firkløverform. Preikestolen er i renessansestil frå 1600-talet, medan den barokke altertavla og minnetavlene er frå kring 1700. Kring 1900 vart kyrkjebenker og galleri fornya, attåt to av vindauga mot sør. Preikestolen har bilete av evangelistane i sidefelta, og hovudfeltet i altertavla har figurframstillingar av Krossfestinga med Maria og evangelisten Johannes ved foten av krossen, flankert av Moses og døyparen Johannes. På toppstykket står den oppstådde Kristus med sigersfane. Kjelder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Heggen kirke

Heggen kirke er en korskirke av stein fra middelalderen. Den består av et rektangulært skip og et smalere og kort kor med apsis i øst. Skipet ble utvidet med tverrarmen mot nord i 1697, og tilsvarende den søndre tverrarmen i 1725. I 1832 ble et nytt og større kor oppført, og i 1878 ble skipet forlenget mot vest. Koråpningens rundbue er den eneste av kirkens opprinnelige åpninger som er bevart. Kirkerommet har pussete, hvitkalkete vegger, flat himling og gallerier i enden av tverrarmene og over inngangspartiet. Dekoren i himlingene er fra 1839. Over koret og skipets midtfelt er det skydekor med svevende engler. Altertavlen er fra 1698 og har to etasjer med separate vinger, gjennombrutt med lange blader og stor tulipanlignende blomst. Tavlen ble omarbeidet i 1839 og fikk de nåværende maleriene av Nattverden og Korsfestelsen. Prekestolen fra 1702 er rund med akantusdekor og giverens våpen. I koret er to glassmalerier av Jesu dåp og Kristi himmelfart utført av Emanuel Vigeland. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud II, Oslo 1986 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Røyken kirke

Røyken kirke Røyken kirke er en middelaldersk langkirke av stein, bygd av lokal rød granitt. Kirkeskipet er rektangulært, men forholdsvis kort, og koret er uvanlig langt. Mens skipets murer er svært tykke, har koret tynnere murer. Foran inngangsportalen mot vest er det våpenhus, og midt over mønet sitter en takrytter. Sakristiet på nordsiden av koret ble bygd til i 1930-årene og er dekorert av Finn Krafft, blant annet med skymaling i himlingen. Interiøret, som har vært malt flere ganger, ble restaurert på 1930-tallet. Da ble eldre farger og dekorasjoner tatt opp, blant annet ble kalkmalerier på murene avdekket av Gerhard og Per Gotaas. Døpefonten i kleberstein er fra 1200-tallet, og de to innvielseskorsene på nord- og sørmuren i koret er også fra middelalderen. Den barokke altertavlen fra slutten av 1600-tallet er rikt dekorert med utskårne akantus bladranker. Den har til sammen ti bildemotiver som viser Jesu lidelseshistorie: Nattverden, Getsemane, Judaskysset og Pågripelsen, Jesus for Kaifas, Pilatus håndvasking, Hudflettingen, Tornekroningen, Ecce Homo, og Korsbæringen. Midtmotivet er Korsfestelsen, og bildefeltet er kronet med Oppstandelsen. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud II, Oslo 1986 Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Leikanger kyrkje, Leikanger

Leikanger kyrkje, Leikanger Leikanger kyrkje er ei steinkyrkje frå rundt 1250. Kyrkja hadde opphavleg rektangulært grunnplan med skip og kor i eitt. Kring 1872 vart eit lågare og smalare kor bygd til, med sakristi mot nordaust. Samstundes vart tårnet frå 1600-talet erstatta med eit nytt i nygotisk stil. Då kyrkja i 1930-50-åra vart restaurert under leiing av arkitekt Johan Lindstrøm, vart tårnet frå 1800-talet rive og erstatta med det noverande, i 1600-talets stiluttrykk. Kyrkjeskipet har inngangsportal mot vest og fire rundboga vindauge mot sør. Korportalen er stor og open, og korskiljet er rekonstruert, kanskje med delar frå det tidlegare korskiljet frå 1600-talet. Over kyrkjerommet er det tønnekvelva himling av umåla furubord. Kyrkjebenkene er frå istandsetjinga på 1930-50-talet, men på orgelgalleriet i vest står eldre kyrkjebenker med utskorne, boga benkevanger. Preikestol og altertavle er i renessansestil. Portalfeltet på preikestolen har måleri av evangelistane Matteus, Markus og Lukas, medan det sørlegaste feltet er rekonstruert og manglar bilete. Altertavla frå 1600-talet er todelt. Nedre del har tre felt med bilete og tekst. Midtmotivet er Krossfestinga, med Maria og Johannes ved foten av krossen, flankert av Bodskapsdagen til venstre og Jesu fødsel til høgre. Under bileta står Fader vår og Innstiftingsorda til nattverden. Over Krossfestinga ser ein Oppstoda og Himmelfarta. På tverrbjelken i korskiljet står ein kopi av eit romansk triumfkrusifiks. Originalen finst ved Bergen museum. Kjelder: Hoff, Anne Marta: Kirkeregistreringer, NIKU, for www.norgeskirker.no Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Vangen kyrkje, Aurland

Aurland kirke, eller Vangen kirke, er en langkirke fra 1202. Det er den største av de syv steinkirkene i Sogn og Fjordane og blir derfor kalt Sognedomen. Kirken har et rektangulært skip og et smalere, rett avsluttet kor, og er oppført i kistemur med hjørner av kleberkvadrer. Den har hverken sakristi, våpenhus eller tårn, men en støpul på kirkegården. Kirkerommet gir et mektig inntrykk med sin åpne takstol og uvanlig høy korbue. Av middelalderens inventar er kun alteret og vievannskaret ved vestportalen igjen. Den middelalderske døpefonten av kleberstein er i Bergen museum. Kirken har en praktfull sekskantet prekestol fra tidlig 1600-tallet. Den er dekorert med malte tulipaner, beslagornamenter og pilastre i grønt, gult og engelsk rødt mot en blekgul bakgrunn. Den marmorerte oppgangen svinger seg elegant fra koret opp til prekestolen. Fra 1600-tallet har kirken også bevart en altertavle, presteportretter og to epitafier. Mye av inventaret skriver seg fra restaureringen i 1926, som krusifikset i korbuen, altertavlen og de fargerike glassmaleriene av Emanuel Vigeland. Kilder: Hoff, A. M. Norges kirker http://www.norgeskirker.no/wiki/Aurland_kyrkje Ekroll, Ø. og Stige, M.(2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo

Fiskum gamle kirke

Fiskum gamle kirke Fiskum gamle kirke er en middelaldersk steinkirke med kort, rektangulært skip og lavere og smalere, rett avsluttet kor. Koret er plassert skjevt i forhold til kirkeskipet, fordi skipets nordmur er lenger en sydmuren. På nordsiden av koret er det bygd et sakristi i mur, antagelig på 1700-tallet, og foran kirkens inngangsportal i vest er det våpenhus i bindingsverk. Kirken har saltak, og på mønet, midt over kirkeskipet, sitter en takrytter. Fiskum gamle kirke skulle egentlig rives da den nye kirken ble bygd i 1866, men bygdens folk, med presten H. Kiær som frontfigur, gikk i mot. Kirkens vestportal er den opprinnelige, mens sørportalen i kirkeskipet er gjenmurt. Korbuen har blitt utvidet, antagelig i 1820-årene. Kun ett av kirkens vinduer har opprinnelig form: korets østvindu. Utformingen av de øvrige vinduene kan være fra 1800-tallet. Kirkebenkene ble delvis fornyet i 1804 av snekker Johan Bæcher fra Kongsberg. Prekestolen, som er et bilthuggerarbeid fra 1650, har figurer på hjørnene som blant annet forestiller Spes, håpet, med anker, Fides, troen, med to kors og Justitia, rettferdigheten, med vekt. Altertavlen er antagelig fra 1713. Den er portalformet med utskårne vingestykker med akantus bladranker. Motivet i storfeltet er Korsfestelsen, med Maria og Johannes ved korsets fot. Fotstykket, predellaen, har et medaljongformet felt med tekst fra Lukas evangelium 29. kapittel: «Dette gives for Eder». Den utskårne døpefonten i tre kan være fra samme tid som altertavlen. Skålen er båret av en barneherme, som er en menneskefigur med naturtro overdel og pillarformet underdel. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud II, Oslo 1986 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993