4 results in DigitaltMuseum:

Garmo stavkirke, Maihaugen

Garmo stavkirke Garmo stavkirke ble oppført på 1200-tallet på Garmo i Lom. Opprinnelig var dette en enkel enskipet stavkirke med smalere kor, men i 1730 ble kirken utvidet med et laftet tverrskip, slik at den fikk korsform, og koret ble utvidet til skipets bredde. Kirken ble revet i 1880 og materialene solgt på auksjon. På begynnelsen av 1900-tallet ble bygningsmaterialer fra Garmo-kirken samlet inn, slik at man kunne bygge en rekonstruksjon av stavkirken på Maihaugen. Den sto ferdig i 1921. Nye materialer ved rekonstruksjonen er merket. Skip og kor har til sammen tolv ulike stolper. Den bærende konstruksjonen, med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, har gitt opphavet til betegnelsen stavkirke. Bortsett fra klebersteins-døpefonten fra 1100-tallet og et maleri, kommer alt inventaret i Garmo stavkirke fra andre kirker. Prekestolen, som er laget av Peder Knudsen Kjørsvik i 1738, kommer fra Hustad kirke i Romsdal. Altertavlen fra 1695 kommer fra Lillehammer kirke. Den har figurfremstillinger av Nattverden, Korsfestelsen og Oppstandelsen, kronet av den tronende Kristus på Dommedag. Korsfestelsen er flankert av Den gode hyrde og Johannes døperen, og på hver side av Oppstandelsen står de fire evangelistene. Rundt 1730 har altertavlen fått sidefløyer med akantusdekorasjoner. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.maihaugen.no. Lest: 21.11.11

Rødven stavkirke

Rødven stavkirke Rødven stavkirke kan være bygd rundt 1300. Skipet og koret er i samme bredde, og kirken har bratt saltak. Over skipet sitter en takrytter med høy og spiss tårnhjelm. Det opprinnelige koret var smalere, men dette ble revet og det nåværende koret bygd til på 1700-tallet. Også sakristi, våpenhus og takrytter er senere tilføyelser. Da den nye kirken på stedet ble innviet i 1907, overtok Fortidsminneforeningen stavkirken. Rødven er en stavkirke av Møretypen, med mellomstolper i langveggene og uten selvvokste knær som avstiving i takkonstruksjonen. Bygningen er støttet opp med utvendige skorder. Himlingen er flat, med gjennomgående takbjelker. Den bærende konstruksjonen, med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, er opphavet til betegnelsen stavkirke. Sett utenfra er stavkonstruksjonen i Rødven stavkirke skjult av liggende kledning. Innvendig er kirken preget av 1600- og 1700-tall. Den malte dekoren på vegger og i himlinger er fra 1600-tallet. Prekestolen og altertavlen i forenklet barokk er fra 1712. Ved koråpningen henger et triumfkrusifiks fra siste halvdel av 1200-tallet. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.fortidsminneforeningen.no. Lest:

Grip stavkirke

Grip stavkirke Grip stavkirke ligger integrert i tett bebyggelse i et nedlagt fiskevær. Den er en liten, rektangulær langkirke, med skip og kor i samme bredde. Stavkonstruksjonen består av fire par stolper i rommets lengderetning. Den bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, har gitt opphavet til betegnelsen stavkirke. Kirken har saltak tekket med skifer og takrytter over mønet. Den er utvendig panelt og har en enkel rundbuet inngangsportal i sørvestre hjørne. Det er uvisst når kirken ble oppført, men i 1621 ble den totalt ombygd. Selve stavkonstruksjonen kan imidlertid være eldre. I kirkerommet er det malt veggdekor fra 1600-tallet, blant annet de gode og de dårlige jomfruer øverst på nordveggen. Prekestolen og døpefonten er fra rundt 1870, og kirkebenkene ble laget i forbindelse med at kirken ble restaurert i 1930-32, under ledelse av arkitekt John Tverrdahl. På alteret står et helgensskap med figurfremstillinger i rundbuete nisjer av Hellige Olav, Jomfru Maria med Barnet og Sankta Margareta. Helgenskapet er antagelig laget i Nederland rundt 1500. På fotstykket står to vers fra Johannes åpenbaring om Lammets bryllup og Jesu snarlige gjenkomst på Jorden. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Kvernes stavkirke

Det er uvisst hvor gammel Kvernes kirke er, men man antar at den sto ferdig en gang mellom 1300 og 1500. I 1893 ble det bygd en ny kirke vegg i vegg med den gamle. For å hindre at den gamle stavkirken ble revet, samlet Kristiansunds befolkning inn penger, kjøpte kirken og forærte den til Fortidsminneforeningen. I den lange, rektangulære bygningen er skipet og koret i samme bredde. I vest er det et lite dåpshus, og mot syd er det to våpenhus. Det ene har inngang til skipet og det andre har inngang til koret. På nordsiden er det bygd sakristi. På taket er det en takrytter med løkkuppel, og på syd- og østveggen er det smårutete blyglassvinduer. Lite av dette minner om en typisk stavkirke, det er kun skipet som er opprinnelig. På nordveggen henger en minnetavle som forteller om utbedringsarbeider i 1633. Antagelig var det på denne tiden kirken fikk liggende panel, og i dag er det bare korets østvegg som har stående bruntjæret kledning. Det er ingen synlig middelalderdekor i kirken. Rommet er preget av 1600-tall. Det lange, lavloftete kirkerommet er dekorert med akantusmaleri i gult og grått på rødmalte vegger og i himlingen. Over koret henger et 1600-talls krusifiks og Kristian VIs monogram. På sørsiden av korskillet står prekestolen fra 1600-tallet, utført i barokk stil. De fint snekrete innelukkete kirkebenkene er fra samme tid. Altertavlen fra 1690 har et alterskap fra senmiddelalderen bygd inn i hovedfeltet. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005