43 results in DigitaltMuseum:

Den øvre delen av Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, fotograf

Den øvre delen av Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, fotografert i medstrøms retning, slik elveløpet så ut like før fossen ble regulert i begynnelsen av 1960-åra. Dette er antakelig det som kaltes Solbråfossen, etter garden som ligger på østre elvebredd, ved innløpet til det cirka 1 kilometer lange elvegjeldet med cirka 25 meters fall. Som vi aner smalner elveløpet nedover, etter hvert til bare 15-20 meters bredde. Bergskrentene langs elva var bratte og strømmen var strid, så dette var absolutt en flaskehals for fløtinga i Lågen. På dette fotografiet kan vi ane enkelte tømmerstrokker i det kvitskummende vannet.

Den øvre delen av Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, fotograf

Den øvre delen av Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, fotografert fra vestre elvebredd, men i medstrøms retning, slik elveløpet så ut like før fossen ble regulert i begynnelsen av 1960-åra. Dette er antakelig det som kaltes Solbråfossen, etter garden som ligger på østre elvebredd, ved innløpet til det cirka 1 kilometer lange elvegjeldet med cirka 25 meters fall. Som vi aner smalner elveløpet nedover, etter hvert til bare 15-20 meters bredde. Bergskrentene langs elva var bratte og strømmen var strid, så dette var absolutt en flaskehals for fløtinga i Lågen. På dette fotografiet kan vi ane enkelte tømmerstrokker i det kvitskummende vannet.

Den øvre delen av Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, fotograf

Den øvre delen av Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, fotografert i medstrøms retning, slik elveløpet så ut like før fossen ble regulert i begynnelsen av 1960-åra. Dette er antakelig det som kaltes Solbråfossen, etter garden som ligger på østre elvebredd, ved innløpet til det cirka 1 kilometer lange elvegjeldet med cirka 25 meters fall. Som vi aner smalner elveløpet nedover, etter hvert til bare 15-20 meters bredde. Bergskrentene langs elva var bratte og strømmen var strid, så dette var absolutt en flaskehals for fløtinga i Lågen. På dette fotografiet kan vi ane enkelte tømmerstrokker i det kvitskummende vannet.

Fløtingstømmer i Harpefossen i Sør-Fron i Gudbrandsdalen vår

Fløtingstømmer i Harpefossen i Sør-Fron i Gudbrandsdalen våren 1963. Fotografiet er antakelig tatt fra vegbrua som krysser den canyonen elva renner gjennom i forholdsvis stor høyde. Her er strømmen strid, passeasjen er strid og bergflatene er bratte, så dette var et sted der tømmeret hadde lett for å sette seg fast og der det var både vanskelig og farlig for fløterne å få løsnet det igjen.

Tømmertillegging på Svanvollen i den øvre delen av Gausvassd

Tømmertillegging på Svanvollen i den øvre delen av Gausvassdraget, den vestre delen avi Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Fotografiet er tatt en vårdag mens det ennå lå snøflekker i terrenget. Elva gikk flomstor. I lia vestsida (til venstre) sto det forholdsvis tett granskog. På den slaktskrånende østre elvebredden vokste det ikke trær. Hit hadde tømmerkjørerne transportert mye barket virke, som de hadde lagt klart til utislag når vårflommen kom. Tømmeret lå i hovedsak parallelt med strømretningen, men på underlagsstokker som var plassert vinkelrett på elveløpet. Disse strøstokkene skulle hindre at tømmeret frøs fast i underlaget og bidta til at stokkene lett lot seg rulle ut i elva når fløtingssesongen startet. Da dette bildet ble tatt ser det ut til at to karer var i ferd med å løsne strøstokkene etter ei velte der det øvrige tømmeret var utislått.

Gudbrandsdalslågen, fotografert i medstrøms retning (sørover

Gudbrandsdalslågen, fotografert i medstrøms retning (sørover) fra en posisjon vest for garden Solbrå i nordre del av Sør-Fron kommune, mot Harpefossen. Her snevres elveløpet inn mellom fast fjell langs begge elvebredder. Fra dette stedet falt elveløpet cirka 25 høydemeter over en strekning på om lag 1 kilometer. Den øvre delen av fossen ble kalt Solbråfossen mens det største fallet var altså Harpefossen. Denne delen av Lågen, med strid strøm, betydelig fall og stedvis steile elvebredder, var naturligvis utfordrende og farlig for tømmerfløterne. Dette elveløpet ble fullstendig endret etter kraftutbygging i 1964-65.

Landskapsfotografi fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Fotografie

Landskapsfotografi fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Fotografiet er tatt fra Kongevegen med kameraet vendt sørvestover mot elva Lågen i dalbotnen. I forgrunnen ser vi vegkanten med et tilstøtende åkerareal. Gjennom krattskogen nedenfor dette jordbruksarealet ser vi taket på ei av de mange løene som lå i den nedre delen av lia. I dalbotnen skimter vi Gudbrandsdalslågen, der den gjør en sving sør for Ulbergshaugen mot Hundorpbrua. I denne delen av elveløpet var det grusører der fløtingstømmeret hadde lett for å sette seg fast når det var lav vannføring i vassdraget. På vestre side av elveløpet aner vi jordvegen på gardene Isum og Muriteigen. I Nørdre Lia, ovenfor de nevnte jordbrukseiendommene, sto granskogen tett da dette bildet ble tatt i 1959.

Tømmervase eller tømmerhaug i Harpefossen i Gudbrandsdalslåg

Tømmervase eller tømmerhaug i Harpefossen i Gudbrandsdalslågen. Denne lokaliteten ligger i Sør-Fron kommune, og ettersom dette var en trang passasje, omgitt av steile bergvegger og med strid strøm i vannet, var Harpefossen et sted der fløtingstømmeret hadde lett for å sette seg fast og hvor fløternes arbeid var både tungt og farlig. Her ser vi tømmer som strømmen i elva hadde presset ihop i det trange elvegjelet. På brua skimter vi folk fra lokalsamfunnet, som antakelig hadde samlet seg for å se på fløternes vanskelige arbeid på haugen i den strie strømmen. Før Harpefossen ble utbygd i 1960-åra var det et fall på cirka 25 meter over en strekning på om lag en kilometer her. Fossen startet med et stup i elveleiet like ved garden Solbrå. Nedenfor smalnet elveløpet i ei bergkløft med strid strøm og nesten loddrette vegger. «Elveleiet i fossen er saa trangt, at vandet under flom hvirvles op langs de bratte fjeldvægge; der er store jettegryder», forteller geologen og topografen Amund Helland i sin beskrivelse av vassdraget (1913). Det er innlysende at tømmerfløting i et slikt elveleie var både besværlig og farlig. Helland framstilte det slik: «Laagens bredde er i Harpefoss 15-20 m. Fossen er ofte besværlig for tømmerflødningen. Naar der er lidet vand, bindes tømmeret let. Under høivand gaar flødningen noksaa godt. »

Håkåsæterdammen i Sør-Fron kommune i Oppland, fotografert vå

Håkåsæterdammen i Sør-Fron kommune i Oppland, fotografert våren 1957. Dette var en tømmerkistedam med to løp. Det ene av dem var stengt med «nåler» da dette fotografiet ble tatt. Nålene var planker som, når dammen skulle stenges, ble stukket i motstrøms retning, slik at de ble stående som en tett vegg som vannet presset mot en terskelstokk på elvebotnen og dambruas overkant. Det andre damløpet sto åpent, med nålene liggende på dambrua, og vannet strømmet gjennom damløpet. En mann som var kledd i nikkersbukser, dressjakke og hatt, antakelig en fløtingsfunksjonær, vandret over dammen. Håkåsæteråa kommer fra Fagerlivatnet i grensetraktene mellom Nord- og Sør-Fron kommuner. Dette er det øverste tilløpet til den vestre delen av Gausavasseraget, som renner gjennom Vestre Gausdal og Follebu, og renner ut i Gudbrandsdalslågen i Fåberg, en strekning på bortimot sju mil.

Utislag i elva Lebba, ved et sted som kalles Svanvollan, i S

Utislag i elva Lebba, ved et sted som kalles Svanvollan, i Sør-Fron kommune, like nord for kommunegrensa mot Gausdal. Fotografiet er tatt i midten av mai 1957. Tømmeret var øyensynlig veltet utfor elveskråningen, hulter til bulter, på en måte som antakelig gjorde det arbeidskrevende å få det til å flyte videre. Lebba ligger i den øvre delen av den østre greina av Gausavassdraget, som kommer fra Fagerlivatnet på grensa mellom Nord- og Sør-Fron. Denne elva renner videre gjennom Vestre Gausdal, før den dreier østover mot Follebu, og ender til slutt i Gudbrandsdalslågen i Fåberg, en strekning på bortimot sju mil.

Utislag av tømmer i elva Lebba, et av tilløpene til et vassd

Utislag av tømmer i elva Lebba, et av tilløpene til et vassdrag som er mer kjent under navnet Gausa. Fotografiet er tatt våren 1957, på et tidspunkt da det foregikk utislag av tømmer fra fjellskogen i dette området lengst sør i Sør-Fron kommune, like ved kommunegrensa mot Gausdal. Den vestre greina av dette vassdraget har sitt øverste tilløp fra Fagerlivatnet på grensa mellom Nord- og Sør-Fron. Denne elva renner videre gjennom Vestre Gausdal og Follebu, og ender til slutt i Gudbrandsdalslågen i Fåberg, en strekning på bortimot sju mil.

Fra elva Lebba, et av elveløpene i Gausavassdraget. Fotogra

Fra elva Lebba, et av elveløpene i Gausavassdraget. Fotografiet er tatt på et sted som kalles Svanvollan, i Sør-Fron kommune, like nord for kommunegrensa mot Gausdal. Bildet ble tatt våren 1957, i en elvesving der det var velteplass for tømmer fra omkringliggende skoger. I bakgrunnen ser vi noe av granskogen tømmeret var hentet fra. Ettersom lokaliteten lå i fjellbandet var det forholdsvis små dimensjoner det dreide seg om. Til høyre i bildet gikk det en veg. I bakgrunnen ser vi fjell der det ennå lå en del snø etter foregående vinter.

Utislag av fløtingstømmer i elva Lebba, et av elveløpene i G

Utislag av fløtingstømmer i elva Lebba, et av elveløpene i Gausavassdraget, våren 1957. Fotografiet er tatt ved Svanvollan, som ligger i Sør-Fron kommune, like nord for kommunegrensa mot Gausdal. Bildet ble tatt fra den nevnte vollen, der fløterne sto og snakket sammen i grupper ved noen tømmerstokker som ennå ikke var rullet ut i elva. I bakgrunnen ser vi granskogen av den typen tømmeret var hentet fra.

Utislag i elva Lebba, et av elveløpene i Gausavassdraget, vå

Utislag i elva Lebba, et av elveløpene i Gausavassdraget, våren 1957. Fotografiet er tatt ved Svanvollan ligger i Sør-Fron kommune, like nord for kommunegrensa mot Gausdal. Bildet ble tatt fra den nevnte vollen, der tre fløtere arbeidet med tømmer som var veltet hulter til bulter utfor elvebrinken, mens tre andre (antakelig en fløterbas og to fra fløtingsadministrasjonen) sto på land og så på. På motsatt side av elva vokste det smågran.

Tømmervase i Harpefossen i Sør-Fron kommune sommeren 1952.

Tømmervase i Harpefossen i Sør-Fron kommune sommeren 1952. Harpefossen var navnet på en cirka en kilometer lang strekning i Gudbrandsdalslågen, hvor vassdraget hadde et fall på om lag 25 meter over en strekning på om lag en kilometer, i et terreng der eleveløpet gikk gjennom et trangt skar omgitt av bratte bergvegger. Ved høy vannføring gikk fløtinga likevel ganske greit her, men ved lavvann kunne det lett oppstå situasjoner som den vi ser på dette fotografiet. Å løsne slike tømmervaser eller hauger var naturligvis farlig arbeid. Dette fotografiet er tatt over fossegjelet ned mot elveløpet, der en del tømmer hadde strandet på oppstikkende steinblokker. Dette virket gjaldt det å få løsnet raskt, slik at det ikke ble liggende som en propp for alt tømmeret som etter hvert kom ovenfra. Over tømmerhaugen gikk det ei bjelkebru av stål med treverk, som kvilte på et eldre, tørrmurt gråsteinskar. På brua skimter vi en del mennesker som fulgte spent med på det som foregikk nede i elveløpet.

Fire karer fra Martin Nygårds fløterlag i arbeid med å løsne

Fire karer fra Martin Nygårds fløterlag i arbeid med å løsne en tømmervase som hadde kilt seg fast i Harpefossen i Sør-Fron kommune i 1952. Harpefossen var navnet på en cirka en kilometer lang strekning i Gudbrandsdalslågen, der vassdraget hadde et fall på om lag 25 meter over en strekning på om lag en kilometer, der eleveløpet gikk gjennom et trangt skar omgitt av bratte bergvegger. Ved høy vannføring gikk fløtinga likevel ganske greit her, men ved lavvann kunne det lett oppstå situasjoner som den vi ser på dette fotografiet. Å løsne slike tømmervaser eller hauger var naturligvis farlig arbeid, og i noen tilfeller satt tømmerstokkene så fast sammenfiltret at sprenging med dynamitt ble løsningen.

Tømmervase i Harpefossen i Sør-Fron kommune sommeren 1952.

Tømmervase i Harpefossen i Sør-Fron kommune sommeren 1952. Harpefossen var navnet på en cirka en kilometer lang strekning i Gudbrandsdalslågen, hvor vassdraget hadde et fall på om lag 25 meter over en strekning på om lag en kilometer, i et terreng der eleveløpet gikk gjennom et trangt skar omgitt av bratte bergvegger. Ved høy vannføring gikk fløtinga likevel ganske greit her, men ved lavvann kunne det lett oppstå situasjoner som den vi ser på dette fotografiet. Å løsne slike tømmervaser eller hauger var naturligvis farlig arbeid. Dette fotografiet er tatt fra brua over fossegjelet ned mot elveløpet, der en del tømmer hadde strandet på oppstikkende steinblokker. Dette virket gjaldt det å få løsnet raskt, slik at det ikke ble liggende som en propp for alt tømmeret som etter hvert kom ovenfra.

Tømmervase i Harpefossen i Sør-Fron kommune sommeren 1952.

Tømmervase i Harpefossen i Sør-Fron kommune sommeren 1952. Harpefossen var navnet på en cirka en kilometer lang strekning i Gudbrandsdalslågen, hvor vassdraget hadde et fall på om lag 25 meter over en strekning på om lag en kilometer, i et terreng der eleveløpet gikk gjennom et trangt skar omgitt av bratte bergvegger. Ved høy vannføring gikk fløtinga likevel ganske greit her, men ved lavvann kunne det lett oppstå situasjoner som den vi ser på dette fotografiet. Å løsne slike tømmervaser eller hauger var naturligvis farlig arbeid. Dette fotografiet er tatt fra brua over fossegjelet ned mot elveløpet, der en del tømmer hadde strandet på oppstikkende steinblokker. Dette virket gjaldt det å få løsnet raskt, slik at det ikke ble liggende som en propp for alt tømmeret som etter hvert kom ovenfra.

Tømmervase i Harpefossen i Sør-Fron kommune sommeren 1952.

Tømmervase i Harpefossen i Sør-Fron kommune sommeren 1952. Harpefossen var navnet på en cirka en kilometer lang strekning i Gudbrandsdalslågen, hvor vassdraget hadde et fall på om lag 25 meter over en strekning på om lag en kilometer, i et terreng der eleveløpet gikk gjennom et trangt skar omgitt av bratte bergvegger. Ved høy vannføring gikk fløtinga likevel ganske greit her, men ved lavvann kunne det lett oppstå situasjoner som den vi ser på dette fotografiet. Å løsne slike tømmervaser eller hauger var naturligvis farlig arbeid. Dette fotografiet er tatt fra brua over fossegjelet ned mot elveløpet, der en del tømmer hadde strandet på oppstikkende steinblokker. Dette virket gjaldt det å få løsnet raskt, slik at det ikke ble liggende som en propp for alt tømmeret som etter hvert kom ovenfra.

Fire fløtere i arbeid med å løsne en tømmervase som hadde ki

Fire fløtere i arbeid med å løsne en tømmervase som hadde kilt seg fast i Harpefossen i Sør-Fron kommune i 1952. Harpefossen var navnet på en cirka en kilometer lang strekning i Gudbrandsdalslågen, hvor vassdraget hadde et fall på om lag 25 meter over en strekning på om lag en kilometer, i et terreng der eleveløpet gikk gjennom et trangt skar omgitt av bratte bergvegger. Ved høy vannføring gikk fløtinga likevel ganske greit her, men ved lavvann kunne det lett oppstå situasjoner som den vi ser på dette fotografiet. Å løsne slike tømmervaser eller hauger var naturligvis farlig arbeid. På dette bildet ser vi medlemmer av Martin Nygårds fløterlag ytterst på en tømmervase som satt fast mellom bratte bergvegger. Karene slo hakene sine i tømmerstokkene og forsøkte ved felles anstrengelse å trekke eller skyve dem i medstrøms retning, slik at det kunne flyte videre med strømmen i den nedenforliggende «frie» delen av elveløpet. Slik arbeidet fløterlaget seg langsomt i motstrøms retning.