31 results in DigitaltMuseum:

Skogsbilvei i skoglandskap. Fra Høljedalen, Trysil, Innlande

Skogsbilvei i skoglandskap. Fra Høljedalen, Trysil, Innlandet.

Traktor på bru i Søre Osen, Trysil, Hedmark. Bildet er tatt

Traktor på bru i Søre Osen, Trysil, Hedmark. Bildet er tatt lengst sør i Osensjøen, ved Sjøenden i overgangen til Vesle Ossjøen. Traktorføreren heter Odd Magne Larsen.

Fra skogdagsarrangement i Søre Trysil i slutten av august 19

Fra skogdagsarrangement i Søre Trysil i slutten av august 1962. Denne dagen hadde skogrådene i Trysil og Engerdal, sammen med Trysilvassdragets skogeierforening, invitert interesserte fra de to kommunene til å bruke en tirsdag på å sette seg inn transportteknikk og driftsøkonomiske utfordringer i praktisk skogbruk. Bortimot 150 personer møtte fram for å delta i programmet, der fylkesskogmester Per Føyn var den faglige hovedaktøren. Dette fotografiet viser hvordan man hadde lagt kavler over et myrparti som var såpass fuktig at man lett ville risikert å kjøre seg fast med traktoren der, om man ikke hadde gjort noe for å øke bæreevnen. Dette er kommentert i regionavisaa Østlendingens reportasje fra skogdagen, som er gjengitt under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, tatt på tvers av Trysilelva - fra vest mot øst

Flyfotografi, tatt på tvers av Trysilelva - fra vest mot øst - ved Rømoen i Trysil. Mellom elveløpet og Trysilvegen (fylkesveg 26) er det en furumo. På østsida av vegtrassen ser vi en liten sjø som på kartet kalles Litlengeren. Ved høyre bildekant, på vestsida av vegen, ser vi tunet og noe av jordvegen på gardsbruket Vestre Rømoen.

Parti fra Trysilelva mellom Engeroset og Rømoen, i den nordr

Parti fra Trysilelva mellom Engeroset og Rømoen, i den nordre delen av Trysil kommune. Fotografiet er tatt fra en posisjon over den vestre elvewbredden med kameraet vendt østover. Her er det skrinn, porøs jord der det vokser furuskog. I fuktigere partier, langs Trysilelva og langs små bekkesikl, som renner inn mot hovedvassdraget, vokser det granskog, som på dette svart-hvitt-fotografiet framstår som noe mørkere enn furuskogen.

Flyfotografi, tatt over Trysilelva like nedenfor (sør for) E

Flyfotografi, tatt over Trysilelva like nedenfor (sør for) Engeroset i Trysil kommune, der Trysilvegen (fylkesveg 26) går tett inntil den østre elvebredden, Dette er et grisgrendt område med mye barskog. Den skogfrie stripa like ovenfor, langsetter lia, er ei kraftgate.

Flyfotografi, tatt over Trysilelva like nedenfor (sør for) E

Flyfotografi, tatt over Trysilelva like nedenfor (sør for) Engeroset i Trysil kommune, der Trysilvegen (fylkesveg 26) går tett inntil den østre elvebredden, Dette er et grisgrendt område med mye barskog. På dette fotografiet skimter vi våningshuset på småbruket Enger. Den skogfrie stripa like ovenfor, langsetter lia, er ei kraftgate.

Flyfotografi tatt mot Engeroset, der den vesle elva Engera,

Flyfotografi tatt mot Engeroset, der den vesle elva Engera, som kommer fra innsjøen Engeren, renner inn i Trysilelva. Denne lokaliteten ligger i Trysil kommune i Hedmark. På østsida av vassdragene ser vi Trysilvegen, hovedferdselsåra mellom Trysil og nabokommunen Engerdal. I granskogen til høyre i bildet ligger småbruket Enger, omgitt av forholdsvis små åkerarealer.

Flyfoto. Trysilelva. Eidet - Engeroset - Rømoen, Trysil, Hed

Flyfoto. Trysilelva. Eidet - Engeroset - Rømoen, Trysil, Hedmark.

Flyfotografi, tatt ved Engeroset, der den vesle elva Engera

Flyfotografi, tatt ved Engeroset, der den vesle elva Engera renner inn i Trysilelva fra nord. På østsida av Engera går Trysilvegen (Fylkesveg 26). Arealet mellom de to vegen kalles Storflaten. Dette er en mo der mye av skogen nylig var avvirket da dette fotografiet ble tatt, i 1986, I lia på østsida av Engera og Trysilvegen ser vi gardsbruket Engerbakk med omkrinliggende innmark i et ellers skogdominert landskap.

Flyfotografi, tatt over Trysilelva ved garden Eidet, like ve

Flyfotografi, tatt over Trysilelva ved garden Eidet, like vest for Engerneset i den nordre delen av Trysil kommune i Hedmark. . Trysilelva. Eidet - Engeroset - Rømoen, Trysil, Hedmark, Vi ser ned mot elva, som her går i stryk (Hestskofossen) og tunet på Eidet med omliggende innmark. I lia ovenfor gardstunet og Sennsjøvegen vokste det barskog. I dette terrenget var det, da fotografiet ble tatt, en nybygd skogsbilveg. Langs denne vegen var det hogstflater. I lia lengre vest, til venstre i bildet, sto barskogen ennå tett.

Flyfoto. Trysilelva. Eidet - Engeroset - Rømoen, Trysil, Hed

Flyfoto. Trysilelva. Eidet - Engeroset - Rømoen, Trysil, Hedmark,

Flyfoto. Trysilelva. Eidet og Engerneset, , Trysil, Hedmark,

Flyfoto. Trysilelva. Eidet og Engerneset, , Trysil, Hedmark,

Flyfoto, antakelig tatt over Femundselva (Trysilelva) og lan

Flyfoto, antakelig tatt over Femundselva (Trysilelva) og langs Elvdalsvegen på strekningen Eidet - Engeroset - Rømoen, Engerdal/Trysil, Hedmark,

Flyfoto. Trysilelva. Eidet - Engeroset - Rømoen, Trysil, Hed

Flyfoto. Trysilelva. Eidet - Engeroset - Rømoen, Trysil, Hedmark,

Flyfoto, tatt over Trysilelva, like vest for sammenløpet med

Flyfoto, tatt over Trysilelva, like vest for sammenløpet med elvestubben Engera, som ikke ses på dette fotografiet, men som kommer fra innsjøen Engeren, som vi ser den ytre enden av i den øvre delen av dette fotografiet. Fotografiet er med andre ord tatt ved Engerneset. De kvitskummende partiene i den delen av elveløpet som befinner seg til venstre i bildet er det stryket som kalles Hestskofossen, mens den lille holmen i elveløpet er Elvløholmen.

Flyfoto, tatt over Trysilelva, like vest for sammenløpet med

Flyfoto, tatt over Trysilelva, like vest for sammenløpet med elvestubben Engera, som ikke ses på dette fotografiet, men som kommer fra innsjøen Engeren, som vi ser den ytre enden av i den øvre delen av dette fotografiet. Fotografiet er med andre ord tatt ved Engerneset. De kvitskummende partiene i den delen av elveløpet som befinner seg til venstre i bildet er det stryket som kalles Hestskofossen, mens den lille holmen i elveløpet er Elvløholmen. Gardsbruket til venstre i bildet, ved Sensjøvegen, er Eidet.

Detalj fra Kvannstranddammen i elva Foreninga (Stor-Grøna) i

Detalj fra Kvannstranddammen i elva Foreninga (Stor-Grøna) i Trysil i Hedmark. Fotografiet viser spillene som ble brukt til å manøvrere bjelkene som regulerte terskelhøyden i dammen, og dermed også vannspeilet på motstrøms side og vannføringa på medstrøms side. Dette er en såkalt «settdam» eller «bjelkedam», der stengselet var treelementer med kvadratisk tverrsnitt (cirka 24 X 24 centimeter), boltet sammen av tre planker og utstyrt med endebeslag av jern (jfr. SJF-F.012413). Disse ble senket ned i og hevet opp fra vertikale slisser mellom jernbjelker som er montert på motstrøms side av dammens endevanger og midtkar. På toppen av disse jernkonstruksjonene er det montert «hus» med tannhjul og sveivløsninger, som fikk runde endevalser til å rotere. På disse valsene var det festet vaiere, som også var forankret i jernstenger med endekroker, som ble brukt ved manøvrering av bjelkene. Krumme «nåler» på toppen av veivhusene kunne brukes til å låse bjelkene i ønskete posisjoner. Sveivene som ble brukt under manøvreringa mangler på dette fotografiet. De ble festet på kvadratiske endetapper på sidene av sveivhusene. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi det gamle damområdet, der tidligere åpent lende er tilgrodd med bjørkeskog etter at fløtinga ble avviklet.

Kvannstranddammen i elva Foreninga (Stor-Grøna, nedenfor Øst

Kvannstranddammen i elva Foreninga (Stor-Grøna, nedenfor Østre og Vestre Grønas sammeløp), fotografert i medstrøms retning. Den første dammen i dette området skal ha vært bygd i 1886, etter langvarige diskusjoner mellom ledelsen i selskapet Mölnbacka Trysil, som var opptatt av å heve vannspeilet for å lette fløtinga, og lokale gardbrukere, som nødig ville at utslåttene deres skulle settes under vann. Den første dammen her skal ha vært et stort lukedamanlegg, med koie, som i 1971 ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum (jfr. SJF-B.0026). Den gamle Kvannstranddammens betydning for reguleringa av fløtingsvannføringa avtok etter at Grønenes fellesfløtningsforening fikk bygd Kaldflodammen i Vestre Grøna og Stornesdammen i Østre Grøna. Den nye Kvannstranddammen, som vi ser på dette bildet, ble bygd så seint som i 1978. Den spenner over et 17,2 meter bredt elveleie. Damkarene er utført i betong, og deler det nevnte elveleiet i tre løp. Dambrua er 4 meter bred, forbundet av kraftige H-bjelker som bærer et tregolv, lagd av kraftige planker (5 ¾" X 3"), forsterket med jernbaneskinner. Dette er en såkalt «settdam» eller «bjelkedam», der stengselet var treelementer med kvadratisk tverrsnitt (cirka 24 X 24 centimeter), boltet sammen av tre planker og utstyrt med endebeslag av jern. Bjelkene lå stablet oppå brua da dette bildet ble tatt. De ble senket ned i og hevet opp fra vertikale slisser mellom jernbjelker som er montert på motstrøms side av dammens endevanger og midtkar når fløterne ønsket å regulere vannspeilet i dammen eller vannføringa i nedenforliggende elveløp. På toppen av disse jernkonstruksjonene er det montert «hus» med tannhjul og en sveivløsninger, som fikk runde endevalser til å rotere. På disse valsene var det festet vaiere, som også var forankret i jernstenger med endekroker, som ble brukt ved manøvrering av bjelkene. I tillegg til dette hovedløpet hadde Kvannstanddammen et mindre sideløp 24 meter vest (til høyre) for den hoveddammen vi ser på dette fotografiet.

Kvannstranddammen i elva Foreninga (Stor-Grøna, nedenfor Øst

Kvannstranddammen i elva Foreninga (Stor-Grøna, nedenfor Østre og Vestre Grønas sammeløp), fotografert i motstrøms retning. Den første dammen i dette området skal ha vært bygd i 1886, etter langvarige diskusjoner mellom ledelsen i selskapet Mölnbacka Trysil, som var opptatt av å heve vannspeilet for å lette fløtinga, og lokale gardbrukere, som nødig ville at utslåttene deres skulle settes under vann. Den første dammen her skal ha vært et stort lukedamanlegg, med koie, som i 1971 ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum (jfr. SJF-B.0026). Den gamle Kvannstranddammens betydning for reguleringa av fløtingsvannføringa avtok etter at Grønenes fellesfløtningsforening fikk bygd Kaldflodammen i Vestre Grøna og Stornesdammen i Østre Grøna. Den nye Kvannstranddammen, som vi ser på dette bildet, ble bygd så seint som i 1978. Den spenner over et 17,2 meter bredt elveleie. Damkarene er utført i betong, og deler det nevnte elveleiet i tre løp. Dambrua er 4 meter bred, forbundet av kraftige H-bjelker som bærer et tregolv, lagd av kraftige planker (5 ¾" X 3"), forsterket med jernbaneskinner. Dette er en såkalt «settdam» eller «bjelkedam», der stengselet var treelementer med kvadratisk tverrsnitt (cirka 24 X 24 centimeter), boltet sammen av tre planker og utstyrt med endebeslag av jern. Bjelkene lå stablet oppå brua da dette bildet ble tatt. De ble senket ned i og hevet opp fra vertikale slisser mellom jernbjelker som er montert på motstrøms side av dammens endevanger og midtkar når fløterne ønsket å regulere vannspeilet i dammen eller vannføringa i nedenforliggende elveløp. På toppen av disse jernkonstruksjonene er det montert «hus» med tannhjul og en sveivløsninger, som fikk runde endevalser til å rotere. På disse valsene var det festet vaiere, som også var forankret i jernstenger med endekroker, som ble brukt ved manøvrering av bjelkene. I tillegg til dette hovedløpet hadde Kvannstanddammen et mindre sideløp 24 meter vest (til venstre) for den hoveddammen vi ser på dette fotografiet.