DigitaltMuseum

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en drøyt 8,2 centimeter lang og drøyt 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Den nedre delen av endetappen er i overkant av 3,0 centimeter bred. Nedenfor det bredeste punktet er det utsmidd en drøyt 3,5 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Merkehodet er formet som et stilisert lauvtre med symmetrisk krone. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er snaut 2,3 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» og «186». Tidligere registreringstekst: «Merket er ikke å finne på kartet til Klaräelvens Flottningsförening. Flere opplysninger fås på SJF. 9204.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 9,6 centimeter lang og 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 2,9 centimeter. På den nedre delen av den nevnte tappen er det utsmidd en 3,6 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Eggpartiet er planslipt, sannsynligvis fordi den skulle brukes i endene på tømmer som var felt og kappet ved hjelp av sag (svans). Denne øksa ble ifølge merkekart for Klarälvens flottningsförening ha vært brukt til å merke sulfittsliptømmer for selskapet Billeruds Aktiebolag. I svenske grensetrakter gikk dette merket under navnet «två ostar». Flisåpningen har rester av blå lakk. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,3 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,7 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er stemplet «GB». Tidligere registreringstekst: «Merket er ikke å finne på kartet til Klarälvens Flottningsförening. Flere opplysninger fås på SJF. 9204.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 9,4 centimeter lang og 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,0 centimeter. På den nedre delen av den nevnte tappen er det utsmidd en 4,0 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Denne øksa ble ifølge merkekart for Klarälvens flottningsförening ha vært brukt til å merke sulfittsliptømmer for selskapet Billeruds Aktiebolag. I svenske grensetrakter gikk dette merket under navnet «två ostar». Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,3 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,7 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er stemplet «57» og «GB». Tidligere registreringstekst: «Merket er ikke å finne på kartet til Klarälvens Flottningsförening. Flere opplysninger fås på SJF. 9204.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 9,1 centimeter lang og 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,7 centimeter. På den nedre delen av den nevnte tappen er det utsmidd en 3,6 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Eggprofilen har en triangulær form med avfasede hjørner. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,3 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,7 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er stemplet «13» og «GB». Tidligere registreringstekst: «Merket er ikke å finne kartet til Klarälvens Flottningsforening. Flere opplysninger finnes under SJF.09204.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 9,5 centimeter lang og 1,4 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,1 centimeter. På den nedre delen av den nevnte tappen er det utsmidd en 3,8 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Eggprofilen finnes på Klarälvens flottningsförenings udaterte merkekart fra etterkrigsåra, som viser at den ble påslått sulfattømmer som ble innkjøpt til Uddeholms Aktiebolag. Blant fløterne i svenske grensetrakter gikk dette symbolet under betegnelsen «Trappan». Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,7 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er stemplet «GB». Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Uddeholm Aktiebolag.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 8,2 centimeter lang og snaut 1,4 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,0 centimeter. På den nedre delen av den nevnte tappen er det utsmidd en 3,4 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Eggprofilen finnes på Klarälvens flottningsförenings udaterte merkekart fra etterkrigsåra, som viser at den ble påslått sulfattømmer som ble innkjøpt til Uddeholms Aktiebolag. Blant fløterne i svenske grensetrakter gikk dette symbolet under betegnelsen «Trappan». Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er stemplet «GB». Gjenstanden veier 235 gram. Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Uddeholm Aktiebolag.» .

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 7,4 centimeter lang og 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er drøyt 3,2 centimeter. Fra det bredeste punktet og nedover er det utsmidd en 3,0 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg. Merket finnes på et udatert merkekart fra Klarälvens flottningsförening som kan se ut til å være fra etterkrigstida. Det har vært påslått tømmer som ble innkjøpt til selskapet Scandia Plywood AB. Blant fløtere i svenske grensetrakter ble dette symbolet kalt «koppellåset», antakelig på grunn av formlikhet med en låsemekanisme som ble brukt på lensekjettingene. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er snaut 2,3 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» og «212». Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Scandia Plywood AB.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 7,9 centimeter lang og drøyt 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Den nedre delen av endetappen er drøyt 3,1 centimeter bred. Nedenfor det bredeste punktet er det utsmidd en 3,1 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg. Profilen er T-formet. Eggen er planslipt, antakelig fordi den skulle slås inn i endeflatene på tømmer som var felt og kappet med sag (svans). Dette symbolet finnes på Klarälvens flottningsförenings udaterte merkekart, som viser at det ble brukt på tømmer som ble innkjøpt til Trysil kommunale sag og høvleri. I svenske grensetrakter ble dette merket omtalt som «tund-T’et». Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på cirka 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» [opp-ned] og «671». Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Trysil Komm. Sag & Høvleri.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 8,1 centimeter lang og drøyt 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Den nedre delen av endetappen er 3,2 centimeter bred. Nedenfor det bredeste punktet er det utsmidd en 3,2 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Dette symbolet finnes på Klarälvens flottningsförenings udaterte merkekart, som viser at det ble brukt på tømmer som ble innkjøpt til Trysil kommunale sag og høvleri. I svenske grensetrakter ble dette merket omtalt som «rund-T’et». Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er snaut 2,5 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på cirka 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» [opp-ned] og «671». Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Trysil Komm. Sag & Høvleri.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 8,2 centimeter lang og snaut 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,6 centimeter. Fra det bredeste punktet og nedover er det utsmidd en 3,9 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg. Merkeprofilen er vist på Klarälvens flottningsförenings udaterte merkekart fra etterkrigstida, der den er knyttet til selskapet Skåre Ångsåg. Merket ble påslått tømmer dette firmaet kjøpte til sin skurlastproduksjon. Fløtere i svenske grensetrakter kalte dette symbolet kalt «Trysil-G-et». Eggen er planslipt, antakelig fordi denne komponenten ble brukt til merking av endeflatene på tømmer som var felt eller kappet med sag (svans). Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er snaut 2,5 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» [opp-ned] og «156». Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Skåre Ångsåg.»

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren, som hadde organisert hogst og framkjøring, til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,6 centimeter lang og 3,5 centimeter bred (bak) . Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. Kjakene på begge sider av «øyet» (skafthullet) smalner fra øksenakken mot buksida av skaftet. Den nedre delen av øksehodet består av en noenlunde rett akse med rektangulært tverrsnitt. I den nedre enden av denne er det utsmidd en om lag 3,3 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg på forsida av øksehodets sentralakse. En del av eggen er istykkerslått, antakelig fordi smeden ikke har hatt optimalt hell med herdeprosessen. Øksa har ikke noe stempel som kan fortelle hvor eller av hvem den er produsert. Denne øksa har et snaut 50 centimeter langt og noe buet skaft, muligens lagd av bjørkevirke. Som økseskaft flest er dette bredest og høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden og mer rundovalt bakover. Her er skaftet kilet med et pat trekiler som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet (sett i øksebrukerens perspektiv) er bokstavene «EPS» innskåret. Dette kan være initialene til en tidligere bruker. Det ble påslått tømmer i Trysilvassdraget, der det var Klarälvens Flottningsförening som administrerte fløtinga. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger». Det er slått ut en bit av merkeeggens ene side. Økseskaftet har fliset underside og sprekker ved hode og i enden. Sprekker i skaftende reparert med gjennomgående bøyd spiker fra underside. Øksehode har profilegget "sko" med åpning øverst (avløp for flis som slås løs under merking). Skaft av ubehandlet bjørk. Øksa har vært brukt i Trysilvassdraget.

Øks

Merket er ikke å finne på kartet til Klarälvens Flottningförening. Flere opplyeninger fås på SJF. 9204.

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 9,4 centimeter lang og 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,0 centimeter. På den nedre delen av den nevnte tappen er det utsmidd en 3,5 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Denne øksa ble ifølge merkekart for Klarälvens flottningsförening ha vært brukt til å merke sulfittsliptømmer for selskapet Uddeholms Aktiebolag. I svenske grensetrakter gikk dette merket under navnet «elefanten». Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,3 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,7 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er stemplet «28» [opp-ned] og «GB». Tidligere registreringstekst: «Merket er ikke å finne på kartet til Klarälvens Flottningsförening. Flere opplysninger fås på SJF. 9204.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 8,0 centimeter lang og 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,4 centimeter. På den nedre delen av den nevnte tappen er det utsmidd en 3,5 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Eggen er planslipt, antakelig fordi de skulle slås inn i endeveden på tømmer som var felt og kappet med sag (svans). Denne øksa ble ifølge merkekart for Klarälvens flottningsförening ha vært brukt til å merke sulfittsliptømmer for selskapet Uddeholms Aktiebolag. I svenske grensetrakter gikk dette merket under navnet «elefanten». Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,7 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er stemplet «S.F.» på den ene sida og «86» på den andre. Tidligere registreringstekst: «Merket er ikke å finne på kartet til Klarälvens Flottningsförening. Flere opplysninger fås på SJF. 9204.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 8,3 centimeter lang og cirka 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er snaut 3,3 centimeter. Fra det bredeste punktet og nedover er det utsmidd en 3,8 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg. Merkeprofilen er vist på Klarälvens flottningsförenings udaterte merkekart fra etterkrigstida, der den er knyttet til selskapet Norsälvens Sågverks AB. Merket ble påslått sleeperstømmer som ble innkjøpt til dette firmaet. Fløtere i svenske grensetrakter kalte dette symbolet kalt «näbben», antakelig fordi den spisse formen ble assosiert med et fuglenebb. Eggen er planslipt, sannsynligvis fordi denne komponenten ble brukt til merking av endeflatene på tømmer som var felt eller kappet med sag (svans). Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er om lag 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» [B-en er utydelig, men gjenkjennes fra andre objekter fra samme aksesjon]. Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Norälvens Sågverk AB.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en drøyt 8,3 centimeter lang og snaut 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er om lag 3,3 centimeter. Fra det bredeste punktet og nedover er det utsmidd en 3,7 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg. Merkeprofilen er vist på Klarälvens flottningsförenings udaterte merkekart fra etterkrigstida, der den er knyttet til selskapet Norsälvens Sågverks AB. Merket ble påslått sleeperstømmer som ble innkjøpt til dette firmaet. Fløtere i svenske grensetrakter kalte dette symbolet kalt «näbben», antakelig fordi den spisse formen ble assosiert med et fuglenebb. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er om lag 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» [B-en er utydelig, men gjenkjennes fra andre objekter fra samme aksesjon]. Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Norälvens Sågverk AB.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 8,2 centimeter lang og snaut 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Den nedre delen av endetappen er cirka 3,1 centimeter bred. Nedenfor det bredeste punktet er det utsmidd en 3,8 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Profilen er elipseformet. Dette symbolet finnes på Klarälvens flottningsförenings udaterte merkekart, som viser at det ble brukt på tømmer som ble innkjøpt til Uddeholms Aktiebolag. I svenske grensetrakter ble dette merket omtalt som «ögat». Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er i underkant av 2,5 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» [opp-ned] og «143». Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Uddeholms Aktiebolag.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 9,4 centimeter lang og drøyt 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Den nedre delen av endetappen er drøyt 3,3 centimeter bred. Nedenfor det bredeste punktet er det utsmidd en 3,6 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg. Profilen er elipseformet. Eggen er planslipt, antakelig fordi den skulle slås inn i endeflatene på tømmer som var felt og kappet med sag (svans). Dette symbolet finnes på Klarälvens flottningsförenings udaterte merkekart, som viser at det ble brukt på tømmer som ble innkjøpt til Uddeholms Aktiebolag. I svenske grensetrakter ble dette merket omtalt som «ögat». Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,3 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB». Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Uddeholms Aktiebolag.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 8,6 centimeter lang og snaut 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,0 centimeter. På den nedre delen av den nevnte tappen er det utsmidd en 3,5 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Denne øksa ble ifølge merkekart for Klarälvens flottningsförening ha vært brukt til å merke innkjøpt tømmer for selskapet Uddeholms Aktiebolag. I svenske grensetrakter gikk dette merket under navnet «hacket». Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,7 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er stemplet «GB» på den ene sida og «76» på den andre. Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Uddeholms Aktiebolag.»

Øks

Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne redskapsdelen er smidd på en 7,7 centimeter lang og snaut 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,1 centimeter. På den nedre delen av den nevnte tappen er det utsmidd en 3,2 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Denne øksa ble ifølge merkekart for Klarälvens flottningsförening ha vært brukt til å merke innkjøpt tømmer for selskapet Uddeholms Aktiebolag. I svenske grensetrakter gikk dette merket under navnet «hacket». Eggen er planslipt, antakelig fordi den skulle slås inn i endeflatene på tømmer som var felt og kappet ved hjelp av sag (svans). Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er 2,3-2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,7 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er stemplet «S.F.»[opp-ned] på den ene sida og «76» [også opp-ned] på den andre. Tidligere registreringstekst: «Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Uddeholms Aktiebolag.»