24 results in DigitaltMuseum:

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Til høyre i bildet ser vi mannskapsbrakka for planteskolepersonalet og klengstua, som ble bygd i 1925 for å skaffe frø med riktige provenienser for planteproduksjonen i Telemark. I forgrunnen står fylkesskogmester Jørund Midttun og fire andre velkledde herrer, som antakelig var på befaring. Det er nærliggende å tenke seg at gjestene kan være fra styret i Telemark skogselskap. I 1930 besto dette styret av Jacob Gisholt fra Kilebygda (leder - til høyre på dette fotografiet), Halvor Folkestad fra Gvarv (nestleder), Harald Eidet fra Drangedal, Hans Kiland fra Fyresdal og Andres S. Rekå fra Sauherad. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Til høyre i bildet ser vi arbeidsbrakka og redskapsbua for planteskolepersonalet og klengstua, som ble bygd i 1925 for å skaffe frø med riktige provenienser for planteproduksjonen i Telemark. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Til høyre i bildet ser vi arbeidsbrakka og redskapsbua for planteskolepersonalet og klengstua, som ble bygd i 1925 for å skaffe frø med riktige provenienser for planteproduksjonen i Telemark. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser seks menn som arbeidet med opptak av barrotplanter, som antakelig først hadde stått to år i såseng, for så å bli ompriklet til et plantekvarter, der de sannsynligvis sto i to nye år med noe større innbyrdes avstand, før de ble tatt opp og solgt. Ved opptak av barrotplanter var det viktig å ikke skade røttene og å passe på at de ikke tørket. Det som etter hvert fikk navnet Telemark planteskule ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Til høyre i bildet ser vi klengstua, som ble bygd i 1925 for å skaffe frø med riktige provenienser for planteproduksjonen i Telemark. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med bartreplaner Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kom

Fra Telemark planteskule på Håtveit ved Gvarv i Sauherad kommune. Bildet viser noen av plantesengene med klengstua i bakgrunnen. Denne planteskolen ble etablert i 1914, da Bratsberg amts skogselskap leide 8,5 dekar jord av John Haatvedt til formålet. Klimaet her egnet seg godt for skogplanteproduksjon for fylkets lavereliggende områder, og beliggenheten ved et sentralt trafikknutepunkt, sentralt i fylket passet skogselskapet bra. Klengstua i bakgrunnen ble reist i 1925. Der ble det produsert frø til planteskoledriften med lokale kongler som råstoff. Noe mer informasjon om virksomheten ved Telemark planteskule finnes under fanen «Opplysninger».

Interiør fra ett av de seks plastveksthusene ved Telemark pl

Interiør fra ett av de seks plastveksthusene ved Telemark planteskule på Gvarv i Sauherad, fotografert sommeren 2015. Fotografiet viser hvordan veksthuset var konstruert, med buer av aluminium, som møtes ved ei regulerbar luftespalte midt i taket. Under denne henger en ei metallskinne for vannings- og gjødslingsbommen, som ved behov ble kjørt fram og tilbake i veksthuset. Pottebrettene sto tett i tett på marka, på begge sider av en midtgang. Planteskolen har to innsett av pottebrett hver sesong, det første vanligvis i april, det neste som regel ved St. Hans-tider. Etter spirefasen flyttes pottebrettene ut på friland, der det også er vannings- og gjødslingsbaner, for driving. Vinterstid oppbevares pottebrettene på kjølelager med temperatur omkring frysepunktet. De selges som toåringer. Størstedelen av salgsvolumet ved Telemark planteskule er gran.

Noe av bebyggelsen ved Telemark planteskule på Gvarv i Sauhe

Noe av bebyggelsen ved Telemark planteskule på Gvarv i Sauherad. Planteskolen ble etablert i 1914-15. Bygningene er kommet til seiere. Eldst av de nåværende bygningene er den tømrete klengstua til venstre. Den ble bygd i 1925 med sikte på at planteskolen skulle kunne produsere frø av lokale kongler for å kunne bruke dette til å produsere planter som høvde godt for det stedegne klimaet. Bak klengstua skimter vi den søndre delen av kjølelager- og verkstedkomplekset, som bygd i 1983-84. Denne bygningen har ei grunnflate på 844 kvadratmeter, hvorav om lag 600 kvadratmeter ble bygd som kjølelager. Under taket på det åpne skuret sentralt og til høyre i bildet ligger to uvanlige trestammer, den ene ei furu med spesielt stort stammevolum og ei gran som var 46,8 meter lang. Bak dette skuret skimter vi den eldste driftsbygningen og kontorbygningen, som begge ble oppført omkring 1960. I forgrunnen ser vi et «hav» av pottebrett med granplanter, som skulle settes på kjølelager med sikte på salg påfølgende vår.

Interiør fra ett av de seks plastveksthusene ved Telemark pl

Interiør fra ett av de seks plastveksthusene ved Telemark planteskule på Gvarv i Sauherad, fotografert sommeren 2015. Fotografiet viser hvordan veksthuset var konstruert, med buer av aluminium, som møtes ved ei regulerbar luftespalte midt i taket. Under denne henger en ei metallskinne for vannings- og gjødslingsbommen, som ved behov ble kjørt fram og tilbake i veksthuset. Pottebrettene sto tett i tett på marka, på begge sider av en midtgang. Planteskolen har to innsett av pottebrett hver sesong, det første vanligvis i april, det neste som regel ved St. Hans-tider. Etter spirefasen flyttes pottebrettene ut på friland, der det også er vannings- og gjødslingsbaner, for driving. Vinterstid oppbevares pottebrettene på kjølelager med temperatur omkring frysepunktet. De selges som toåringer. Størstedelen av salgsvolumet ved Telemark planteskule er gran.

Planteskolemedarbeider Karen Margrete Sandal fra Bø i Telema

Planteskolemedarbeider Karen Margrete Sandal fra Bø i Telemark fotografert under luking eller tynning av pottebrettplanter av gran i et av plastveksthusene ved Telemark planteskule. Veksthuset er 100 meter langt og 10 meter bredt og bæres av en serie bueformete aluminiumbøyler som er dekt av transparent plast, med unntak av ei luftespalte midt på «taket». Inni veksthuset hadde man plassert pottebrett tett i tett på begge sider av en midtgang, der det lå tomme brett. Da dette fotografiet ble tatt satt Karen Margrete Sandal på huk i denne midtgangen og plukket ugrasplanter over i en bærepose hun hadde stående ved siden av seg. Fotografiet er tatt høsten 2015, like før sesongslutt i planteskolen.

Planteskolemedarbeider Karen Margrete Sandal fra Bø i Telema

Planteskolemedarbeider Karen Margrete Sandal fra Bø i Telemark fotografert under luking eller tynning av pottebrettplanter av gran i et av plastveksthusene ved Telemark planteskule. Veksthuset er 100 meter langt og 10 meter bredt og bæres av en serie bueformete aluminiumbøyler som er dekt av transparent plast, med unntak av ei luftespalte midt på «taket». Inni veksthuset hadde man plassert pottebrett tett i tett på begge sider av en midtgang, der det lå tomme brett. Da dette fotografiet ble tatt satt Karen Margrete Sandal på huk i denne midtgangen og plukket ugrasplanter over i en bærepose hun hadde stående ved siden av seg. Fotografiet er tatt høsten 2015, like før sesongslutt i planteskolen.

Pottebrett – et såkalt M-60-brett – der det bare var granpla

Pottebrett – et såkalt M-60-brett – der det bare var granplanter i 14 av de 60 plantehullene. En såpass lav spireprosent (23) kan ha hatt flere årsaker. Vanlige årsaker er at frøet har dårlig spireevne, eller at småfuglen har spist frøet før det rakk å spire. I 1980-åra var også algesoppkulturerer som ble utviklet på underlaget en årsak til såkalt «rotavdøing». Dette var en av årsakene til at skogplanteskolene begynte å bruke pukkstein, som vi ser på dette fotografiet, som underlag for pottebrettene. Pukken gav dårligere grobunn for algesoppene enn sandunderlaget som ble brukt i pottebrettproduksjonens pionertid.

Traktor med lesseapparat, som bærer tre aluminiumrammer med

Traktor med lesseapparat, som bærer tre aluminiumrammer med pottebrettplanter av gran. De rektangulære rammene har fire bein, lagd av rør med kvadratisk tverrsnitt, og med skålformete føtter. Fotografiet viser hvordan disse rammene kan stilles oppå hverandre. Pottebrettplantene spirer i plastveksthus av den typen vi ser i bakgrunnen på fotografiet. De første brettene settes vanligvis til spiring i april og tas ut til videre driving på friland i andre halvdel av juni. Deretter settes nye brettpartier inn i veksthuset. Pottebrettene vinterlagres i kjølerom med temperatur omkring frysepunktet og drives nok en sommersesong på frilandsarealer med vannings- og gjødslingsbaner, og kjølelagres nok en vintersesong, før de selges, to år gamle. Traktoren på fotografiet føres av arbeidsformann Rune Eika. Fotografiet er tatt høsten 2015.

Nyhøstete kongler i sekker, lagret i et skur ved Telemark pl

Nyhøstete kongler i sekker, lagret i et skur ved Telemark planteskule ved Gvarv i Sauherad, fotografert høsten 2015, som var et godt frøår for gran. Sekkene ligger inntil en vegg, på et underlag av paller. Konglene er sanket ved Hallen skogfrøplantasje, som også ligger i Sauherad, et par kilometer fra planteskolen. Denne frøplantasjen ble anlagt i samarbeid mellom Landbruksdepartementet og Telemark fylkesskogkontor i 1965. Plantasjen ble anlagt på et cirka 80 dekar stort areal, tidligere åkerjord. Da Kittil Dyrud som hadde arbeidet med planteforedling ved NISK på Ås ble ansatt som bestyrer ved Telemark planteskule i 1979, fulgte driftsansvaret for Hallen skogfrøplantasje med i oppdragsporteføljen. På dette tidspunktet var det meningen at plantasjen skulle produsere granfrø for høydelag mellom 500 og 800 meter over havet. Etter hvert oppsto det imidlertid tvil om hvorvidt frø fra denne plantasjen var egnet for fjellskogen, blant annet på grunn av «fremmedbestøvning» fra tilstøtende stedlige granbestand. Følgelig ble plantasjen fornyet med kloner som skulle gi frø som kunne brukes i høydelag mellom 300 og 400 meter over havet. Fra 1990-åra har utviklinga av Hallen frøplantasje vært administrert fra Skogfrøverket på Hamar, men med god bistand fra nevnte Kittil Dyrud. Konglesanking organiseres i gode frøår, vanligvis med 4-8 års mellomrom. Før klarsignal for sanking gis undersøkes kongleprøver ved Skogfrøverkets laboratorium på Hamar, for at man skal være sikker på at konglene er velutviklete og ikke er påført skader av sopp eller insekter. Konglene sankes i spesialsekker fra Skogfrøverket, som merkes med lapper som gir informasjon om sankested, sankedato og sankerens navn. Sankerne mottar akkordbetaling.

Interiør fra ett av de seks plastveksthusene ved Telemark pl

Interiør fra ett av de seks plastveksthusene ved Telemark planteskule på Gvarv i Sauherad, fotografert sommeren 2015. Fotografiet viser hvordan veksthuset var konstruert, med buer av aluminium, som den transparente plastduken var oppspent på. Under taket henger det to metallskinner, ei på hver side av bygningen, med kvite blendingsduker. Pottebrettene sto tett i tett i rekker på et pukkdekt underlag. I midtgangen, sentralt i dette fotografiet ser vi ei av skinnene som vannings- og gjødslingsbanen i det 100 meter lange og 10 meter brede veksthuset gikk på. Planteskolen har to innsett av pottebrett hver sesong, det første vanligvis i april, det neste som regel i andre halvdel av juni. Etter spirefasen flyttes pottebrettene ut på friland, der det også er vannings- og gjødslingsbaner, for driving. Vinterstid oppbevares pottebrettene på kjølelager med temperaturer omkring frysepunktet. De selges som toåringer. Størstedelen av salgsvolumet ved Telemark planteskule er gran.

Interiør fra ett av de seks plastveksthusene på Telemark pla

Interiør fra ett av de seks plastveksthusene på Telemark planteskule ved Gvarv i Sauherad, fotografert sommeren 2015. Fotografiet viser hvordan veksthuset var konstruert, med buer av aluminium, som møtes ved ei regulerbar luftespalte midt i taket. Under denne henger en ei metallskinne for vannings- og gjødslingsbommen, som ved behov ble kjørt fram og tilbake i veksthuset. Pottebrettene sto tett i tett på marka, på begge sider av en midtgang. Planteskolen har to innsett av pottebrett hver sesong, det første vanligvis i april, det neste som regel ved St. Hans-tider. Etter spirefasen flyttes pottebrettene ut på friland, der det også er vannings- og gjødslingsbaner, for driving. Vinterstid oppbevares pottebrettene på kjølelager med temperatur omkring frysepunktet. De selges som toåringer. Størstedelen av salgsvolumet ved Telemark planteskule er gran. I dette veksthuset kan det se ut til at mange av hullene i pottebrettene var tomme. Det kan både skyldes dårlig frøkvalitet og småfugl som forsynte seg av nysådd frø.

Aluminiumrammer med pottebrett, fotografert ved Telemark pla

Aluminiumrammer med pottebrett, fotografert ved Telemark planteskule ved Gvarv i Sauherad høsten 2015. Rammene har fire bein, lagd av rør med kvadratisk tverrsnitt, og med runde, skålformete føtter. På dette underlaget plasseres pottebrett som har stått under vannings- og gjødslingsbaner på friland gjennom sommersesongen, når de skal kjøres inn i kjølerom for vinterlagring i påvente av salg påfølgende sommersesong. Pottebrettrammene står på et underlag av grus.