190 results in Hovedorganisasjonen KA:

Haltdalen stavkirke (Holtålen stavkirke)

Haltdalen stavkirke Haltdalen stavkirke er en liten, enkel kirke med rektangulært skip og et mindre, rektangulært kor i øst. Både kor og skip har høye, spisse saltak, og innvendig er det åpen himling med synlige taksperrer og hanebjelker. Kirken har to portaler mot sør og en mot vest. Kirkens alder er uviss, men årringsdatering viser at tømmeret ble hugd etter 1159. Kirken har vært tatt ned og flyttet tre ganger, siden den gikk ut av bruk i 1881. Den ble først gjenreist på Vitenskapsmuseet i Trondheim, og deretter har den vært bygd opp to ganger på Trøndelag folkemuseum på Sverresborg, hvor den står nå. Bygningskonstruksjonen består av tre stolpepar. Skipet har stolper i fire hjørner og koret har stolper i de ytre hjørnene mot øst. Den bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, er opphavet til betegnelsen stavkirke. Kirkerommet har rester av dekor fra 1600-tallet, men bortsett fra alteret, er det eldre inventaret borte. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Vestre Moland kirke

Kvamsøy kyrkje

Kvamsøy kyrkje Kvamsøy kyrkje er ei langkyrkje i stein med kor og skip i same breidd. Kyrkja har saltak tekt med teglstein og takryttar over mønet mot vest. Kyrkja er datert til andre halvdel av 1200-talet. Kyrkjeskipet har ein enkel spissboga inngangsportal mot vest, og i koret er det nordportal. I veggen ved sida av inngangsportalen er det ein nisje av kleberstein, der det kan ha stått ein helgen. I samband med konserveringsarbeid i Kvamsøy kyrkje i 2010, som vart leidd av konservator Hilde Viker Berntsen frå NIKU, sikra ein nokre delvis avdekte kalkmåleri frå 1600-talet på veggene i kyrkjerommet, samstundes som ein tok vare på delar av den kvite overmålinga frå 1870-talet. Veggene dokumenterer dermed to ulike stiluttrykk frå to ulike tidsperiodar. Dei avdekte partia med kalkmåleri viser blant anna eit epitafium, minnetavle, delar av ein måla brystning i nordportalen, og ei avbilding av Moses på austveggen i koret. Den barokke altertavla frå 1716, med rike utskjeringar av akantus bladranker, har Krossfestingar som hovudmotiv. På fotstykket, predellaen, er det bilete av Nattverden. På toppstykket ser ein det hebraiske teiknet for Jahve, Gud. Dåpsfatet i Kvamsøy kyrkje har eit relieff i botnen som viser eit lam med sigersfane. Blodstrålen som strøymer ned i eit beger frå lammets bryst symboliserer samanhengen mellom Jesu død og Nattverden. Kjelder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Berntsen, Hilde Viker: A 291 Kvamsøy kirke. Konservering av kalkmalerier. NIKU Oppdragsrapport 280/2011

Edøy gamle kirke

Edøy gamle kirke Edøy gamle kirke ligger rett ved sjøen ved gården Edøy på en liten øy ved Smøla. Den er en liten, middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor, som er plassert skjevt i forhold til skipet. Kirkeskipets gavlpartier er bygd i tre, og over mønet mot vest sitter en firkantet takrytter. I 1690 ble kirken forlenget med noen meter vestover. Det er brukt ulike steintyper i portaler, vindusbuer og hjørner, noe som tyder på at også den eldste delen av kirken har blitt bygd i to omganger. Kirken brant i 1887, og ble stående som ruin til 1946. I 1947 ble den restaurert under ledelse av arkitekt Tverrdahl. Kirkeskipet har nord- og sørportal, som er plassert rett overfor hverandre. Det er ingen inngangsportal mot vest, men i den opprinnelige vestveggen kan det ha vært en portal. I koret har det tidligere vært en sørportal. Kirkerommet har flat himling, hvitkalkete vegger og innredning av nyere dato. Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Nærøy gamle kirke

Nærøy gamle kirke Nærøy kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor. I vest står et kraftig klokketårn med pyramidetak. Etter en brann i 1848 ble kirken stående som ruin, og først på 1960-tallet kom kirken under tak igjen. Nærøykirkas venner, som ble stiftet i 1997, har nedlagt et stort arbeid med å få kirken istandsatt. Kirken har blant annet fått nye dører, gulv, benker, vinduer, alter og altertavle. I 2004 ble det lagt nytt skifertak. Sigrid Blekastad fikk oppdraget med å lage glassmalerier til vinduene. Det første som var ferdig, var korvinduet mot øst i 2006. Koret er den eldste delen av kirken. Deretter har østre del av skipet blitt bygd, så vestre del, og til slutt tårnet, som ble bygd i to etapper. Kirkeskipet har portaler rett overfor hverandre mot nord og sør og inngangsportal mot vest. Den eneste utvendige utsmykkingen på kirken er korets sørportal, som er rundbuet og med halvsøyler på sidene. Søylehodene, kapitélene, er kjegleformete med masker. Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 NRK Trøndelag 07.09.09, på: www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag. Lest 30.11.11

Rokke kirke

Rokke kirke Rokke kirke er en middelaldersk langkirke i stein. Det opprinnelige koret var lavere og smalere enn skipet, men i 1886 ble koret revet og kirken forlenget i full bredde med flersidig avslutning. Midt over mønet sitter en takrytter. Før 1886 hadde skipet sydportal, i likhet med koret. I forbindelse med ombyggingen ble denne murt igjen, og kirkeskipet fikk inngangsportal fra vest. Samtidig ble det laget to nye rundbuete vinduer på hver av langsidene. Interiøret ble omfattende reparert på 1600-tallet, men i 1886 ble alt inventaret, bortsett fra altertavlen og en stor due over døpefonten, fjernet. Det eneste av inventaret fra middelalderen som er bevart er en Olavsstatue og de tre helgenfigurene på altertavlens øvre del. Altertavlen i bruskbarokk er laget av Lars Ovesen fra Fredrikshald i 1685. Korsfestelsen i storfeltet er flankert av vridde søylepar, og mellom søylene står de fire evangelistene: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. I toppstykket står Salvator Mundi, verdens frelser, omkranset av middelalderske helgenfigurer. De to kvinnelige helgenene har fått bok i hånden etter reformasjonen. Den mannlige er biskop, men han mangler bispelue og har fått seiersfane i stedet for bispestav, for å forestille Kristus. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959

Holdhus gamle kyrkje

Holdhus gamle kyrkje har en uklar bygningshistorie. Antagelig har det stått en stavkirke her som mellom 1722-26 ble bygget om til sitt nåværende utseende. Kirken er tjærebredd med liggende bordkledning, og et kor som er litt smalere enn skipet med lavere tak. Tårnet lengst vest i skipet og våpenhuset er i bindingsverk. Kirken har gjennomgått flere endringer og den siste omfattende restaureringen var i 1905-1906. På 1720-tallet kjøpte Christian W. Segelken kirken og den forble i privat eie frem til 1876 da den ble gitt i gave til menigheten. I 1889 ble den solgt for nedriving til hotelleier Hans Holdhus, som igjen solgte den til Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring i 1900. Innvendig har kirkens tømmervegger malte rankedekorasjoner i kor og skip. Deler av den dekorative malingen er trolig fra slutten av 1700-tallet. Fra tårnfoten og fremover i skipet, over benkerader og midtgang, er det bygget et pulpitur (galleri). Kirkens benker er innebygde og har dekorerte benkevanger. Under galleriet er det også en innebygd kirkestol med sprinkelverk. Det eldste objektet i kirken er en madonnafigur fra 1400-tallet, som står på en sokkel over koråpningen. Den er av bemalt kalkstein, og har aldri vært overmalt. Prekestolen er fra 1570 og har ulike utskjæringer av palmetter, kuler, diamantformer og karveskurdshjul. I koret henger en gammel katekismetavle fra 1590. Kilder: Trædal, V. og Lidén, H.-E. (2003) Norges Kirker, Hordaland III, Oslo

Kvinnherad kyrkje

Kvinnherad kirke er en hvitkalket murkirke fra midten av 1200-tallet. Kirken har rektangulært skip med tilnærmet kvadratisk tårnfot i vest og et smalere og lavere, rektangulært kor i øst. Kirken var antakelig hovedkirke for Sunnhordland i middelalderen, men da Rosendal ble baroni i 1678 ble den privatkirke for baronen. Kirken forble i baroniets eie til 1910. Gravkapellet nord for koret ble oppført for Rosenkrantz-familien på 1670-tallet. I 1913 ble det bygd sakristi vegg i vegg med gravkammeret. Kirkens gotiske portaler og vinduer har stått uendret siden middelalderen. De mest dekorative er korets grindverksvinduer med to høye trepassåpninger og en rosett. Både vinduer og portaler har paralleller i bergensgotikken. Interiøret har gjennomgått store endringer siden byggetiden, og bare alteret og kirkeklokkene er igjen av middelalderinventaret. Prekestolen er i renessanse med rik planteornamentikk og buefelt med malte evangelister. Den store altertavlen er malt av Hans Sager i 1705 og ble gitt av Rosenkrantz-familien. Deres våpenskjold er malt på bildet av Nattverden. Tavlen er rammet inn av joniske søyler og har vanger skåret med elegant akantus. Kilder: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo Hoff, A. M. og Lidén, H.-E. (2000) Norges Kirker, Hordaland II, Oslo

Kinsarvik kyrkje

Kinsarvik kirke er en hvitkalket murkirke fra andre halvdel av 1100-tallet. Det kvadratiske koret mot øst ble bygd til i første halvdel av 1200-tallet. Inntil da hadde koret vært en del av det rektangulære kirkerommet, adskilt med et korskille. I forbindelse med arkeologiske utgravinger i 1960-61 ble det funnet rester etter stolper fra en stavkirke under kirkeskipet. Kirkens interiør er et resultat av restaureringen på 1960-tallet. Kirken har enkelte middelalderelementer bevart, som de store kalkmaleriene. På skipets nordvegg står St. Mikael og veier sjeler på en skålvekt, og på sørveggen en hellig biskop. Rundt vinduene er det geometriske dekorranker. Kirken har også en romansk døpefont av kleberstein, mens kirkemodellen i nisjen over korbuen er en kopi. Originalen står på Bergen museum og har en gang bekronet et middelaldersk helgenskap. Kirken har en noe usedvanlig prekestol. Den er fra 1609 og har en form som kan tilsi at stolen tidligere har vært en lektorieprekestol. Prekestolen er dekorert med malerier av Kristus flankert av Charitas og Spes, og Fides og Pietas. På alteret står en stor barokk altertavle fra 1690-tallet med bildefelt i to etasjer og gjennombrutte vinger. Kilder: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo

Grip stavkirke

Grip stavkirke Grip stavkirke ligger integrert i tett bebyggelse i et nedlagt fiskevær. Den er en liten, rektangulær langkirke, med skip og kor i samme bredde. Stavkonstruksjonen består av fire par stolper i rommets lengderetning. Den bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, har gitt opphavet til betegnelsen stavkirke. Kirken har saltak tekket med skifer og takrytter over mønet. Den er utvendig panelt og har en enkel rundbuet inngangsportal i sørvestre hjørne. Det er uvisst når kirken ble oppført, men i 1621 ble den totalt ombygd. Selve stavkonstruksjonen kan imidlertid være eldre. I kirkerommet er det malt veggdekor fra 1600-tallet, blant annet de gode og de dårlige jomfruer øverst på nordveggen. Prekestolen og døpefonten er fra rundt 1870, og kirkebenkene ble laget i forbindelse med at kirken ble restaurert i 1930-32, under ledelse av arkitekt John Tverrdahl. På alteret står et helgensskap med figurfremstillinger i rundbuete nisjer av Hellige Olav, Jomfru Maria med Barnet og Sankta Margareta. Helgenskapet er antagelig laget i Nederland rundt 1500. På fotstykket står to vers fra Johannes åpenbaring om Lammets bryllup og Jesu snarlige gjenkomst på Jorden. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Øye stavkyrkje

Øye stavkirke ble revet ca.1747 da en ny tømmerkirke ble oppført. I 1935 ble det funne 156 deler fra den gamle stavkirken under gulvet i tømmerkirker og disse ble utgangspunktet for en rekonstruksjon av stavkirken i 1955-65. I tillegg til de gamle delene er det også en del nyere materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke i Telemark. Kirken er utvendig rektangulær med bratte sponkledde tak. Koret i øst er smalere og lavere enn skipet, og rundt kirken er det svalganger. De to utskårne portalene som står i kirken i dag er kopier, mens originalene er på museum. Interiøret er enkelt i umalt treverk. Gulvbordene er originale, men mye av det resterende bygningsmaterialet er kopier og rekonstruksjoner. I koret henger det et krusifiks fra middelalderen, som senere er overmalt. Døpefonten er av kleberstein fra middelalderen, opprinnelig stod den i Thomaskyrkja på Filefjell som ble revet i 1808. Fonten har også bevart et lokk i tre. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Gildeskål gamle kirke

Gildeskål gamle kirke Gildeskål kirke er en middelaldersk steinkirke, bygd omkring 1200. Skip og kor har stått siden middelalderen, og er i sin helhet oppført i kostbar kvaderstein av kalk eller marmor. Etter at kirken brant i 1710, ble den utvidet med en bred arm mot sør, og antagelig ble portaler og vinduer ombygd og utvidet ved samme anledning. Kirken sto ubrukt og stort sett uendret fra 1881, til den ble restaurert på 1930-tallet. Kirkeinteriøret, som er bevart siden gjenoppbyggingen i 1710, er et av de best bevarte 1700-talls interiører i norske kirker. Altertavlen fra denne tiden er imidlertid flyttet til den nye kirken i Gildeskål fra 1881. Kirkerommet har blant annet et dåpshus, hvor mor og udøpte barn oppholdt seg til dåpshandlingen var utført. Prekestolen er dekorert med bilder av evangelistene og apostlene Peter og Paulus. Salmedikteren og presten Elias Blix var født og oppvokst i Gildeskål. Selv om han flyttet ut og hadde sitt liv og virke i Kristiania, hvor han også ble gravlagt, er navnet hans sterkt knyttet til Gildeskål gamle kirke. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Ulnes kyrkje

Ulnes kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere kor. På mønet over skipet sitter en firkantet takrytter med høy og slank hjelm. Kirken er antagelig reist på 1200-tallet. Etter å ha forfalt sterkt, ble den gjenoppbygd med noe større skip i 1735. På 1890-tallet ble det bygd til våpenhus foran inngangen i vest og sakristi øst for koret, men disse delene ble fornyet på 1950-tallet. Kirkeinteriøret har gjennomgått flere endringer gjennom årene, blant annet har koråpningen trolig blitt utvidet etter reformasjonen, slik at den nå har samme bredde som koret. I 1953-54 ble kirkerommet restaurert under ledelse av arkitekt Hans Magnus. Et brystpanel fra 1890-årene ble fjernet, og murmaleriene på veggene ble avdekket av Ola Seter. Korveggene har landskapsmotiver og rundt portalåpningene er det rankemotiver. På nordveggen ser man Jesus med tre disipler og Sakkeus i Morbærtreet. Kirken har to dåpsengler. En stående dåpsengel skåret i tre fra 1793 og en knelende dåpsengel i gips fra 1866. Den knelende engelen er laget av Ole Fladager og var opprinnelig modell for en tilsvarende døpefont i marmor i Skien kirke. Gipsmodellen kom til Ulnes i 1873. Altertavlen er skåret av Anders Pederssen Rye i 1849 og malt av broren Halvor. Den er i tre etasjer. I nederste del er Nattverden, flankert av Moses og Aron. I midtfeltet er Korsfestelsen som strekker seg over to etasjer. Ved korsets fot står Maria og Johannes, og rundt står evangelistene. Over Korsfestelsen sitter Maria med barnet, omgitt av de hellige tre konger, som kan dreises rundt mor og barn. På toppen står den oppstandne Kristus på en jordklode. Kilder: Christie, Sigrid, Anne Marta Hoff og Ola Storsletten: På www.norgeskirker.no

Enebakk kirke

Enebakk kirke Enebakk kirke er en middelaldersk steinkirke, med rektangulært skip og rett avsluttet kor. Portaler og hjørner er i huggen sandstein, mens kirken for øvrig er bygd av bruddstein. Steinarbeidet er enkelt og uten annen dekor enn profilene i vederlagsteinene mellom sidekant og bue i portalene. Skip og kor ble bygd på 1100-tallet, mens vesttårnet ble bygd til på 1200-tallet. Tårnet var opprinnelig høyere enn nå, men ved en ombygging omkring 1520, ble den øverste delen revet. Takrytteren over tårntaket ble bygd av Christoffer Thornebøger i 1622, og er dermed det eldste bevarte tretårnet i landet. Kalkmaleriene i kirkerommet ble avdekket på 1960-tallet. De ble opprinnelig malt på slutten av 1500-tallet og dekket da alle veggene, men ble senere overmalt etter reformasjonen. Dekorasjonene er utført i renessansestil. Rundt korbuen har det sannsynligvis vært avbildninger av alle de syv dødssyndene, men bare Gjerrigheten er bevart, samt tekstfeltet under Hovmod. I koret er en av de fire dydene bevart, Rettferdigheten. I 1608 fikk kirken nytt alterparti med katekismetavle, som er en altertavle uten bilder, kun med tekst, i dette tilfellet Fader vår, innstiftelsesordene til nattverden og de ti bud. Altertavlen ble senere forhøyet med et bildefelt som viser Korsfestelsen. Dette ble gjort i 1660-årene, da reformasjonens strenge syn på bildebruk i kirkene var mildnet. Døpefonten fra 1100-tallet er av kleberstein med romansk dekor. Over korbuen henger et triumfkrusifiks i tidliggotisk stil. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Vang kirke, Hamar

Vang kirke i Hamar kommune er en åttekantet murt steinkirke fra 1810. Kirketårnet i vest er fra den tidligere middelalderkirken på stedet. Kirken er tegnet av sognepresten Abraham Pihl, og byggmester var Svend Aspås fra Røros. Vang kirke var siden modell for Gamle Hunn kirke, Åmot kirke i Nord-Torpa og Jevnaker kirke. Kirken ble restaurert i 1954, og som i Hamar domkirke ble restaureringsarbeidet ledet av arkitekt Arnstein Arneberg. Blant annet ble alter, prekestol, døpefont og kirketekstiler fornyet i denne forbindelse. Prekestol og døpefont i tre ble laget av Anthon Røvik, og alteret av Asbjørn Busterud, mens altermaleriet er eldre. Det viser Jesus i Getsemane og er malt av Eilif Pettersen i 1879. Bakerst i kirkerommet henger en komplett samling av poretretter av kirkens sogneprester etter reformasjonen. Hanna Winsnes (1789-1872) ligger begravd her. Hun var forfatter og foregangskvinne innenfor husstellfaget og gift med Paul Winsnes som var sogneprest i Vang fra 1845. Blant viktige milepeler kan det nevnes at det var i Vang kirke Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, ble ordinert i 1961. Kilder: Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 NIKUs kirkeregister www.wikipedia.no

Siljan kirke

Siljan kirke Siljan kirke er en langkirke i mur og tre. Den opprinnelige steinkirken, som ble viet til St. Mikael, ble bygd mellom 1150 og 1250, med rektangulært skip, og tilnærmet kvadratisk, rett avsluttet kor. I 1838 ble den vestre delen av skipet revet, og deretter forlenget med en tømret og panelt del. I 1903 ble klokketårnet i vest oppført. I 1946 ble det avdekket kalkmalerier i koret. Dekoren på veggene mot nord og vest er fra middelalderen og består av enkel innramming av dør og vindu og bilder av skip. På østveggen er det barokk dekor. Restaureringen ble utført av konservator Gerhard Gotaas. Den timeglassformete døpefonten i tre er fra middelalderen. Kirkeskipet ble restaurert på slutten av 1960-tallet. Da ble trepanelet fjernet fra korveggen, og det nygotiske alterpartiet fjernet. Bildet av Oppstandelsen på nordveggen i skipet kommer fra altertavlen som ble fjernet. Den øvrige innredningen fra 1865 i vestre del av kirkeskipet ble beholdt. Et enkelt alterbord står nå foran den smale koråpningen, og over korbuen henger et middelaldersk krusifiks, som ble restaurert og fikk nytt trekors. På veggen mot koret henger et bildeteppe laget av Else Marie Jacobsen i 1980. Motivet er Den gode hyrde. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000 Fortidsminneforeningens årbok, 1946 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 www.kirken.siljan.no. Lest 01.12.11

Øyestad kirke

Vågåkyrkja

Vågå kirke er en korskirke oppført i 1625-30 og erstattet den forrige stavkirken fra midten av 1100-tallet. I veggene er det flere steder gjenbruk av dekorerte portaler og veggplanker med arkader og utskårede blad- og dyreornamenter fra stavkirken. Foran den vestre enden av skipet er et våpenhus og på nordsiden av koret et sakristi. Over korsmidten er det en takrytter. Kirkerommet har bevart mye av sitt 1600-talls interiør og inventar. Benkene i skipet har dekorerte vanger og midt i skipet er det fire stolper som støtter takrytteren. Veggene i skipet er umalte, og i koret er det malte veggdekorasjoner i grisaille med motiver fra det gamle testamentet, antagelig malt av sognepresten Munch i 1692. Korskillet er fra 1793 og er dekorert med utskåret akantus, figurer og Christian 5.s kongemonogram. Altertavlen er skåret av Johannes Larssen Skråstad i 1675 og fremstiller Nattverden, Korsfestelsen og den oppstandne Kristus, flankert av søyler, bibelske figurer og bevingede englehoder. I 1758 fikk tavlen ny akantusomramning. Prekestolen med prekestolshimling, bakvegg og oppgang fra 1633 har mange utskårede figurer og scener fra Jesu liv. På bjelkene mellom de fire stolpene i skipet henger et stort krusifiks fra 1200-tallet. Døpefonten er av kleberstein fra andre halvdel av 1100-tallet. Kirken har flere malerier fra 1600-tallet, bla annet et epitafium fra 1632, votivbilde fra 1668 og 12 kongeportretter. Kilder: Storsletten, O. (2008) Kirker i Norge bn. 5. Oslo

Tromøy kirke

Utstein klosterkyrkje

Klosterkirken har et rektangulært skip og et like stort kor, adskilt av et sentraltårn. Tårnfoten har en portal i sør til klostergården og skipet har en vestportal. Klosteranlegget er godt bevart og ble benyttet som lensherreresidens etter reformasjonen. På 1950-tallet ble klosteranlegget tilbakeført og sterkt restaurert. Skip og kor har gotiske grindverksvinduer og i koret springer hvelvribbene fra veggkonsoller. Vestveggen i koret har en kleberstensomramning over korbuen i det som den gang var et vesttårn. Den søndre av de to spissbuede nisjene har gavlbekroning med bladverk. Hvelvet i midttårnet har en åpning for å kunne ringe i klokken nedenfra. Bortsett fra den gotiske døpefonten er alt middelalderinventar gått tapt. Altertavlen, prekestolen og benkene er fra tiden rundt 1620. Altertavlen er et renessansearbeid med en svungen base og toppstykke fra 1700-tallet. Kilde: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo