451 results in Anno – Museene i Hedmark:

Kniv

Tollekniv uten slire, lagd av Hans Ketilsen Gunleiksrud (1914-1954) fra Tinn i Telemark. Kniven er 20,5 centimeter lang. Bladet er av den vanlige, laminerte typen, med en kjerne av hardt eggstål omsluttet av mjukere og smidigere jern, Bladlengden er 11,2 centimeter. Bredden er snaut 2,3 centimeter, målt helt innerst ved brystningen. Her er bladet 3,7 millimeter tjukt, men det smalner noe framover mot spissen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre delen (cirka 2,5 centimeter) er noe nedslipt og avrundet mot kantene. Smeden har plassert stempelet sitt, med initialer og adresse - «HKG TINN» - på den sideflata som når kniven holdes i arbeidsstilling vender mot høyre. Skaftet er 9,4 centimeter langt og rett, men noe konkavt i lengderetningen og ovalt i tverrsnitt. Det framstår som noe grovere i den bakre enn i den fremre enden. Der tangen i forlengelsen av knivbladet er tappet inn i skaftet er det påsatt en cirka 1 centimeter bred messingholk. Den bakre enden av tangen stikker ut i bakenden av knivskaftet, men later til å være stuket der.

Skogforvalterboligen Sandven i Tinn. Seks ulike opptak fra ulike opptaksvinkler i samme tun. Bildene viser ei åpen, snødekt flate omgitt av furuskog og med våningshus, stabbur og garasje. Våningshuset er i en etasje, har kvitmalt panel og tak som er tekket med skiferetterliknende eternitt: Stabburet er også i en etasje, oppført av rødmalt laftetømmer med kvite novender, har to rom og står på svill- og stabbekonstruksjon. Garasjen er av bordkledd bindingsverk og antalelig malt i samme farger som stabburet. Foran innkjørselen ei Folkevognboble.

Øks

Bredbladet og kortsfkaftet øks, såkalt bile. brukt til telgjing av plane overflater i forbindelse med ulike former for tømmermannsarbeid. Øksehodet er om lag 38,5 centimeter høyt, målt fra øksenakken og noenlunde vinkelrett ned på den fremre delen av eggen. Den fremre tverrenden på øksehodet er konvekst buet. Også den bakre tverrenden er konvekst buet, innoverskrånende mot et punkt cirka 5,5 centimeter under «øyet», derfra er det en ny, kortere og brattere bueprofil mot det nevnte øyet. Den nedre delen av bladet er 26,5 centimeter bred, målt i rett linje mellom eggens ytterender. På bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv) er det en tydelig skjøt i godset cirka 4,5 centimeter over eggen. Her er det antakelig sveiset inn et eggstål som er hardere enn det jernet som er brukt i den øvre delen av øksehodet. «Kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet er om lag 9,7 centimeter brede. Vi kan ane prikkete lenjer både øverst og nederst på kjakene - antakelig utført som diskrete dekorelementer. Nakkepartiet er 10,3 centimeter langt og 3,1 centimeter bredt. Eggen er sakseslipt. På den venstre sida av bladet er initialene «EK» innstemplet. Disse bokstavene antas å referere til Eiliv Kjetilson Myre fra Atrå i Tinn i Telemark. Han var primært kjent som ljåsmed. Økseskaftet er drøyt 49 centimeter langt. Det er svakt buet og har en skaftknopp med en avslutning som er skråskåret mot buksida av skaftet i den bakre enden. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som skulle bidra til at sammenføyinga mellom øksehode og skaft ble stabil.

Kniv

Tollekniv med slire. Dette er et masseprodusert produkt, antakelig fra tida under eller like etter 2. verdenskrig. Kniven er forholdsvis stor - 25,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Sjølve bladet er 13,6 centimeter langt og 2,4 centintimeter bredt, målt innerst ved brystningen. Her er bladtjukkelsen 2,5 millimeter. Bladet har en kjerne av hardt eggstål, omgitt av bløtere jern. Bladryggen er en aning konvekst buet. Den bakre delen er planslipt, men cirka 4 centimeter fremst er fasslipt mot sidene. På det som, når kniven holdes i arbeidsstilling, blir høyre bladside finnes det et Geilo-stempel, noe som i hvert fall tytder på at bladet må være kommet fra Geilo knivfabrikk, som ble etablert i 1943 (skiftet navn til Geilo Verktøy og Knivfabrikk AS i 1962, og til Geilo Verktøy AS i 19898, året etter at knivproduksjonen vaqr avviklet). Kniven har treskaft, antakelig lagd av bjørkevirke. Skaftet er konvekst i lengderetningen, med en markert sving mot skaftbuken i den bakre enden, noe som antakelig skulle gi knivbrukeren godt grep om redskapet. Den fremre skaftenden er forsterket med en kon 1,2 centimeter bred messingholk. I den bakre enden av skaftet er ytterenden av tangen, jernteinen som, som en forlengelse av bladet, er tappet gjennom skaftet stuket fast i en profilert messingknapp. Den ene sida av skaftet, den som skulle vende fram når kniven satt i slira, har et kolorert akantusstempel og navnet «Norge». Slira er 21,0 centimeter lang. Beltestroppen inngår ikke i dette lengdemålet. Slira består av to formpressete, om lag 3,5 millimeter tjukke pappskiver som later til å være inmnsatt med et stoff som har gjort dem noenlunde vannavstøtende. Disse pappskivene er festet til hverandre med seks messingnagler ved ytterkantene, slik at de danner en beholder knivbladet og den nedre delen av skaftet kan stikkes ned i. Slira har en krum form som avspeiler krumninga på eggbuen. Forsida av slira har, i likhet med knivskaftet, påstemplet kolorert (rødt, grønt og svart) akantusdekor. På baksida av sliremunniungen er det festet en beltestropp av lær ved hjelp av ei splittnagle.

Kniv

Tollekniv i slire, lagd i Telemark-tradisjon med blad som er smidd av Halvor O. Vollan fra Tinn og skaft og slire som Reidar Reinhardsen fra Rjukan har vært mester for. Kniven er 19,2 centimeter lang, målt fra knivspissen til den bakre enden av skaftet. Sjølve bladet utgjør 9,4 centimeter av dette lengdemålet. Bladbredden er 2,16 centimeter, målt ved brystningen, innerst mot skaftet. Tjukkelsen, målt samme sted, er 4,45 millimeter, men bladet smalner framover mot spissen. Bladryggen er rettlinjet - den bakre delen planslipt, den fremre avfaset mot sidekantene. Smeden har plassert stempelet sitt - «H.O.VOLLAN TINN» - bakerst på det som, når kniven holdes i arbeidsstilling blir høyre bladside. Skaftet er lagd av valbjørkvirke. Det er 9,9 centimeter langt, rett, men noe konvekst i lengderetningen og har et ovalt tverrsnitt. Største tverrsnitt er 2,1 X 2,9 centimeter. Skaftet har en gulbrun fargetone og later til å være innsatt med matt klarlakk. Slira er sydd av drøyt 3,5 millimeter tjukt brunfarget lær. Den er 15,3 centimeter lang. Opphenget er ikke inkludert i dette lengdemålet. Slira er rett og symmetrisk om sin egen midtakse i lengderetningen. Utvendig bredde ved sliremunningen er i overkant av 3,6 centimeter. Den øvre delen av slira, som skal omslutte den fremre delen av knivskaftet, har et ovalt tverrsnitt. Den nedre delen, som skal beskytte knivbladet, er mer flattrykt. Reinhardsen har dekorert læret med utskårne akantusornamenter - i et belte på tvers av sliras overdel og i ei dråpeformet ramme på den nedre delen av forsida. På baksida er det skravurn på begge sider av sliresømmen. På innsida av sliremunningen er det innstukket ei ståltrådhekte, som tjener som hengslingspunkt for opphenget, en lærstrimmel i litt lysere brunfarge enn den øvrige slira. I denne komponenten er det ei vertikal spalte, et knapphull som kunne brukes når knivstellet skulle monteres i bukselinninga til knivbrukeren.

Kniv

Tolleknv i slire. Knivbladet er smidd av Svein Svimbil (1888-1987) fra Tinn mens det er Emil Flåstøyl (1896-1984) som har vært mester for skaft og slire. Flaten skal ha ferdigstilt denne kniven i 1979. Kniven er 19,6 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladdelen er 9,3 centimeter lang. Bredden, målt ved brystningen, er 1,9 centimeter. Her er det imidlertid en profilert forhøyning, en «krull» eller «smellopp» på bladryggen. Framfor denne er bladbredden cirka 1,5 centimeter. Tjukkelsen på bladet, målt innerst på bladet, er 4,3 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre delen buer en aning nedover mot bladspissen. Smeden har stemplet inn initialer og adresse - «S.T.TINN» - bakerst på det som når kniven holdes i arbeidsstilling er den venstre sidseflata. T-en i «S.T.» står for Tverberg, som var etternavnet smeden brukte før han flyttet til bruket Svimbil. Skaftet lagd av flammet bjørkevirke. Det er rett, konvekst i lengderetningen og ovalt i tverrsnitt. Største tverrsnitt er 2,1 X 3,0 centimeter. Skaftet er brunbeiset og innsatt med blank klarlakk. Slira er sydd av om lag 3,6 millimeter tjukt brunfarget lær. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Sliresømmen er plassert på den sida som vil vende inn mot kroppen når knivstellet bæres i beltet. Lengden er 16,7 centimeter. Opphenget er ikke inkludert i dette lengdemålet. Yttermålet ved sliremunningen er 3,6 centimeter. Slira har ingen metallbeslag. Den er imidlertid prydet med utskåren dekor. På forsida er det snakk om akantusranker. På baksida er det bladfliker som tilsynelatende har «vokst» ut med sliresømmen som stengel. Opprinnelig presset Flåstøyl inn motiv i det våte læret med syl eller liknende. Den ferdig dekorerte slira lakkeres først med kvistlakk. Så pusser han den av på overflata og lakkerer over med en blank lakk. På innsida av sliremunningen er det innstukket ei ståltrådhempe som opphenget - en lysebrun lærestrimmel med tre innskårne spalter for feste i et smalt belte eller en knapp i bukselinninga til knivbrukeren.

Skismurning

Gjenstanden består av et tilnærmet rektangulært stykke med skismurning av typen Findals gummiskismøring. Skivoksen er emballert i to pappomslag. Det ytre omslaget har en rekke påskrifter i rødt. (Avskrevet i eget felt i Primus. ) På det ytre omslaget er det avbildet en skiløper på vei nedover en dalside med fjell i bakgrunnen.

Emne til knivblad

Uferdig knivblad. Denne gjenstanden inngikk i løsøret fra smia etter Svein Svimbil (1888-1987) fra Tinn i Telemark. Gjenstanden er i hovedsak av jern. Den er 15,6 centimeter lang og om lag 1,7 centimeter bred i den enden som skulle bli blad, betydelig smalere i spissere i den enden som skulle bli tange og tappes inn i knivskaftet. Bladdelen er spaltet i cirka 8,5 centimeters lengde, og her er det innlagt ei stang som antas å være av eggstålkvalitet. Ved å sveise dette godt ihop laminerte Svimbil hardt stål inn i et mjukere og smidigere skall av jern. Gjenstaden er noe rusten.

Kniv

Tollekniv med slire. Birger Bastiansen fra Dalen i Tokke har smidd bladet. Skaftet og slira er det Reidar Reinhardsen på Rjukan som har vært mester for. Kniven er drøyt 15,6 centimeter lang. Sjølve knivbladet er 7,1 centimeter langt. Det er smidd med en kjerne av hardt eggstål, omgitt av bløtere og smidigere jern. Knivsmedens kjennemerke «BASTIAN» er stemplet på det som, når kniven holdes i arbeidsstilling er høyre side av bladet, like under knivbladryggen. Over dette stempelet, helt bakerst på ryggen av knivbladet, er det lagd en profilert forhøyning, en såkalt «krull» eller «smellopp». Knivbladryggen er ellers rett, men noe avrundet og smalslipt framme ved spissen på kniven. Skaftet er lagd av valbjørk. Det har en rett form og et ovalt tverrsnitt. Skaftet er grovest på midten, tjukkelsen avtar noe mot endestykkene. Knivskaftet har ingen holker eller beslag av metall. Treverket er innsatt med linolje. Slira er sydd av svart lær. Den har en rett og symmetrisk form, og blir holdt ihop av en vertikal søm på baksida. På endestykkene av læret omkring denne sømmen er det skåret skråstreker som danner et fiskebeinliknende mønster. Baksida av slira er ellers dekorert med innskårne "skraverte" og to motstående halvovaler på hver sin side av sliresømmen. På framsida av slira er det to felter med akantusskurd, ett på den delen som omgir sjølve knivbladet og ett på den delen som omgir den nedre enden av knivskaftet. Beltestroppen er lagd av svart lær. Den er festet med messingnagler på baksida av sliremunningen. Beltestroppen har ei 3 centimeter lang vertikal spalte som slira festes i. Sliremakerens initialer er er påtrykte.

Kniv

Tollekniv med slire. Kniven er 20,4 centimeter lang, målt fra knivspissen til den bakre enden av skaftet. Knivbladet er 9,9 centimeter langt. Bladbredden er 2,0 centimeter, målt bakerst ved brystningen. Her er bladet 4,9 millimeter tjukt. Derfra smalner det noe framover mot knivspissen. Bladryggen er en aning konvekst buet i lengderetningen. Smeden har plassert stempelet sitt, med initialer og adresse - «S.T. TINN» - bakerst på det som, når kniven holdes i arbeidsstilling, er høyre bladside. Initialene «S.T.» skyldes at smeden, før han kjøpte bruket Svimbil og flyttet dit, kalte seg Svein Tverberg. Stempelet med «S.T.» fortsatte han å bruke også etter at han begynte å kalle seg Svimbil. Skaftet er lagd av lønnevirke. Det er rett, konvekst i lengderetningen og har et ovalt tverrsnitt. Treet er innsatt med lysebrun beis og overstrøket med blank klarlakk. Slira er laget av Toralf Midtbøen, Kviteseid. Bladet og skaftet er laget av Svein Svimbil (f. 25/11 1888) Tinn Austbygd. Svimbil har drevet med smiing all sin tid. Han stempler bladene sine S. T. Tinn. T står for Tverbe, garden på den andre sida av dalen som Svimbil kommer fra. Han smidde fram til 1940 ca. 17-1800 stutt- og langljåer og en mengde knivblad. Fikk da 20 øre pr. kniv, 40 øre pr. stuttljå og kr. 1. - pr. langljå. (1974: kr. 7. - pr. knivblad.

Knivblad

Knivblad, smidd av Edvard Kanton (1925-2011) fra Tinn i Telemark. Gjenstanden er 19,9 centimeter lang. Som så mange andre knivblader er også dette smidd med en kjerne av hardt eggstål omgitt av mjukere og smidigere jern. Sjølve bladdelen er 9,3 centimeter lang. Bredden innerst ved brystinga er 1,8 centimeter. Bladtjukkelsen på dette punktet er snaut 3,5 millimeter, men bladet smalner framover mot spissen. Den bakre delen av knivryggen er rettlinjet, men de fremste cirka 3 centimeterne er en aning nedoverskrånende. Her er sidekantene rundslipte. Smeden har plassert stempelet sitt - «EK TINN» - bakerst på det som når kniven holdes i arbeidsstilling vil bli høyre sideflate. Mens sjølve bladet later til å være slipt og polert er tangen - den jernteinen som skulle tappes inn i knivskaftet - slik den var da den kom fra smia. Bladet er smidd i smia etter Svein Svimbil under DNJFD 1993. Smia står i Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum.

Ljåblad

Ljåblad fra smia til smeden Svein Svimbil (1888-1987) i Tinn i Telemark; som ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i 1991. Bladet er 62,7 centimeter langt og opptil 2,7 centimeter bredt. Det er smidd i en slak bue som blir noe krappere mot den spisse ytterenden. Bladet er cirka 2 milliimeter tjukt, men langs den konvekse bladryggen er det smitt en 6 millimeter bred forsterkende kant som skulle forebygge at bladet knakk om slåttekaren var uheldig og slo borti ei tue, en stein eller et annet hardt objekt. Innerst på bladet er det smidd en cirka 9,5 centimeter lang arm, noenlunde vinkelrett på egglinja. Denne delen av ljåbladet smalner noe mot ytterenden, der det er en cirka 2 centimeter lang oppovervendt pigg. Den nevnte armen skulle ligge an mot en skrå fas nederst på orvet (ljåskaftet), der piggen skulle stikkes inn i et hull som stabiliserte bladets posisjon når det ble bundet fast, eller i nyere tid skrudd fast ved hjelp av ei stålhylse. Armen er stemplet «S.T.TINN» to ganger. Dette er initialene til den nevnte smeden, som før han i 1918 kjøpte småbruket Svimbil, brukte etternavnet Tverberg.

Kniv

Tollekniv uten slire, lagd og brukt av smeden Svein Svimbil (1888-1987) fra Tinn Austbygd i Vest-Telemark. Kniven er 18,5 centimeter lang. Knivbladet utgjør 8,6 centimeter av dette lengdemålet. Bladet er snaut 2,0 centimeter bredt bakerst ved brystningen, men egglinja er slipt såpass mange ganger at bladbredden på midten er bare drøyt 1,5 centimeter. Bladtjukkelsen er om lag 4 millimeter ved brystningen, men bladet tynnes gradvis framover mot knivspissen. Bladryggen er forholdsvis rett, riktignok en aning nedoverskrådd i den fremre enden, der sidekantene er avfasete. Smeden har plassert stempelet sitt - «S.T. TINN» bakerst på det som når kniven holdes i arbeidsstilling er høyre bladside. De nevnte initialene refererer til Svein Tverberg, som var det navnet smeden brukte før han kjøpte småbruket Svimbil.

Kniv

Tollekniv uten slire, lagd av smeden Svein Svimbil (1888-1987) fra Tinn Austbygd i Vest-Telemark. Kniven er 19,5 centimeter lang. Knivbladet utgjør 9,1 centimeter av dette lengdemålet. Bladet er 2,1 centimeter bredt bakerst ved brystningen, men egglinja er slipt såpass mange ganger at bladbredden på midten er bare om lag 1,5 centimeter. Bladtjukkelsen er om lag 4 millimeter ved brystningen, men bladet tynnes gradvis framover mot knivspissen. Bladryggen er forholdsvis rett, riktignok en aning konvekst buet i den fremre enden, der sidekantene er avfasete. Smeden har plassert stempelet sitt - «S.T. TINN» bakerst på det som når kniven holdes i arbeidsstilling er høyre bladside. De nevnte initialene refererer til Svein Tverberg, som var det navnet smeden brukte før han kjøpte småbruket Svimbil.

Kniv

Tollekniv med slire. Kniven er 18,9 centimeter lang. Sjølve bladet utgjør 8,9 centimeter av dette lengdemålet. Bredden, bakerst ved brystningen, er 1,9 centimeter. Bladtjukkelsen, målt på samme sted, er cirka 4 millimeter. Tjukkelsen avtar gradvis framover mot bladspissen. Bladryggen har en snaut 9 millimeter lang 1,35 millimeter høy forhøyning i den bakre enden. Framfor den er bladryggen rett. Smeden har stemplet initialene sine, «EEL» bakerst på det som når kniven holdes i arbeidsstilling vil være høyre bladside. Bladet har en kjerne av hardt eggstål, omgitt av bløtere og smidigere jern. Knivskaftet er lagd av epletre fra Heddal. Det har en rett form og et ovalt tverrsnitt. Skaftet er grovest på midten, tjukkelsen avtar mot begge endestykkene. Knivskaftet har ingen holker eller beslag av metall. Treverket er innsatt med lysebrun beis. Slira er 15,2 centimeter lang. Den er sydd av 2,.6 millimeter tjukt svart lær. Slira har en rett form og blir holdt ihop av en vertikal søm på baksida av slira. Slira er ellers pautet, slik at det er dannet to «fasetter» med ei midtribbe mellom på den delen av slira som omgir knivbladet. Ellers er det presset inn to parallelle spor rundt sliremunningen og likedanb to parallelle linjer på den delen av slira som markerer overgangen mellom knivblad og skaft. Sliremakeren har signert slira med initialene sine, en bokstav på hver side av sliresømmen. Beltestroppen på slira er lagd av brunt lær. Den er fastnaglet på baksida av sliremunningen og har ei vertikal 3,5 centimeter lang spalte som slira festes med.

Kniv

Kniven har lys brunbeiset skaft, muligens av lønn. I enden av skaftet er det skåret ut et ansikt. Slira er av svart lær, som har fått et grønnskjær av lakken utenpå. Den har strek- og sirkeldekor. Bladet er smidd av Herbjørn Runekås, Tinn, Telemark. Kniven er kjøpt på Dyrsku´n i Seljord 14/9-1979.

Kniv

Tollekniv, smidd av Ketil Olsen Bjerke (1892-1981) fra Tinn i Telemark. Kniven er snaut 19,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Sjølve bladet er 9,8 centimeter langt. Bredden, målt ved brystningen innerst mot skaftet, er 2,3 centimeter. Bladryggen er rettlinjet og den fremre enden er noe avfaset mot ytterkantene. Bladet er av den laminerte typen, der hardt eggstål er avlsveiset inn mellom plater av mer smidig jern. Smeden har plassert stempelet sitt - «K.O.BJERKE TINN» - på det som, når kniven holdes i arbeidsstilling, vil være høyre sideflate. Skaftet er lagd av valbjørkved. Det er 10,0 centimeter langt, rett, men noe konvekst i lengderetningen og har et ovalt tverrsnitt. Skaftveden er innsatt med hulbrun beis eller olje.

Kniv

Tollekniv, smidd av en smed ed navn S. Skålbø fra Tessungdalen i Tinn i Telemark. Kniven er 19,7 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Sjølve bladet er 9,6 centimeter langt. Bredden, målt ved brystningen innerst mot skaftet, er 2,1 centimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men cirka 3,5 centimeter i den fremre enden er en aning konkavt slipt og noe avfaset mot ytterkantene. Bladet er av den laminerte typen, der hardt eggstål er avlsveiset inn mellom plater av mer smidig jern. Det har gått et skal i eggen like bak knivspissen. Smeden har plassert stempelet sitt - «S.SKLALB.. TINN» - på det som, når kniven holdes i arbeidsstilling, vil være høyre sideflate. Skaftet er lagd av lys bjørkeved. Det er 10,2 centimeter langt, rett, men noe konvekst i lengderetningen og har et ovalt tverrsnitt.

Knivblad

Knivblad, smidd av Halvor Tarjeison Mevasstaul (1913-1992) fra Seljord Telemark. Gjenstanden er 20,4 centimeter lang. Bladet er laminert, sveiset sammen med hardt eggstål i kjernen, omgitt av bløtere og smidigere jern. Det utgjør 10,1 centimeter av det nevnte lengdemålet. Bladet er drøyt 2,0 centimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er det imidlertid en profilert forhøyning, en såkalt «krull» eller «smettopp» på bladryggen. Umiddelbart framfor denne er bladet snaut 1,9 centimeter bredt. Tjukkelsen, målt på samme sted, er 4,4 millimeter. Bladet smalner noe framover mot spissen. Smeden har plassert stempelet med initialene og adressen sin - «K.O.S. TIN» - bakerst på det som, når kniven holdes i arbeidsstilling, er høyre bladside.

Knivblad

Knivblad, smidd av Svein Svimbil (1888-1987) fra Tinn Austbygd i Telemark, som i yngre år kalte seg Svein Tverberg. Gjenstanden er 19,5 centimeter lang. Sjølve bladet utgjør 9,0 centimeter av dette lengdemålet. Bredden er 2,0 centimeter, målt innerst ved brystningen. Tjukkelsen på dette punktet er 4,6 centimeter, men bladet smalner framover mot knivspissen. Bladryggen er rettlinjet og planslipt. Smeden har plassert stempelet sitt - «S.T.TINN» - bakerst på det som, når kniven holdes i arbeidsstilling, er høyre bladside. For nærmere beskrivelse, se også SJF.04528, SJF.04529 og SJF.04530,