43 results in DigitaltMuseum:

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kr

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Da dette fotografiet ble tatt sto en mann, ingeniør Mohn, på flåten apparatet var montert på. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring. Dette er en montasje av tre bilder - hentet fra et av Glomma fellesfløtingsforenings album, der man, i mangel av vidvinkelobjektiv, hadde forsøkt å montere tre fotografier, tatt med korte intervaller, ved sida av hverandre.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. I forgrunnen sto det to barn, en gutt og ei jente. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma.

Fra påstikkingslensa til tømmerrenna ved kraftverksdammen i

Fra påstikkingslensa til tømmerrenna ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. I forgrunnen satt to barn, en gutt og ei jente, på knærne på lensa med blikket vendt ned i vannet. I bakgrunnen skimter vi lensearbeidere med langskaftete fløterhaker framfor «inntaksskuffen» til tømmerrenna. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Dette var ei traktformet ledelense, et flytende stengsel, som skulle lede fløtingstømmer fra den ovenforliggende delen av vassdraget inn mot ei tømmerrenne som skulle føre det uskadd forbi dammen med minst mulig vannforbruk. Lensearmene på denne lensa var lagd som flåteganger, der lensearbeiderne kunne gå med langskaftete fløterhaker og justere flytvinkelen på tømmerstokkene, slik at de ikke kom på tverke inn i renna. Dette fotografiet er tatt på tvers av påstikkingslensa. Vi ser en lensearbeider som sto og dro i tømmeret mens en arbeidskamerat fulgte interessert med. Bakenfor skimter vi en del vaierbunter - såkalte «grimer». Dette var bindsel som ble brukt under bunting - «mosing» - av tømmer ved lenseanlegget på Fetsund i nordenden av innsjøen Øyeren. Derfra ble «mosene» buksert i digre slep sørover til Sleppetange, der Nedre Glomma renner ut av Øyeren. Der ble grimene vanligvis løsnet fra mosene, slik at enkeltstokkene igjen fikk flyte fritt, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Under visse vindforhold valgte man stundom å utsette løsninga av grimene til tømmeret nådde påstikkingslensa. Vaierbuntene som lå på påstikkingslensa hadde antakelig sist vært brukt under slike forhold, og skulle etter hvert transporteres tilbake til Fetsund for gjenbruk. Tømmerrenna ble bygd av selskapet som i perioden 1917-1924 fikk reist Mørkfoss-Solbergfoss kraftstasjon. Den var om lag 700 meter lang, hvorav de 400 øverste gikk i fjelltunnel med et fall på 1:60 og hvor strømhastigheten i vannet på rennebotnen skulle være 6-7 meter i sekundet. Lengre nede gikk tømmerrenna i friluft, og på den aller nederste strekningen (120 meter) var fallet 1:10. Der ble strømhastigheten kalkulert til 10 meter i sekundet. Vannet var en viktig ressurs for kraftselskapet som produserte elektrisk energi ved Solbergfossen. Fløterne hadde derfor ikke lov å bruke mer enn 15 kubikkmeter vann per sekund i tømmerrenna. Den kunne ta 12 000 tømmerstokker i timen om den ble matet effektivt. Se ellers fanen «opplysninger».

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (Nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. Her ser vi fire menn i arbeid, tre på den gangbanen fotografen sto på og en på motstående side. Den nærmeste mannen var i ferd med å bunte en vaier, de tre andre sto med langskaftete fløterhaker og forsøkte å styre stokker stømdraget førte mot den cirka 700 meter lange tømmerrenna riktig inn i denne passasjen. Poenget med denne renna var å få fløtingsvirket uskadd forbi kraftverksdammen med minst mulig vannforbruk. Vannføringa i renna ble regulert i takt med tilsiget av vann til dammen, via en inntaksskuff. Dette var en klaff nede i vannet, som kunne heves og senkes fra et maskinhus på en diger betongportal som var bygd over innløpet til renna. På dette fotografiet ser vi ikke maskinhuset, men de støpte vertikale pilarene i portalen. Denne renna ble bygd av selskapet som i perioden 1917-1924 fikk reist Mørkfoss-Solbergfoss kraftstasjon. Den var om lag 700 meter lang, hvorav de 400 øverste gikk i fjelltunnel med et fall på 1:60 og hvor strømhastigheten i vannet på rennebotnen skulle være 6-7 meter i sekundet. Lengre nede gikk tømmerrenna i friluft, og på den aller nederste strekningen (120 meter) var fallet 1:10. Der ble strømhastigheten kalkulert til 10 meter i sekundet. Vannet var en viktig ressurs for kraftselskapet som produserte elektrisk energi ved Solbergfossen. Fløterne hadde derfor ikke lov å bruke mer enn 15 kubikkmeter i sekundet i tømmerrenna. Den kunne ta 12 000 tømmerstokker i timen om den ble matet effektivt. Se ellers fanen «opplysninger».

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Dette var et traktformet flytende stengsel som skulle lede fløtingsvirket inn mot ei renne som var sprengt inn i fjellet ved siden av kraftverksdammen, slik at det kunne passere anlegget uskadd. I forgrunnen ser vi en lensearbeider med fløterhake som forsøker å manøvrere en tømmerbunt - «moset» slipvirke (lavkvalitetsstømmer som skulle til papirindustrien). Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Dette fotografiet ble åpenbart tatt i en periode da vindretningen var slik at tømmeret ble fløtet i moser helt ned til kraftverksdammen. Innløpet til tømmerrenna befant seg under det «svevende» huset til venstre i bakgrunnen. Hytta på bergskrenten ovenfor var kvilebrakka til lensearbeiderne.

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kr

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Fotografiet viser fem menn, hvorav en satt med ryggen mot fotografen og var delvis skjult, avbildet ved et lite hus som sto på pongtonger. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring. Mennene på bildet skal være (fra venstre): W. Olsen, ukjent, Mohn.

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kr

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Da dette fotografiet ble tatt sto to menn, Kristoffer Mørch og W. Olsen, i samtale ved rekkverket i enden av flåten. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring.

Kraftverksdam under bygging. Damanlegg bakenfor. Kykkelsrud

Kraftverksdam under bygging. Damanlegg bakenfor. Kykkelsrud i Glomma.

Flyfotografi tatt over Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i A

Flyfotografi tatt over Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i Askim, sett fra en posisjon over den østre elvebredden. Her var Glomma grense mellom Askim og Spydeberg kommuner. Bildet er tatt ned mot elva med kraftstasjonen og kraftverksdammen. Dette kraftverket ble bygd i perioden 1917-1924 med staten (som eide ovenforliggende Mørkfoss med 10,5 meters fall) og Oslo kommune (som eide mellomliggende Vittenbergfoss, Skråperudfoss og Halfredsfoss, som hadde 5 meters fall ved lavvann). Dammen ble plassert på terskelen i den opprinnelig todelte Solbergfossen, som inntil da hadde hatt cirka 2,5 meters fallhøyde ved lavvann. Etter at det ble reist en massiv betongdam ved Solbergfossen kunne man heve vannspeilet cirka 25 meter, på nivå med den ovenforliggende innsjøen Øyeren, som dermed ble en del av reservoaret til dette kraftverket. For å kunne gjøre det store inngrepet i vassdraget som dette kraftverksprosjektet innebar, måtte utbyggerne forhandle med Fredrikstad Tømmerdirektion, som hadde hevd på å bruke Nedre Glomma som transportåre for tømmer. På dette tidspunktet var det vanligvis 6-7 millioner stokker årlig som passerte fossen på veg mot sagbruk og papirfabrikker i området ved Fredrikstad og Sarpsborg. Forhandlingene om hvordan dette skulle løses involverte tung ingeniørfaglig og juridisk ekspertise. Det gikk halvannet tiår før man endte med en tunnelløsning som begge parter var fornøyde med. Kraftstasjonen ble tegnet av den kjente arkitekten Bredo Greve (1871-1931). Da kraftstasjonen ble satt i drift (1924) hadde den 7 Francis-turbiner. I løpet av 1930-åra ble det installert ytterligere tre. Det vi ser i forgrunnen på dette fotografiet er dammen, som hadde tre overløpsåpninger med fagverksbruer over. Inntaksbassenget befant seg i det området som på dette bildet ligger bak kraftverksbygningen. Fløtingstømmeret ble ført forbi kraftverket via ei renne på nordvestsida av vassdraget. Vi skimter påstikkingslensa på kraftverksdammens vannspeil og rennas innløp i elva nedenfor dammen på den nedre delen av dette bildet. Fløtinga i Glomma ble avviklet etter 1985-sesongen. Produksjonskapasiteten ved anlegget er seinere betydelig utvidet - jfr. fanen «Opplysninger».

Traktorbåt i arbeid. Tømmer, lense. Demningen i bakgr. av bi

Traktorbåt i arbeid. Tømmer, lense. Demningen i bakgr. av bildet. Traktorbåt som skyver tømmeret mot utløpet.

Tømmer på veg over den søndre delen av kraftverksdammen ved

Tømmer på veg over den søndre delen av kraftverksdammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold, ved enden av den såkalte Vammasjøen. Fotografiet ble tatt en seinsommerdag i 1983, da det fortsatt ble fløtet tømmer i Nedre Glomma. Fotografiet viser hvordan man hadde lagt stivlenser - flytende stengsler som her skulle holde tømmeret i den sørvestre delen av vassdraget, hvor fløtingsvirket både kunne ledes mot en tømmerkanal som ble bygd i 1928, etter en langvarig strid mellom kraftverket og Fredrikstad Tømmerdireksjon, og mot det tømmerløpet vi ser på dette fotografiet. Bildet viser også Vamma bru, ei hengebru der Vammaveien/Askimveien krysset Glomma på et av de punktene i dette området der vassdraget var smalest. På en plattform til venstre sto en del menn - ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening - som hadde invitert med seg Tore Fossum, direktøren for Norsk Skogbruksmuseum på denne befaringa. Deltakerne var klar over at fløtinga i løpet av et par sesonger ville bli avviklet. Etter befaringa holdt Fossum et innlegg om fløtingshistorie, der han la vekt på hvor viktig det var at historisk materiale ble ivaretatt og at det ble avsatt midler til et bokprosjekt om Glomma-fløtingas historie. Direksjonen lyttet, og dette ble opptakten til museets «Prosjekt Glomma», som mange år seinere (1998) endte med boka «Fløting gjennom århundrer».

Den ytre delen av kraftverksdammen ved Vamma kraftstasjon i

Den ytre delen av kraftverksdammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold, den såkalte Vammasjøen, fotografert en seinsommerdag i 1983, da det fortsatt ble fløtet tømmer i Nedre Glomma. Fotografiet viser hvordan man hadde lagt stivlenser - flytende stengsler som her skulle holde tømmeret i den sørvestre delen av vassdraget, hvor det enten ble ledet mot en tømmerkanal som ble sprengt gjennom fjellet i 1928, etter en langvarig strid mellom kraftverket og Fredrikstad Tømmerdireksjon, eller mot et tømmerløp i dammen ved søndre elvebredd. Her ser det ut til å ha vært to generasjoner lenser. Den eldste ser ut til å ha vært en råtten tretrekonstruksjon, med en del buskvegetasjon på. På denne er det montert en serie av stålrammer, båret av to stålpontonger, med parvise firfotete jernstativer på. Mellom toppene av disse stativene hadde man strukket stabiliserende vaiere, og i vannskorpa, langs kantene av stativene, lå det flytende stengselet, bestående av sammenkjedete tømmerstokker. Da dette fotografiet ble tatt var en liten båt med kraftig stålskrog i drift i det innlensete området, der den skubbet fløtingsvirket i retning av tømmerkanalen eller tømmerløpet i dammen.

Den ytre delen av kraftverksdammen ved Vamma kraftstasjon i

Den ytre delen av kraftverksdammen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold, den såkalte Vammasjøen. Dette fotografiet ble tatt en seinsommerdag i 1983, mens det fortsatt ble fløtet tømmer i Nedre Glomma. Bildet viser hvordan man hadde lagt stivlenser - flytende stengsler som her skulle holde tømmeret i den sørvestre delen av vassdraget, hvor det enten ble ledet mot en tømmerkanal som ble sprengt gjennom fjellet i 1928, etter en langvarig strid mellom kraftverket og Fredrikstad Tømmerdireksjon, eller mot et tømmerløp i dammen ved søndre elvebredd. Lensa ble holdt i posisjon av en serie av jernrammer, båret av to stålpontonger, med parvise firfotete jernstativer på. Mellom toppene av disse stativene hadde man strukket stabiliserende vaiere, og i vannskorpa, langs kantene av stativene, lå det flytende stengselet, bestående av sammenkjedete tømmerstokker. Da dette fotografiet ble tatt var en liten båt med kraftig stålskrog i drift i det innlensete området. Denne traktorbåten skubbet fløtingsvirket i retning av tømmerkanalen eller tømmerløpet i dammen.

Fra inntaket til tømmerrenna som skulle ta fløtingstømmeret

Fra inntaket til tømmerrenna som skulle ta fløtingstømmeret forbi kraftverksdammen ved Kykkelsrud-kraftverket i Nedre Glomma. Dette er den renna som ble bygd i perioden 1939-1941, etter at fløterne som arbeidet for Fredrikstad Tømmerdirektion hadde slitt med den opprinnelige tømmerpassasjen, som fungerte dårllig, siden 1903. Den øvre delen av tømmerrenna er sprengt i tunnel i fjellet. Tunnelen er betongforblendet. Ei stivlense med gangbru på oversida ledet tømmeret mot denne passasjen. Ved renneåpningen var det en såkalt «inntaksskuff», ei diger trakt av stålplater. Denne delen av konstruksjonen kunne heves og senkes, slik at vannføringa i tømmerrenna kunne justeres. På bergknausen til høyre for renneinntaket sto det en liten bygning, antakelig ei spise- og kvilebakke for fløterne som hadde ansvar for «påstikkinga» (innmatinga av tømmer). Da dette fotografiet ble tatt sto ei gruppe menn, antakelig fløtingsfunksjonærer på befaring, på en støpt plattform framfor brakka og kikket oppover mot inntakslensa.

Fra innløpet til tømmerrenna som skulle førte fløtingsvirket

Fra innløpet til tømmerrenna som skulle førte fløtingsvirket forbi kraftverksdammen ved Kykkelsrud i Askim i Indre Østfold. Fotografiet er tatt fra gangbrua på den stivlensa tømmerfløterne gikk på når de - ved hjelp av fløterhakene sine - skulle få stokkene til å flyte mot inntaket til renna. På en plattform framfor et lite hus til høyre for innløpet til renna sto det en del personer. Huset var antakelig kvilebrakke for arbeiderne, og menneskene var antakelig dels lokale fløtere, dels representanter for administrasjonen i Glomma fellesfløtingsforening, som var på befaring. I bakgrunnen til venstre på bildet skimter vi den vestre delen av kraftverksdammen ved Kykkelsrud.

Fløtingstømmer i lensa som skulle lede det mot tømmerrenna v

Fløtingstømmer i lensa som skulle lede det mot tømmerrenna ved kraftverket Kykkelsrud i Askim i Østfold sommeren 1983. Bildet er tatt fra ei bru, med rekkverket i forgrunnen, og med kameraet i motstrøms retning. På vannspeilet ser vi maskinbarket slipvirke (papirråstoff), som ved hjelp av ei buet stivlense ledes mot den vestre elvebredden, der det (bak fotografen) var innsprengt en tunnel i fjellet der fløtingsvirket kunne passere kraftstasjonen uten å ta skade av det. Renna var betongstøpt. Den trengte mellom 10 og 25 kubikkmeter med vann i sekundet når tømmeret skulle ekspederes – jo mer tømmer det var i det området vi ser her, jo mer vann var det behov for. På det meste skal det ha gått 12 000 tømmerstokker gjennom renna i timen. Lyktestolpene på stivlensa vitner om at fløtinga her – i Nedre Glomma – kunne vare langt utover høsten, da korte dagslysperioder måtte forlenges ved hjelp av elektrisk lys.

To menn i samtale på stivlensa som skulle lede tømmer mot tø

To menn i samtale på stivlensa som skulle lede tømmer mot tømmertunnelen ved kraftverket Kykkelsrud i Askim i Østfold og samtidig fungere som arbeidsplattform for fløterne som arbeidet her. Mannen med lys genser (nærmest fotografen) skal ha vært ingeniøren Oddvar Stenerud (1919-1997), som var direktør i Glomma fellesfløtingsforening fra 1973 til 1986, da virksomheten ble avviklet. På vannspeilet ser vi maskinbarket slipvirke (papirråstoff), som ved hjelp av den stivlensa karene sto på skulle ledes mot den vestre elvebredden, der det (bak fotografen) var innsprengt en tunnel i fjellet, hvor fløtingsvirket kunne passere kraftverket uten å ta skade av det. Renna var betongstøpt. Den trengte mellom 10 og 25 kubikkmeter med vann i sekundet når tømmeret skulle ekspederes – jo mer tømmer det var i det området vi ser her, jo mer vann var det behov for. På det meste skal det ha gått 12 000 tømmerstokker gjennom renna i timen. Lyktestolpene på stivlensa vitner om at fløtinga her – i Nedre Glomma – kunne vare langt utover høsten, da korte dagslysperioder måtte forlenges ved hjelp av elektrisk lys.

Fra lensa som skulle lede tømmeret mot inntaket til tømmerre

Fra lensa som skulle lede tømmeret mot inntaket til tømmerrenna forbi Solbergfossen i Negdre Glomma. Dette var et traktformet, flytende stengsel som skulle lede løstflytende stokker som kom flytende fra innsjøen Øyeren, om lag fem kilometer høyere oppe. Poenget var å skjerme inntaksbassenget til kraftstasjonen, som lå på Askim-sida av vassdraget, og overløpet sentralt på dammen, og i stedet få stokkene til å bevege seg mot renna som var bygd på Spydeberg-sida av elevløpet. Dette var ei såkalt «stivlense», konstruert slik at det ikke skulle oppstå utposninger på lensa når den inneholdt mye tømmer. Flåtegangene (en av dem ses til høyre i dette fotografiet) var arbeidsplattformene til tømmerfløterne, som ved hjelp av langskaftete haker forsøkte å få stokkene til å flyte mot renneinntaket. Da dette bildet ble tatt arbeidet to av karene (Gunnar Østern og Helge Sandberg) ute på det flytende tømeret. «Påstikkinga» begynte litt utpå våren og pågikk til seint på høsten, og anlegget kunne være bemannet døgnet rundt. Derfor var det viktig at den indre delen av lenseanlegget hadde god elektrisk belysning. Rekka av lyktestolper på yttersida av flåtegangene viser hvordan dette var løst. Det var viktig at tømmerrenna ikke brukte for mye av det oppsamlede vannet som ellers skulle drive turbinene i kraftstasjonen. Med beskjedent vanninnsig i renna ble det heller ikke noe kraftig strømdrag i det innlensete området. Derfor var det installert en strømdanner, en kraftig, elektrisk drevet propell, under vannskorpa i den øvre delen av lenseområdet.

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i arbeid på innta

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i arbeid på inntakslensa til tømmerrenna som skulle føre fløtingsvirket i Nedre Glomma forbi kraftverket ved Solbergfossen. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. På dette tidspunktet ble det bare fløtet slipvirke som skulle til Borregaard fabrikker i Sarpsborg. Tømmer fra bygdene som lå langs Øvre Glomma ble fløtet løst ned til Fetsund lenser, der det ble buntet («soppet» sa fløterne på Fetsund) og buksert over innsjøen Øyeren ved hjelp av en kraftig slepebåt. Ved innløpet til Nedre Glomma (Sleppetangen) ble «grimene» (vaierbindene) rundt «soppene» vanligvis løsnet igjen, for videre i nå skulle tømmeret passere flere kraftstasjoner gjennom tømmerrenner der det ikke var plass til buntet tømmer. Den øverste av disse lå ved Solbergfoss, cirka 5 kilometer nedenfor Øyerens utløp, der dette fotografiet er tatt. Ved Solbergfossen skulle tømmeret over i ei cirka 700 meter lang trerenne, som dels gikk i en tunnel som var innsprengt i berget på den nordvestre sida av kraftverket, og som førte fløtingsvirket ut i elveløpet igjen lengre nede. Tilsiget av tømmer i inntakslensa til den nevnte tømmerrenna var ujevnt, og derfor hadde Glomma fellesfløtingsforening skiftbemanning, som skulle sørge for kontinuerlig innmating på dette stedet. Her ser det likevel ut til å ha hopet seg opp mye tømmer. Fløteren Gunnar Østern bendte på stokkene med den langskaftete fløterhaken sin, antakelig for å få dem til å ligge i den retningen renneløpet hadde. Han var arbeidskledd med dongeribukse og dongerijakke over en islender (ullgenser). Hodeplagget var ei skyggelue, og på beina hadde Østern joggesko. Til høyre i bakgrunnen ser vi en av varpebåtene som ble brukt ved dette anlegget.