114 results in DigitaltMuseum:

Kraftverksdammen ved Vamma i Nedre Glomma. Dette anlegget bl

Kraftverksdammen ved Vamma i Nedre Glomma. Dette anlegget ble plassert i en elvesving, og bildet er tatt fra søndre elvebredd med deler av den cirka 280 meter lange dammen i forgrunnen og med Vammabakken i bakgrunnen, sannsynligvis mot slutten av anleggstida, antakelig i 1914-15. Vi ser anlegget oppe til høyre. Selve dammen er ferdig. Høsten 1915 (8. november) meldte «Smaalenes Social-Demokrat» at Vamma-anlegget at tømmerfløtinga forbi det nye kraftverket var problematisk og at det måtte igangsettes arbeid med ny tømmerrenne: «Ny tømmertunnel i Glommen. Som tidligere meddelt blev der ved siden av den store Vammadam anlagt et særskilt tømmerløp i den vestre ende av dammen. Dette løp har ikke svaret til hensigten. Tømmeret blir ofte ødelagt. Vammaselskapet har derfor i disse dage begynt at minere paa en ny tømmertunnel på vestsiden av elveløpet. Den blir 300 meter lang og 2 meter i tverrmaal; den kommer til å koste omtrent 100 000 kroner.»

Overløp ved søndre elvebredd ved Vamma i Nedre Glomma, fotog

Overløp ved søndre elvebredd ved Vamma i Nedre Glomma, fotografert i medstrøms retning. Over dette løpet var det bygd ei fagverksbru av stål. Vi ser hvordan tømmeret passerte damkrona og skled ned i strømkavet under dammen. I bakgrunnen skimter vi en betydelig tømmerhaug i elvas hovedløp. Fotografiet er sannsynligvis tatt i anleggsperiodens sluttfase, trolig i 1914 eller 1915. Høsten 1915 (8. november) meldte «Smaalenes Social-Demokrat» at Vamma-anlegget at tømmerfløtinga forbi det nye kraftverket var problematisk og at det måtte igangsettes arbeid med ny tømmerrenne: «Ny tømmertunnel i Glommen. Som tidligere meddelt blev der ved siden av den store Vammadam anlagt et særskilt tømmerløp i den vestre ende av dammen. Dette løp har ikke svaret til hensigten. Tømmeret blir ofte ødelagt. Vammaselskapet har derfor i disse dage begynt at minere paa en ny tømmertunnel på vestsiden av elveløpet. Den blir 300 meter lang og 2 meter i tverrmaal; den kommer til å koste omtrent 100 000 kroner.»

Overløp ved damanlegget Vamma i Nedre Glomma, som her var gr

Overløp ved damanlegget Vamma i Nedre Glomma, som her var grennse mellom Askim og Skiptvet, fotografert i motstrøms retning. Over dette løpet var det bygd ei fagverksbru av stål, der det stod sju-åtte dresskledde menn, antakelig styremedlemmer og funksjonærer fra Fredrikstad tømmerdireksjon, som med interesse studerte hvordan tømmeret passerte damkrona og skled ned i strømkavet under dammen. Fotografiet er sannsynligvis tatt i anleggsperiodens sluttfase, trolig i 1914 eller 1915. Høsten 1915 (8. november) meldte «Smaalenes Social-Demokrat» at Vamma-anlegget at tømmerfløtinga forbi det nye kraftverket var problematisk og at det måtte igangsettes arbeid med ny tømmerrenne: «Ny tømmertunnel i Glommen. Som tidligere meddelt blev der ved siden av den store Vammadam anlagt et særskilt tømmerløp i den vestre ende av dammen. Dette løp har ikke svaret til hensigten. Tømmeret blir ofte ødelagt. Vammaselskapet har derfor i disse dage begynt at minere paa en ny tømmertunnel på vestsiden av elveløpet. Den blir 300 meter lang og 2 meter i tverrmaal; den kommer til å koste omtrent 100 000 kroner.» Vanskelighetene med å få tømmeret velberget forbi kraftverksdammen ved Vamma var et konfliktfylt tema mellom Fredrikstad tømmerdireksjon og Vamma Fossekompagni. 30. oktober 1924 kunne Østfold Arbeiderblad melde følgende: «Ny utbyggning ved Vamma. Efter forlydende skal det nu være så godt som avgjort at der skal foretas en større utbygning ved Vamma kraftstasjon. Det er en forandring av den nuværende tømmertunnel som skal påbegynnes. Det skal være utarbeidet 3 alternativer for arbeidets utførelse. Hvilket alternativ der vil bli foretrukket er ennu ikke bestemt. Men man antar at der vil bli utsprengt en hel ny tømmerrenne ved siden av den gamle tunnel.» Den 4. desember 1924 hadde avisa Sarpen litt meir informasjon å formidle: «Fløtningen forbi Vamma kraftstation. En aapen kanal til 1 million. Mellem Fredrikstad tømmerdirektion og aktieselskapet Hafslund er der i længere tid drevet forhandlinger om tømmerfløtningen forbi Vamma kraftstation. Den nuværende tømmerrende har vist sig for liten og mindre praktisk til at ekspedere de store tømmermængder. I disse dage er avsluttende forhandlinger blit ført og man er kommet til enighet om et projekt som gaar ut paa at lægge en aapen fløtningskanal ved siden av flomløpet gjennem fjeldet nedenfor. Forslaget vil nu bli behandlet i selskapets direktion og man antar sikkert at det vil bli vedtat. Arbeidet vil da bli sat i gang over nytaar og arbeidsstyrken vil bli 50-60 mand. Tunnelens kostende er foreløpig kalkuler til vel 1 million kroner.» Denne lille notisen fra «Morgenbladet» 23. april 1927 tyder på at den nye tømmertunnelen var ferdig til 1927-sesongen: «Tømmertunnelen ved Vammafoss ferdig. Den store nye tømmertunnel forbi Vammafoss i Nedre Glåma som man har arbeidet med i over 2 år er nu ferdig og endel av de ca. 100 arbeidere har allerede sluttet. Resten slutter om nogen dage, når opprenskningsarbeidet er færdig.»

Kraftverksdam under bygging. Damanlegg bakenfor. Kykkelsrud

Kraftverksdam under bygging. Damanlegg bakenfor. Kykkelsrud i Glomma.

Flyfotografi tatt over Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i A

Flyfotografi tatt over Mørkfoss/Solbergfoss kraftstasjon i Askim, sett fra en posisjon over den østre elvebredden. Her var Glomma grense mellom Askim og Spydeberg kommuner. Bildet er tatt ned mot elva med kraftstasjonen og kraftverksdammen. Dette kraftverket ble bygd i perioden 1917-1924 med staten (som eide ovenforliggende Mørkfoss med 10,5 meters fall) og Oslo kommune (som eide mellomliggende Vittenbergfoss, Skråperudfoss og Halfredsfoss, som hadde 5 meters fall ved lavvann). Dammen ble plassert på terskelen i den opprinnelig todelte Solbergfossen, som inntil da hadde hatt cirka 2,5 meters fallhøyde ved lavvann. Etter at det ble reist en massiv betongdam ved Solbergfossen kunne man heve vannspeilet cirka 25 meter, på nivå med den ovenforliggende innsjøen Øyeren, som dermed ble en del av reservoaret til dette kraftverket. For å kunne gjøre det store inngrepet i vassdraget som dette kraftverksprosjektet innebar, måtte utbyggerne forhandle med Fredrikstad Tømmerdirektion, som hadde hevd på å bruke Nedre Glomma som transportåre for tømmer. På dette tidspunktet var det vanligvis 6-7 millioner stokker årlig som passerte fossen på veg mot sagbruk og papirfabrikker i området ved Fredrikstad og Sarpsborg. Forhandlingene om hvordan dette skulle løses involverte tung ingeniørfaglig og juridisk ekspertise. Det gikk halvannet tiår før man endte med en tunnelløsning som begge parter var fornøyde med. Kraftstasjonen ble tegnet av den kjente arkitekten Bredo Greve (1871-1931). Da kraftstasjonen ble satt i drift (1924) hadde den 7 Francis-turbiner. I løpet av 1930-åra ble det installert ytterligere tre. Det vi ser i forgrunnen på dette fotografiet er dammen, som hadde tre overløpsåpninger med fagverksbruer over. Inntaksbassenget befant seg i det området som på dette bildet ligger bak kraftverksbygningen. Fløtingstømmeret ble ført forbi kraftverket via ei renne på nordvestsida av vassdraget. Vi skimter påstikkingslensa på kraftverksdammens vannspeil og rennas innløp i elva nedenfor dammen på den nedre delen av dette bildet. Fløtinga i Glomma ble avviklet etter 1985-sesongen. Produksjonskapasiteten ved anlegget er seinere betydelig utvidet - jfr. fanen «Opplysninger».

Fotografi av et udatert kart med en størrelse cirka 59 x 59

Fotografi av et udatert kart med en størrelse cirka 59 x 59 cm. Kartet er tegnet på tykt papir og har påskriften: "Kart over Herrevassdragets Eiendom Aalgaardstad Dam-Sagdammen Skala 1:1000" Kartet beskriver en del av Kilevannet, sørvest i Skien, med en liten elv kalt "Mellemelven" mellom to dammer: Ålgårdstad dam og Sagdammen. Veien fra Rennesund til Vold er også inntegent på kartet. Ålgårdstad dam regulerer vannstanden i Kilevannet. Påskriften: "Tegnet av A. E H." gjenfinnes nede til høyre på kartet.

Fra Vammasjøen, kraftverksdammen som oppsto etter at man i 1

Fra Vammasjøen, kraftverksdammen som oppsto etter at man i 1907 startet arbeidet med å reise et kraftverk ved Vammafossen i Nedre Glomma, der elva var kommunegrense mellom Askim og Skiptvet. Fotografiet er antakelig tatt fra Vamma bru, som krysser vassdraget 2-300 meter ovenfor kraftstasjonen. Bildet er tatt i motstrøms retning, altså med kameraet vendt nordvestover. Vi ser hvordan løstømmeret kom flytende på vannspeilet, og hvordan man hadde lagt ei lense, et flytende stengsel av sammenlenkete tømmerstokker, med henblikk på å lede tømmeret mot fløtingskanalen, som var sprengt inn i fjellet på sørsida av kraftverksdammen - jfr. fanen «Opplysninger».

En av fløterne som arbeidet ved inntakslensa til tømmerrenna

En av fløterne som arbeidet ved inntakslensa til tømmerrenna ved Solbergfoss i Nedre Glomma, fotografert i arbeid sommeren 1985, som var den siste sesongen med fløting i dette vassdraget. På kraftverksdammen ved denne fossen lå det ei såkalt «stivlense» - et traktformet, flytende stengsel som skulle lede tømmeret inn mot den nevnte renna. Fløteren sto på ei av gangbanene som var lagt oppå lensa med en langskaftet fløterhake som han brukte til å bevege stokkene, slik at de gikk riktig inn på den forholdsvis smale renna. Mannen var kledd i dongeribukse og hadde en genser med ei lys, rutet skjorte under på overkroppen.

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i Østfold, fotogr

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i Østfold, fotografert på lensa som skulle føre tømmer mot den renna som skulle ta fløtingsvirket trygt forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Nedre Glomma. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. Østern sto på gangbanen innerst på den ene lensearmen, like ved «inntaksskuffen», med en langskaftet fløterhake. Her skulle han sannsynligvis «mate» renna med stokker som fløt riktig inn i det etter hvert trange renneløpet. Ved effektiv innmating kunne Solbergfoss-renna ta om lag 12 000 stokker i timen. For kraftselskapet som produserte elektrisk energi på den andre sida av vassdraget, var vannet i dammen en viktig ressurs. Fløterne hadde derfor ikke lov til å bruke mer enn 15 kubikkmeter i sekundet i tømmerrenna. Vanntilførselen her ble regulert via den nevnte inntaksskuffen, en hev- og senkbar stålterskel under vannspeilet. Manøvreringa av denne konstruksjonen skjedde via kjettinger fra spill i et hus som sto på kraftige betongsøyler ved renneinntaket. Vi ser deler av denne konstruksjonen til venstre i bildet. Gunnar Østern var arbeidskledd, med dongeribukser og dongerijakke over en islender (ullgenser). Han hadde skyggelue på hodet og joggesko på beina.

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i arbeid på innta

Tømmerfløteren Gunnar Østern fra Spydeberg i arbeid på inntakslensa til tømmerrenna som skulle føre fløtingsvirket i Nedre Glomma forbi kraftverket ved Solbergfossen. Fotografiet ble tatt i 1985, som var den siste fløtingssesongen i dette vassdraget. På dette tidspunktet ble det bare fløtet slipvirke som skulle til Borregaard fabrikker i Sarpsborg. Tømmer fra bygdene som lå langs Øvre Glomma ble fløtet løst ned til Fetsund lenser, der det ble buntet («soppet» sa fløterne på Fetsund) og buksert over innsjøen Øyeren ved hjelp av en kraftig slepebåt. Ved innløpet til Nedre Glomma (Sleppetangen) ble «grimene» (vaierbindene) rundt «soppene» vanligvis løsnet igjen, for videre i nå skulle tømmeret passere flere kraftstasjoner gjennom tømmerrenner der det ikke var plass til buntet tømmer. Den øverste av disse lå ved Solbergfoss, cirka 5 kilometer nedenfor Øyerens utløp, der dette fotografiet er tatt. Ved Solbergfossen skulle tømmeret over i ei cirka 700 meter lang trerenne, som dels gikk i en tunnel som var innsprengt i berget på den nordvestre sida av kraftverket, og som førte fløtingsvirket ut i elveløpet igjen lengre nede. Tilsiget av tømmer i inntakslensa til den nevnte tømmerrenna var ujevnt, og derfor hadde Glomma fellesfløtingsforening skiftbemanning, som skulle sørge for kontinuerlig innmating på dette stedet. Her ser det likevel ut til å ha hopet seg opp mye tømmer. Fløteren Gunnar Østern bendte på stokkene med den langskaftete fløterhaken sin, antakelig for å få dem til å ligge i den retningen renneløpet hadde. Han var arbeidskledd med dongeribukse og dongerijakke over en islender (ullgenser). Hodeplagget var ei skyggelue, og på beina hadde Østern joggesko.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av de to lensearmene som skulle lede tømmeret mot det punktet der tømmerrenna var sprengt inn i fjellet. I forgrunnen står lensearbeideren Helge Sandberg fra Spydeberg på en tømmermose (bunt) og kaster en vaierbunt mot fotografen og lensearmen. Sandberg var kledd i i dongeribukse og rutete flanellsskjorte. Han hadde hatt på hodet og joggesko på føttene. Vaierbunten var ei sammenkveilet «grime», et vaierbind som har holdt en av mosene sammen. Tømmeret ble «moset» (buntet) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glomma renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrennene forbi kraftverksdammene, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Stolpekonstruksjonen på lensearmen på motsatt side er en lyktestolpe, for seint på høsten, når mørket falt på tidlig, var man avhengige av kunstig lys under «påstikkinga»

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord, mot det punktet der tømmeret skulle ledes mot tømmertunnelen som var sprengt ut gjennom fjellet, ved sida av damabnlegget. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av «grimer», vaierbind. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Soppene fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Vannføringa i tømmertunnelen ble regulert via en «inntaksskuff» - en hev- og senkbar terskel under det søylebårne huset ved overgangen mellom lensa og tunnelen.

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Øs

Fra påstikkingslensa ved kraftverksdammen i Solbergfoss i Østfold (nedre Glomma). Fotografiet er tatt i motstrøms retning fra en av lensearmene, ei stivlense med gangbane av bord. På den innlensete delen av vannflata ligger det «moser» med slipvirke, tømmerbunter som holdes i hop av ei «grime», et vaierbind. Tømmeret ble «moset» ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Mosene ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne buntes og sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte «grimene» tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma.

Dam i Glomma ved Kykkelsrud i Askim i Østfold, fotografert i

Dam i Glomma ved Kykkelsrud i Askim i Østfold, fotografert i 1937. Bildet er tatt i motstrøms retning, mot en damterskel som antakelig skulle stuve opp driftsvann til et kraftverk som lå på østre elvebredd (til høyre på dette bildet). I den vestre enden av dammen var det et noe smalere løp som ble regulert ved hjelp av «nåler» - planker som var reist tett i tett, slik at de dannet en slags vegg som stengte for vannet, men som også helt eller delvis kunne åpnes når det var behov for det. På et steinskjær like nedenfor dammen, ved østre elvebredd, hadde det hopet seg opp en liten tømmerhaug like før dette fotografiet ble tatt.

Den nye kraftverksdammen som ble bygd i perioden 1939-1941 v

Den nye kraftverksdammen som ble bygd i perioden 1939-1941 ved Kykkelsrud i Nedre Glomma, som her var grense mellom daværende Askim og Spydeberg kommuner i Østfold. Her ser vi dammen delvis skjult bak et par digre graner. Det sto fortsatt et stillas på den østre elvebredden, helt til høyre på denne bildeflata. Dette fotografiet ble antakelig, i likhet med bildene foran og bak i GFFF-album nr. 14, tatt i 1941. I forbindelse med A/S Glommens Træsliberis byggeprosjekt ved Kykkelrud i 1939-1941 fikk kraftverket fra 1900-1903 en 120 meter lang ny betongdam. Samtidig ble kraftverket utvidet, slik at det fikk 11 aggregater. Det ble også bygd ei betongrenne i tunnel på vestsida av elveløpet. Her kunne det drives fram 10 – 12 000 kubikkmeter i timen med ei vannføring på 25 kubikkmeter i sekundet. Kykkelsrud kraftstasjon fikk sitt tolvte og siste aggregat i 1948. Etter at Kykkelsrud-Fossumfoss kraftverk ble satt i drift i 1964 har Kykkelsrud kraftverk bare vært brukt som flomkraftverk. Mer informasjon om kraftproduksjonen ved Kykkelsrud og det nevnte byggeprosjektet finnes under fanen «Opplysninger».

Den nye kraftverksdammen som ble bygd i perioden 1939-1941 v

Den nye kraftverksdammen som ble bygd i perioden 1939-1941 ved Kykkelsrud i Nedre Glomma, som her var grense mellom daværende Askim og Spydeberg kommuner i Østfold. Fotografiet ble antakelig, i likhet med bildene foran og bak i GFFF-album nr. 14, tatt i 1941. Framfor dammen ser vi ei hengebru. I forbindelse med A/S Glommens Træsliberis byggeprosjekt ved Kykkelrud i 1939-1941 fikk kraftverket fra 1900-1903 en 120 meter lang ny betongdam. Samtidig ble kraftverket utvidet, slik at det fikk 11 aggregater. Det ble også bygd ei betongrenne i tunnel på vestsida av elveløpet. Her kunne det drives fram 10 – 12 000 kubikkmeter i timen med ei vannføring på 25 kubikkmeter i sekundet. Kykkelsrud kraftstasjon fikk sitt tolvte og siste aggregat i 1948. Etter at Kykkelsrud-Fossumfoss kraftverk ble satt i drift i 1964 har Kykkelsrud kraftverk bare vært brukt som flomkraftverk. Mer informasjon om kraftproduksjonen ved Kykkelsrud og det nevnte byggeprosjektet finnes under fanen «Opplysninger».

Den nye dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon, fotografert gjen

Den nye dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon, fotografert gjennom lauvverket på vestre elvebredd sommeren 1941, da dette anlegget ble ferdigstilt. I forbindelse med A/S Glommens Træsliberis byggeprosjekt ved Kykkelrud i 1939-1941 fikk kraftverket fra 1900-1903 en 120 meter lang ny betongdam. Samtidig ble kraftverket utvidet, slik at det fikk 11 aggregater. Det ble også bygd ei betongrenne i tunnel på vestsida av elveløpet. Her kunne det drives fram 10 – 12 000 kubikkmeter i timen med ei vannføring på 25 kubikkmeter i sekundet. Kykkelsrud kraftstasjon fikk sitt tolvte og siste aggregat i 1948. Etter at Kykkelsrud-Fossumfoss kraftverk ble satt i drift i 1964 har Kykkelsrud kraftverk bare vært brukt som flomkraftverk. Framfor dammen på dette fotografiet skimter vi ei hengebru. Mer informasjon om kraftproduksjonen ved Kykkelsrud og det nevnte byggeprosjektet finnes under fanen «Opplysninger».

Fra bygginga av den nye kraftverksdammen ved Kykkelsrud i Ne

Fra bygginga av den nye kraftverksdammen ved Kykkelsrud i Nedre Glomma, som her var grense mellom Askim og Spydeberg kommuner. Anleggsarbeidet pågikk i perioden 1939-1941. Dette fotografiet skal være tatt høsten 1940, cirka et halvt år før dammen ble ferdig. Bildet er tatt i motstrøms retning, i en periode da vannføringa i elva var svært liten. En del fløtingsvirke lå igjen på ei steinør til venstre i forgrunnen. Bakenfor ser vi hvordan anleggsarbeiderne hadde reist betongkonstruksjoner fra begge elvebredder, men sjølve elveløpet var fortsatt åpent. På tvers av elveløpet skimter vi et par vaierstrekk, som antakelig ble brukt til å transportere materiell til byggeprosessen på taubane. På østsida av elva – til høyre – ser vi et par tårn, som antakelig ble brukt under anleggsarbeidet. Den nye dammen ved Kykkelsrud ble en 120 meter lang og opptil 24 meter høy platedam, utført i armert betong. Den fikk tre flomløp med 17 meter lange og 7,5 meter høye valser og ei sektorluke som var 16 meter bred. Via disse lukene skulle det være mulig å avlede 4 000 kubikkmeter vann i sekundet. Dammen ble bygd slik at det ved seinere utvidelser skulle være mulig å øke kapasiteten med ytterligere 200 kubikkmeter i sekundet. For fløtinga ble det bygd ei betongrenne som gikk i tunnel i berget på vestsida av elveløpet. Her skulle fløtingsvirket kunne ledes forbi dammen – 10-12 000 stokker i timen – med et vannforbruk på cirka 25 kubikkmeter i sekundet. Dette fotografiet er tatt ved inntaket til det som skulle blir tømmerrenna.

"Fra Fossumfos"

"Fra Fossumfos"

Forbygning i Glomma ved «Gullknappen» under Vamma i Askim. D

Forbygning i Glomma ved «Gullknappen» under Vamma i Askim. Dette later til å være et kar, lagd av småtømmer, mot en berglendt elvebredd.