DigitaltMuseum

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter. Dekormaling. Ambaren har vært malt opp een eller flere ganger. Første bunnfarge har vært en variant av blå (gråblå), som var populær siste halvdel på 1700-tallet. 2. bunnfarge har vært brun, som var vanlig fra 1780-tallet og helt frem til 1850-70-tallet. Ambaren sine sterkere røde og gule farger ble vanlige i perioden 1820-1850. Den mørkere grønne fargen var vanlig 1750-1800/begynnelsen 1800. Skrurddekor. Tungebord i mørkegrønn rundt under- og overkant på korpus. Skurddekoren ellers på korpus og lokk består av ganske grovt skåret bladverk uten ranke, et stiltrekk fra rokkokkoen 1775-1800.

Mangletre

"Bladskurd i blaat og raudt, med to bladumkransa hjerto i raudt, kvitt og gult. Vaagaa" (jvf. kataalog...1925). Mangletre med grep formet som en hest. Grepet er falset inn i fjølen og har vært festet med to trenagler opp gjennom fjølbunnen. Malt skurddekor med fyldige hjerteformede, dobbeltvolutter/stilker og små, veldig enkle blader. Dekormalingen er rød, gul, grønn og blå, fargetrenden på slutten av 1700-tallet og begynnelsen på 1800-tallet. Blå/prøyserblå var favorittfargen rokokkoperioden.

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter. Dekor. Malt skurd i rødt gult og blått, fargetrenden seint på 1700-tallet, tidlig 1800-tallet. All maling er svært falmet og slitt. Skurden på korpus og lokk har tydelige stengler med mye bladverk. Lokket har stengler i rocaille med c-former, et stilelement fra rokokkoen.

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre av stavene som har utskårne føtter. Lokk og ører har malt skurddekor. Lokket har skurd med palmettmotiv i nyklassisistisk stil. Korpus er rosemalt med en enkel, tydelig ranke med lite utviklet bladverk. Fargebruken på både skurd og rosemalingen er holdt i det seine 1700-tallets, det tidlige 1800-tallets mørkere grønne og gule farger. I ambarbunnet er det innrisset en seksbladrose.

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter. Dekor. Felt med rombeformet muruspjeld på lokket. Malt skurd på lokket i skarpt rødt, tyrkis og mørkegult. På korpus er det meste av malingen borte - lysere blå bunnfarge, skarpere rød på skurden. Skurd på lokket med C-formede stengelstubber i rokokkostil. Skurd på korpus med bladranke med kraftig stilk og krøll for enden av bladverketet - stiltrekk kjent fra Ola Bræk (1749-1833). Blomst med 4 blader på ører. Bedømt ut fra de lysere fargene kan malingen være fra midt på 1800-tallet, der fargesmaken endrer seg mot lys blå, eplegrønn, sitrongul og forskjellige blåtoner. Skurden kan være fra slutten på 1700-tallet, begynnelsen 1800-tallet med blandingen av rokkokkoformer på lokk og sammenhengende barokkranke på korpus.

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter. Dekor. Felt med rombeformet muruspjeld på lokket. Malt skurd i lysere/sterkere gule, røde og grønne farger som var vanlige i perioden 1820-1850. Skurd på lokket med C-formede stengelstubber i rokokkostil. Skurd på korpus med liljemotiv; bladranke med kraftig stilk og krøll for enden av bladverketet - stiltrekk kjent fra Ola Bræk (1749-1833). Andre motiv: rosetter.

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire av stavene som har utskårne føtter. Skurddekoren er malt i røde, gule og blå avdempede farger som var mye brukt seint på 1700-tallet, tidlig på 1800-tallet. Skurden på lokket er holdt i rokokkostil med rocailleformer, mens skurden på korpus er holdt i barokkstil med en sammenhengende ranke. Ranken er kraftig forenklet - en voluttranke med lite bladverk. Slike stiltrekk var fremherskende rundt siste fjredel på 1700-tallet.

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter. Dekor. Rosemalt med rød oker og mørk blå, farger mye brukt i siste halvdel på 1700-tallet. Motivene på korpus en veldig enkle, stiliserte blomster med fire blad samt noen initialer. Motiv på lokket i rokokkostil med 2 stengelstubber med bladtunger i stedet for vanlige bladdekte greiner.

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter. Dekor. Felt med muruspjeld på føtter. Malt skurd i mørkere blå og røde, farger - vanlige i perioden 1750-1800. Tungebord rundt korpus over og under skurden. Skurd på lokket med liljemotiv; bladranke med kraftig stilk og krøll for enden av bladverketet - stiltrekk kjent fra Ola Bræk (1749-1833). All maling er svært falmet og slitt.

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter. Dekor. Føttene har rombeformede muruspjeld. Korpus har malt skurd med en enkel, tydelig ranke med lite utviklet bladverk. Lokket har spinkle, nesten stiliserte ranker med lite bladverk. Den enkle og spinkle skurden peker mot trender rundt 1800-1830 med impulser fra empiren. Fargebruken med bruk av sitrongul og blånyanser og skarpere rød peker mot 1850-tallet og seinere, der fargesmaken endret seg i retning av lysere og sterkere farger. Antakelig er siste strøk maling fra perioden etter 1850, mens skurden kan plasseres 1800-1830. Under ambarens bunn er påmalt årstallet 1893 og noen initialer. Antakelig står dette for ambarens siste eier og året hun fikk den. Ambaren kan gjerne ha vært i bruk av andre før hende.

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter. Dekor. Seksbladrose med sirkel rundt og økser innrisset i bunnen. Rosemaling med naturalistiske blomster på lokk og nederste gjorde. Blomsterdekoren har likhetstrekk med arbeider av Rasmus Garmo (1800-) og Hans Stokstad (1829-). Staver og øverste gjorder ser ut til å ha vært malt opp i nyere tid. Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter. Dekor. Felt med rombeformet muruspjeld på lokket. Malt skurd i lysere/sterkere gule, røde og grønne farger som var vanlige i perioden 1820-1850. Skurd på lokket med C-formede stengelstubber i rokokkostil. Skurd på korpus med liljemotiv; bladranke med kraftig stilk og krøll for enden av bladverketet - stiltrekk kjent fra Ola Bræk (1749-1833). Andre motiv: rosetter. Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter. Dekor. Felt med muruspjeld på føtter. Malt skurd i mørkere blå og røde, farger - vanlige i perioden 1750-1800. Skurd på lokket med liljemotiv; bladranke med kraftig stilk og krøll for enden av bladverketet - stiltrekk kjent fra Ola Bræk (1749-1833). All maling er svært falmet og slitt. rødt gult og blått, fargetrenden seint på 1700-tallet, tidlig 1800-tallet. All maling er svært falmet og slitt. Skurden på korpus og lokk har tydelige stengler med mye bladverk. Lokket har stengler i rocaille med c-former, et stilelement fra rokokkoen. Rosemalt med rød oker og mørk blå, farger mye brukt i siste halvdel på 1700-tallet. Motivene på korpus en veldig enkle, stiliserte blomster med fire blad samt noen initialer. Motiv på lokket i rokokkostil med 2 stengelstubber med bladtunger i stedet for vanlige bladdekte greiner. Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter. Dekor. Føttene har rombeformede muruspjeld. Korpus er rosemalt med en enkel, tydelig ranke med lite utviklet bladverk. Lokket har spinkle, nesten stiliserte ranker med lite bladverk. Den enkle og spinkle skurden peker mot trender rundt 1800-1830 med impulser fra empiren. Fargebruken med bruk av sitrongul og blånyanser og skarpere rød peker mot 1850-tallet og seinerer, der fargesmaken endret seg i retning av lysere og sterkere farger. Antakelig er siste strøk maling fra perioden etter 1850, mens skurden kan plasseres 1800-1830. Under ambarens bunn er påmalt årstallet 1893 og noen initialer. Antakelig står dette for ambarens siste eier og året hun fikk den. Ambaren kan gjerne ha vært i bruk av andre før hende. Forenklet akantus. Slutten 1700, begynnelsen 1800 Enkelthet i skurden, et trekk fra empiren (ca.... 1810-1830). Store tomme flater med enkle former Fra rundt midt på 1800-tallet endrer fargesmaken seg mot lys blå, eplegrønn, sitrongul og forskjellige blåtoner Dus rødfarge (1700-talle Sterke (røde, gule og grønne) farger vanlig i perioden 1820-1850 Blå/prøyserblå favorittfargen rokokkoperioden Mørkere blå farger, røde, grønne farger vanlig 1750-1800 Rød, gul blå: fargetrend fra seint 1700-t/tidlig 1800-tallet Akantus med rocailleformer (rokokko ca... 1775-beg 1800-t)

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, nytt lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter. Føttene er skåret av. Dekor. Umalt skurd på korpus med tydelig ranke og mye bladverk. På lokket spinkle, detaljerte ranker med krull. Gjordene malt rødbrune.

Tegning

Tegning . blyanttegning. Gjendesheim - hus hester og fiskere. I glass og ramme.

Ambar

Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter. Dekormaling. Den lysere røde fargen, her er brukt som bunnfarge, ble fargetrend fra seint 1700-tallet/tidlig 1800-tallet. Den mørkere grønne fargen på skurd og gjorder var vanlig 1750-1800/begynnelsen 1800. Skurddekoren består av ganske grovt skårne bladranker med lite bladverk. Slik forenklet dekor er et trekk i akantusdekoren sin utvikling fra rundt slutten 1700-tallet, begynnelsen 1800-tallet. Lokket har skurddekor medrocailleformer i rokokkostil, noe som var vanlig rundt 1775-1800.

Sjal

Ullsjal med blomsterbroderier langs to av kantene. Påknyttede frynser på alle fire sider. Sjalet har en del hull, og er stoppet.

Slede

"Utifraa god type i sers god stand, med jarning, rik utskurd og rosemaling. Framantil eit høgreist uthogge mannahovid. Arbeid av Skjuaak-Ola". (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling,1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A." Sleden har barokkfatning med åpne spalter mellom rygglen og sidevanger, samt jevnt buet kantprofil på sidevanger. Som mange andre barokksleder har den løst reiseskrin som gjør det ut for sete og et frontparti som ender opp i en bakoverkrøll. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Sleden har skoning på meier; beslag på bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. DEKOR. Malt dekor med blå bunnfarge og røde og hvite detaljer. Skurd med akantusmotiv. Akantusskurd i rokokkosstil med usymmetriske bladornament og bladverk uten ranke som går ut fra en og samme side. Liknende skurdstil kan ses bla. hos Sevald Larsson Sperstad, 1753-1804, Skjåk, Akantus med kraftig stilk og kraftig krøll for enden i Skjåk-Ola stil (1764-1804). GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.

Skrivestell

Skrivestell av glassert keramikk, grønn farge. Rektangulært skrivestell med åpen hylle på framsiden, og to åpninger på toppen for blekkhus og sandhus. Symmetriske barokkranker på framsiden, baksiden og sidene av skrivestellet. Framsiden er noe kurvet. Fire føtter har dekorativ barokkform.

Bilde tatt fra sørsiden av Vågåvatnet, antageligvis ikke langt fra Vågåmo. Gårder på begge sider av vannet.

1

Stol

Stol av tre. Skåret dekor på rygg. Rygg består av bøyle, med en stående og to liggende sprosser. På midten av bøylen og den stående sprossen er det en rosett. Nederste spross har gjennombrutt kryssdekor. Stolen er malt rød, men mye av malingen er falmet.

Vevspenne

"Gamal vevspjølk, a. fraa Øverbø, Lom; b. fraa Svare, Vaagaa" (jvf. Katalog ...1925). Vevspenne i tre med malt akantusskurd. Tinder i jern festet med jernbeslag. De mørkere røde og grønne fargene som er brukt var vanlige på slutten av 1700-, begynnelsen på 1800-tallet.