42 results in DigitaltMuseum:

Såkalt «landrensk» eller «sluttrensk» i Trysilelva, like nor

Såkalt «landrensk» eller «sluttrensk» i Trysilelva, like nord for kommunesenteret Innbygda i 1989. Fotografiet er tatt i motstrøms retning på en forholdsvis stilleflytende elvestrekning. I forgrunnen ser vi en robåt med tre stående karer om bord. Båten gikk tett inntil en krattbevokst elvebredd, der fløterne hogg fløterhakene sine i stokker som hadde blitt liggende mot land og trakk dem utover i elveløpet igjen. Bak dem kom det en annen båt, som også gikk tett opp mot land. I den andre båten var det to menn, en som sto klar med fløterhaken og en som satt på aktertofta, der han antakelig manøvrerte en påhengsmotor. Bak den bakerste båten hang det antakelig ei lita lense, ei flytende lenke av sammenkjedete tømmerstokker, som skulle fange opp løstømmeret slik at fløterne kunne kjenne seg trygge på at alle stokkene fulgte med strømmen videre nedover elveløpet.

Fra tømmerfløtinga i Trysil sommeren 1978. Fotografiet viser

Fra tømmerfløtinga i Trysil sommeren 1978. Fotografiet viser tømmerfløteren Johan Øivang i arbeid med en forholdsvis langskaftet fløterhake, som han brukte til å hogge tak i stokker som hadde satt seg fast og trekke dem ut i det strømmende vannet igjen. Da bildet ble tatt sto han med strømmende vann oppover leggene, med rutete skjorte på overkroppen og skyggelue på hodet. I bakgrunnen skimtes en annen tømmervase, der to andre fløtere arbeidet med å løsne stokkene. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk. Tømmerfløter.

Fire fløtere med fløterhaker i tømmerstokk.

Fire fløtere med fløterhaker i tømmerstokk.

Fra Stornesdammen ved elva Vestre Grøna i Trysil i Hedmark.

Fra Stornesdammen ved elva Vestre Grøna i Trysil i Hedmark. Damanlegget ligger like øst for Storneset, og den krysses i dag av fylkesveg 564 Galåsvegen. Fotografiet er tatt mot et fløtingsdam med to løp og med kvadret naturstein i midtkaret og i de delene av damarmene som støter mot de nevne vannløpene. Ei klubbe på dambrua kan tyde på at flomløpet (nærmest fotografen) var stengt ved hjelp av «nåler» (en vegg av vertikalstilte planker), mens fløtingsløpet var utstyrt med et jernstativ som indikerer at det hadde lukestengsler. Da dette fotografiet ble tatt sto to «dampassere» med langskaftete fløterhaker på damkrona. Dammen (til venstre) var lenselagt med ledelenser som skulle føre tømmerstokkene mot fløtingsløpet. Ved vegen fra damarmen og nordover (til høyre i bildet) ser vi et lavt tømmerhus med dobbelt dør i gavlen. Stornesdammen skal være bygd i 1921. Denne dammen har seinere fått en annen type stengsel, såkalte «sett», bjelker som senkes og heves horosontalt ned i damløpene via vertikale slisser i murverket på begge sider av damløpene.

Johan Sjøli ror spilleflåte i en av de to Ulvsjøene i Trysil

Johan Sjøli ror spilleflåte i en av de to Ulvsjøene i Trysil. Sjølie satt på en trekabbe i et av hjørnene på flåten med et godt grep om ei kraftig åre, som lå an mot tollepinner på en av sidestokkene på flåtekonstruksjonen. Fløteren var kledd i mørke vadmelsbukser, lyseblå busserull med kvite striper og hadde svart skjoldlue på hodet. På beina hadde Sjølie svarte gummistøvler. I bakgrunnen ser vi vannspeilet med en tømmerbom og omkringliggende skog. De tre andre karene som arbeidet sammen med Sjølie på denne flåten satt antakelig i andre hjørner og rodde på samme måte når flåten skulle flyttes uten etterhengt tømmerbom. Da dette fotografiet ble tatt rodde fløterne sannsynligvis for å hente en ny tømmerbom. Johan Sjølie var fløtersjef for Ena og Ulvsjøene fra 1938 til 1965. Han skal ha vært en rolig, sindig og pålitelig kar, som var godt likt av så vel fløtere som skogeiere. Litt generell informasjon om spillflåtefløtinga på Ulvsjøene finnes under fanen «Andre opplysninger». Ulvsjøen. Hedmark.

Tømmerfløting i Trysil våren 1920. Fotografiet er antakelig

Tømmerfløting i Trysil våren 1920. Fotografiet er antakelig fra Ljøravassdraget, mellom Ljørdalen og Støa. Et par båter var dratt opp på grasbakken ved elvebredden. I strandsonen ser vi ei gruppe arbeidskledde fløtere med ryggsekker og fløterhaker På baksida av den kopien av dette fotografiet finner vi følgende tekst: «Øvre Hakkelenden 1920. Nermest båten: K. J. Nordmoen Ved båtens forstavn: Per P. Flermoen (Tandåneset) Til høyre for Per P.: Halvor Viken Til venstre for Per P.: Ola Sandvik, som vistnok snakker med Håkon Garåsen, Johannes Ritland var med Håkon G. og skøttet noe om fotograferingen. Bildet er tatt mellom Støa og Lørdalen.»

Fra tømmerfløting i Trysil, antakelig omkring 1920. Fotogra

Fra tømmerfløting i Trysil, antakelig omkring 1920. Fotografiet er tatt på et sted der en del tømmer hadde strandet i et parti med en del oppstikkende steiner. Her var fem fløtere i sving med å løsne stokkene ved hjelp av fløterhaker. Målet var å få dem tilbake i de frie vannmassene mer sentralt i elveløpet, der strømmen ville føre dem videre.

Tømmerfløting i elva Østre Grøna i Trysil våren 1920. Fotog

Tømmerfløting i elva Østre Grøna i Trysil våren 1920. Fotografiet er tatt fra en elvebredd der det hadde strandet en del barket fløtingstømmer som sju fløtere var i ferd med å arbeide ut i det strømmende vannet igjen ved hjelp av fløterhaker. Karene hadde busseruller på overkroppen. Seks av dem hadde hatter på hodet, den sjuende ei sixpencelue. På baksida av den kopien av dette fotografiet som ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum står det skrevet at mannen med sixpencelue i forgrunnen var Olaf O. Flermoen. Foran ham ser vi John Haugseth og helt ytterst til høyre står Kristian Haugseth.

Fra tømmerfløting i Trysil, antakelig omkring 1920. Bildet

Fra tømmerfløting i Trysil, antakelig omkring 1920. Bildet er tatt fra en tømmerhaug som hadde satt seg fast i et steinete, bredt elvefar. Fotografen har vendt kameraet mot fire karer som befant seg i en båt like nedenfor haugen. En av karene, en mann med lys skjorte, mørk vest og stråhatt, sto i akterenden av båten med en fløterhake forankret i enden av en av stokkene i den nevnte haugen. På denne måten holdt han båten i posisjon, antakelig i påvente av at to av karene skulle komme seg over på haugen med fløterhakene sine.

Fra tømmerfløting i Trysil, antakelig omkring 1920. Bildet

Fra tømmerfløting i Trysil, antakelig omkring 1920. Bildet er tatt på et sted der ei forholdsvis bred elv passerer en bergknaus, hvor det hadde strandet en del barket fløtingstømmer. Et fløterlag på ni mann arbeidet med fløterhaker for å trekke stokkene fra det delvis tørrlagte berget tilbake mot elvas djupål, der de strømmende vannmassene ville ta dem videre. Mange av karene hadde lyse skjorter og mørke vester på overkroppen, en påkledning som vel tyder på at fotografiet er tatt forholdsvis seint på fløtingssesongen.

Tømmerfløting i Østre Trysil tidlig på 1900-tallet. Fotogra

Tømmerfløting i Østre Trysil tidlig på 1900-tallet. Fotografiet er tatt fra en elvebredd der det hadde strandet en del barket fløtingstømmer som sju fløtere var i ferd med å arbeide ut i det strømmende vannet igjen ved hjelp av fløterhaker. Karene hadde busseruller på overkroppen. Seks av dem hadde hatter på hodet, den sjuende ei sixpencelue. På baksida av den kopien av dette fotografiet som ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum står det skrevet at mannen med lue er "Helmer Mon" (antakelig Helmer A. Moen). Foran ham ser vi antakelig Karl Galåsen med Johan Haugseth bak. Mannen foran til høyre er identifisert som Kristian Haugseth.

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Fotografiet

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Fotografiet er tatt mot en tømmerhaug av slipvirke som hadde kilt seg fast i et forholdsvis stilleflytende parti ved elvebredden. I ei åpen sone midt i haugen sto tømmerfløteren Jan Jensen (som seinere har skiftet navn til Jan Nordvålen) med beavernylonbukser og vadere på beina og med bar overkropp. I hendene hadde han en forholdsvis langskaftet fløterhake, som han hogg i stokkene for deretter å trekke dem i retning av de frie vannmassene, slik at de kunne flyte videre sørover i retning den tømmerkjøpende industrien i Karlstad-området. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. På dette fot

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. På dette fotografiet ser vi fløterne Helge Øivang (til venstre i forgrunnen) fra Jordet i Trysil og Frank Robert Lund fra Innbygda i arbeid på en tømmerhaug eller tømmervase i strandsonen. Karene forsøkte å arbeide stokker fra den nedre delen av haugen ut i de frie, strømmende vannmassene ved hjelp av forholdsvis langskaftete fløterhaker. Øivang hadde vadestøvler på beina, rutete bomullskjorte på overkroppen og skyggelue på hodet. Frank Robert Lund hadde langskaftete gummistøvler på beina og rutete bomullskjorte på overkroppen. Lengre ute i elveløpet (i mellomgrunnen på fotografiet) ser vi en langstrakt tømmerhaug som fløterne tilsynelatende ikke hadde begynt å arbeide med da fotografiet ble tatt. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Fotografiet

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Fotografiet viser «båtkarene» Einar Liberg og Ole K. Rømoen (begge fra Jordet i Trysil), som holdt en robåt i posisjon ved en haug med tømmer som hadde satt seg fast sentralt i elveløpet. Framfor båten sto «haugkarene» Bjørn Graff (fra Jordet) og Kjetil Olager (fra Innbygda) med strømmende vann til knærne og forsøkte å løsne tømmerstokker ved hjelp av forholdsvis langskaftete fløterhaker. Når de siste stokkene løsnet, var det meningen at haugkarene skulle berge seg om bord i den ventende båten, som deretter ble manøvrert mot land eller mot neste tømmervase. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. I forgrunnen

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. I forgrunnen ser vi tømmerfløteren Bjørn Graff fra Jordet i Trysil, idet han slår fløterhaken sin mot en tømmerstokk som han ville løsne slik at den kunne flyte videre nedover elveløpet med strømmen. Bak ham ser vi arbeidskameraten Ole K. Rømoen, også fra Jordet, i stevnen på en typisk Trysil-båt, som han ved å stikke fløterhaken sin ned i elvebotnen, holdt i en stabil posisjon til tross for forholdsvis kraftig strøm i elvevatnet. Bjørn Graff var kledd i dongeribukse og T-skjorte. På beina hadde han langskaftete gummistøvler, som antakelig var fulle av vatn, for Bjørn var våt til midt på lårene. Ole K. Rømoen var kledd i beavernylonbukser, lys bomullsskjorte og skyggelue. Inntil elvebredden i bakgrunnen lå det nok en tømmerhaug som fløterne etter hvert skulle løsne. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Her ser vi t

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Her ser vi tømmerfløterne Jan Jensen (har seinere endret navn til Jan Nordvålen) og Ole K. Rømoen, begge fra Jordet i Trysil. Jan Jensen hadde beavernylonbukser og vadestøvler på beina, men overkroppen var bar i solskinnet. Jan sto på elvebotnen med vatn over knærne og holdt på en av stokkene ved hjelp av fløterhaken sin, mens arbeidskameraten Ole K. Rømoen arbeidet med en av de andre stokkene fra en posisjon i stevnen på båten. Ole var kledd i arbeidsbukser av beavernylon, lys bomullsskjorte og skyggelue. Båttypen på bildet var stedstypisk, og fløterne i Trysil vurderte den som den mest hensiktsmessige farkosten i sitt arbeid på elva. Ole K. Rømoen var tradisjonsbærer når det gjaldt bygging av slike båter, og han lærte flere yngre fløterkolleger båtbygging. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Her ser vi t

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Her ser vi tømmerfløteren og «båtkaren» Ole K. Rømoen fra Jordet i Trysil i stevnen på en typisk Trysil-båt. Han var kledd i arbeidsbukser av beavernylon, lys bomullsskjorte og skyggelue. Da fotografiet ble tatt holdt Ole K. Rømoen båten i stille i elva ved å stikke overenden av hakeskaftet ned på elvebotnen. Poenget var å ha den der når yngre fløterkamerater hadde løsnet en tømmervase like ved, slik at karene kunne komme seg om bord, for deretter å bli transportert til land eller til neste tømmerhaug. Båttypen på bildet var stedstypisk, og fløterne i Trysil vurderte den som den mest hensiktsmessige farkosten i sitt arbeid på elva. Ole K. Rømoen var tradisjonsbærer når det gjaldt bygging av slike båter, og han lærte flere yngre fløterkolleger båtbygging. Han hadde om lag 50 års fløtererfaring da han ble pensjonist i 1985, og de siste åra hadde Rømoen vært bas i arbeidslaget. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid.

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Sentralt i b

Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Sentralt i bildet ser vi «båtkarene» Einar Liberg og Ole K. Rømoen, som manøvrerte en robåt i en del av elva hvor det var forholdvis strid strøm ved å støte overendene av hakeskaftene sine mot elvebotnen. Til høyre for dem ser vi den noe yngre fløteren Jan Jensen (skiftet seinere navn til Jan Nordvålen), som sto på elvebotnen med vann nesten opp til hoftene, og en hake i hendene. Haken hjalp ham muligens også til å holde balansen på glatte steiner i den strie strømmen. Neste oppgave ventet nedenfor, der det var en haug av barkete tømmerstokker (i dette tilfellet slipvirke) som hadde strandet på ei grunne i elveløpet. På elvebrinken til høyre i bakgrunnen later det til å ha vært et utislagssted for tømmer, der det fortsatt lå noen stokker på land. Båttypen på bildet var stedstypisk, og fløterne i Trysil vurderte den som den mest hensiktsmessige farkosten i sitt arbeid på elva. Ole K. Rømoen var tradisjonsbærer når det gjaldt bygging av slike båter, og han kurset flere yngre fløterkolleger i båtbygging. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.

Fra tømmerfløtinga på Trysilelva i Hedmark sommeren 1978. I

Fra tømmerfløtinga på Trysilelva i Hedmark sommeren 1978. I forgrunnen ser vi en fløterbåt som Einar Liberg (til venstre) og Ole K. Rømoen holdt rolig i elvestrømmen ved å presse overendene av hakeskaftene sine ned mot botnen, mens den yngre arbeidskameraten Bjørn Graff forsøkte å løsne stokker som hadde satt seg fast like ved båten ved hjelp av en langskaftet fløterhake. Bak båten skimter vi en lang, smal tømmervase der strømmen i elva hadde presset stokkene sammen, slik at de sprikte i mange retninger. Her var rivingsarbeidet tilsynelatende ikke påbegynt da fotografiet ble tatt. Langs elvebredden vokste det lauvskog, bakenfor raget eldre gran- og furutrær betydelig høyere. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.

Fra tømmerfløtinga på Trysilelva i Hedmark sommeren 1978. I

Fra tømmerfløtinga på Trysilelva i Hedmark sommeren 1978. I forgrunnen ser vi en fløterbåt som Einar Liberg (til venstre) og Ole K. Rømoen holdt rolig i elvestrømmen ved å presse overendene av hakeskaftene sine ned mot botnen, mens den yngre arbeidskameraten Bjørn Graff forsøkte å løsne stokker som hadde satt seg fast like ved båten ved hjelp av en langskaftet fløterhake. Bak båten skimter vi en lang, smal tømmervase der strømmen i elva hadde presset stokkene sammen, slik at de sprikte i mange retninger. Her var rivingsarbeidet tilsynelatende ikke påbegynt da fotografiet ble tatt. Langs elvebredden vokste det lauvskog, bakenfor raget eldre gran- og furutrær betydelig høyere. I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.