7 results in DigitaltMuseum:

Vegetasjon ved Brennvika, sør for Leines i Steigen kommune i

Vegetasjon ved Brennvika, sør for Leines i Steigen kommune i Nordland. Fotografiet er tatt høsten 2022 mot et noe kupert landskap der det vokste granskog i forsenkninger som antakelig har et forholdsvis fuktig jordsmonn og lauvskog – fortrinnsvis bjørk – på antatt tørrere arealflater. Granskogen er sannsynligvis plantet i ly av den såkalte skogkulturplanen fra 1938, som skisserte ambisjoner for hvor store arealer som skulle tilplantes og tilsås hvert år i ulike fylker og kommuner, fra Nordland og sørover. Grunneierne i Steigen var blant dem som kunne påregne rause offentlige tilskudd dersom de plantet produksjonsskog på utmarksarealene sine. Målet var å etablere tette bestand med barskog for å oppnå størst mulig produksjon av nyttevirke på arealene. Skogreisingas foretukne treslag var vanlig gran (Picea abies), men langs ytterkysten ble det også plantet en god del nordamerikansk sitkagran (Picea sichensis), og i Nord-Norge ble det også gjort vellykte forsøk med lutzgran (Picea lutzii), som er en krysning mellom sitkagran og kvitgran (Picea glauca). Det er vanskelig å artsbestemme trær på den distansen dette fotografiet er tatt, men her ser vi to ulike medlemmer av granslekta - den «grønneste» er vanlig gran, den mer «blågrønne» er sannsynligvis sitkagran. Dette treslaget tåler vindslit og saltmettet havluft noe bedre enn vanlig gran, men er noe mindre froststerk. Langs ytterkysten er det sitkagrana som vokser best. I 2002 ble et 542 dekar stort område i Brennvika – hvorav 361 dekar landareal (resten sjø) – gjort til naturreservat. Miljøverndepartementets hensikt med denne fredningen var å ivareta et verdifullt, men sårbart kystområde med sitt plante- og dyreliv. I Brennvika var det særlig sanddynevegetasjonen som opptok vernemyndighetene. Forskriftene for området inneholdt derfor forbud mot all form for skade og ødeleggelse av vegetasjon, både til vanns og på land. Reservatet har byggeforbud og forbud mot motorisert ferdsel. Bestemmelsene er ikke til hinder for at området kan fungere som utfartsområde med badestrand. I forskriften som regulerer forvaltninga av reservatet i strandsona heter det også uttrykkelig at «Nye planter må ikke innføres». Siden 2018 har det i praksis vært umulig å få løyve til å plante produksjonsskog av sitkagran og andre utenlandske treslag i Norge, uansett nærhet til vernet natur.

Vegetasjon ved Brennvika, sør for Leines i Steigen kommune i

Vegetasjon ved Brennvika, sør for Leines i Steigen kommune i Nordland. Fotografiet er tatt høsten 2022 mot et noe kupert landskap der det vokste granskog i forsenkninger som antakelig har et forholdsvis fuktig jordsmonn og lauvskog – fortrinnsvis bjørk – på antatt tørrere arealflater. Granskogen er sannsynligvis plantet i ly av den såkalte skogkulturplanen fra 1938, som skisserte ambisjoner for hvor store arealer som skulle tilplantes og tilsås hvert år i ulike fylker og kommuner, fra Nordland og sørover. Grunneierne i Steigen var blant dem som kunne påregne rause offentlige tilskudd dersom de plantet produksjonsskog på utmarksarealene sine. Målet var å etablere tette bestand med barskog for å oppnå størst mulig produksjon av nyttevirke på arealene. Skogreisingas foretukne treslag var vanlig gran (Picea abies), men langs ytterkysten ble det også plantet en god del nordamerikansk sitkagran (Picea sichensis), og i Nord-Norge ble det også gjort vellykte forsøk med lutzgran (Picea lutzii), som er en krysning mellom sitkagran og kvitgran (Picea glauca). Det er vanskelig å artsbestemme trær på den distansen dette fotografiet er tatt, men her ser vi to ulike medlemmer av granslekta - den «grønneste» er vanlig gran, den mer «blågrønne» er sannsynligvis sitkagran. Dette treslaget tåler vindslit og saltmettet havluft noe bedre enn vanlig gran, men er noe mindre froststerk. Langs ytterkysten er det sitkagrana som vokser best. I 2002 ble et 542 dekar stort område i Brennvika – hvorav 361 dekar landareal (resten sjø) – regulert til naturreservat. Bebyggelsen på strandsletta i forgrunnen var der før restriksjonene kom. Miljøverndepartementets hensikt med å gjøre Brennvika til naturreservat var å ivareta et verdifullt, men sårbart kystområde med sitt plante- og dyreliv. På dette stedet var det særlig sanddynevegetasjonen som opptok vernemyndighetene. Forskriftene for området inneholdt derfor forbud mot all form for skade og ødeleggelse av vegetasjon, både til vanns og på land. Reservatet har byggeforbud og forbud mot motorisert ferdsel. Bestemmelsene er ikke til hinder for at området kan fungere som utfartsområde med badestrand. I forskriften som regulerer forvaltninga av reservatet i strandsona heter det også uttrykkelig at «Nye planter må ikke innføres». Siden 2018 har det i praksis vært umulig å få løyve til å plante produksjonsskog av sitkagran og andre utenlandske treslag i Norge, uansett nærhet til vernet natur.

Share to