6 results in DigitaltMuseum:

Fra Gjøvik lense slik dette anlegget framsto i 1927. Lensa b

Fra Gjøvik lense slik dette anlegget framsto i 1927. Lensa besto av sammenlenkete tømmerstokker, et flytende stengsel som skulle fange opp løstømmeret som kom fra Hunnselva. Lensa lå an mot pålerekker som var drevet ned i innsjøbotnen. Da dette fotografiet ble tatt var det en del tømmer i lensa, og et par karer med fløterhaker var i arbeid. Gjøvik lense var antakelig mer et mellomlager for tømmer som ble buksert dit fra andre steder langs Mjøsa enn et oppsamlingssted for tømmer som ble fløætet på den lokale Hunnselva. Det 1920-åra ser det ikke ut til at det ble fløtet tømmer ned Hunnselva til Mjøsa i det hele tatt. I forgrunnen på bildet ser vi en godt voksen mann ved en robåt som lå på land. Mannen var kledd i dressjakke med vest under og med sixpencelue på hodet, og to barn, ei jente og en gutt. Jenta, i rutete kjole og med en kvit hatt på hodet, poserte for fotografen, mens gutten var mer opptatt av det som foregikk på vannet bak ham.

Lillehammer lense, anlegget som samlet opp løstømmeret fra b

Lillehammer lense, anlegget som samlet opp løstømmeret fra bygdene i Gudbrandsdalen i overgangssona mellom elva Lågen og innsjøen Mjøsa. Dette er den såkalte Tverrlensa, som stengte for alt fløtingsvirket som kom flytende i den midtre delen av vassdraget. Lensa besto av tømmerstokker som var kjedet sammen slik at de dannet et flytrende stengsel. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, mot den vestre elvebredden, der Trosset-gardene lå i lia under Tjernshaugen. I Lillehammer lense sorterte man det tømmeret som skulle til lokale kjøpere (Lillehammer Dampsag & Høvleri og Mesna Kartongfabrikk) fra det som skulle til andre tømmerkjøpende bedrifter i Mjøs-området og det som skulle bukseres over innsjøen slik at det kunne flyte videre med strømmen mot industrien videre nedover langs Vorma og Glomma. I 1927, da dette fotografiet ble tatt, var det 350 343 tømmerstokker som ble var innmeldt til fløting fra gudbrandsdalsbygdene, og som skulle ekspederes via Lillehammer lense.

Lillehammer lense, anlegget som samlet opp løstømmeret fra b

Lillehammer lense, anlegget som samlet opp løstømmeret fra bygdene i Gudbrandsdalen i overgangssona mellom elva Lågen og innsjøen Mjøsa. Dette er den såkalte Østlensa, som stengte for alt fløtingsvirket som kom flytende i den østre delen av vassdraget. Lensa besto av tømmerstokker som var kjedet sammen slik at de dannet et flytrende stengsel. Fotografiet er tatt skrått i motstrøms retning, mot den østre elvebredden, der vi skimter deler av den teglmurte bygningsmassen ved Mesna Kartongfabrik (tidligere Mesna Træsliperi & Kartongfabrik). I Lillehammer lense sorterte man det tømmeret som skulle til lokale kjøpere (Lillehammer Dampsag & Høvleri og Mesna Træsliperi & Kartonfabrikk) fra det som skulle til andre tømmerkjøpende bedrifter i Mjøs-området og det som skulle bukseres over innsjøen slik at det kunne flyte videre med strømmen mot industrien videre nedover langs Vorma og Glomma. I 1927, da dette fotografiet ble tatt, var det 350 343 tømmerstokker som ble var innmeldt til fløting fra gudbrandsdalsbygdene, og som skulle ekspederes via Lillehammer lense.

Lillehammer lense, anlegget som samlet opp løstømmeret fra b

Lillehammer lense, anlegget som samlet opp løstømmeret fra bygdene i Gudbrandsdalen i overgangssona mellom elva Lågen og innsjøen Mjøsa. Dette er den såkalte Vestlensa, altså den som magasinerte det tømmeret som kom flytende langs den vestre elvebredden, på Vingnessida av vassdraget. Lensa besto av tømmerstokker som var kjedet sammen slik at de dannet et flytrende stengsel. I dette lenseanlegget sorterte man det tømmeret som skulle til lokale kjøpere (Lillehammer Dampsag & Høvleri og Mesna Kartongfabrikk) fra det som skulle til andre tømmerkjøpende bedrifter i Mjøs-området (Brøttum Sag & Høvleri, Moelven Celllosefabrik, Gjøvik Bruk, Toten Cellulosefabrik og Berger Landmoen) og det som skulle bukseres over innsjøen slik at det kunne flyte videre med strømmen mot industrien videre nedover langs Vorma og Glomma. I 1927, da dette fotografiet ble tatt, var det 350 343 tømmerstokker som ble var innmeldt til fløting fra gudbrandsdalsbygdene, og som skulle ekspederes via Lillehammer lense.

Tømmertillegging ved Dalsvelta i Stokkeelva, som var grense

Tømmertillegging ved Dalsvelta i Stokkeelva, som var grense mellom Vardal og Biri kommuner da dette fotografiret ble tatt, i april 1955. Tømmeret i forgrunnen var lagt i ei strøvelte, men bakenfor hadde noen bare veltet tømmer utfor elvebrinken, mot velta. Strøveltene besto av paralleltliggende tømmer i lag – floer – der stokkene lå tett inntil hverandre, parallelt med strømretningen i elva – vinkelrett på et par underlagsstokker. Der elvebrinken var smal, ble det lagt mange floer med mellomliggende strøstokker oppå hverandre. Her, hvor lendet var flatt, kunne veltene strekkes lengre bakover fra elvebredden, og det var ikke nødvendig å gjøre dem så høye. Tillegging i strøvelter gjorde stokkene lett tilgjengelige for tømmermålerne under annammingsprosessen på seinvinteren, og strøstokkene gjorde veltene luftige. Det innebar at tømmeret fikk en forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. Dette reduserte faren for at stokkene skulle synke på sin veg nedover vassdragene på sin veg mot industrianleggene i mer kystnære områder. Utislaget fra strøveltene var enkelt. Fløterne kunne bare rulle tømmeret fra floene på strøstokkene mot elvebredden ved hjelp av fløterhakene sine og håpe at flomvannet ville bære dem videre, i første omgang ned mot lenseanlegget der Stokkeelva rant ut i Mjøsa.

«Storflom i Lågen 2/9 38»

«Storflom i Lågen 2/9 38»