![Interiør fra Bjørneby-saga på Kråkerøy ved Fredrikstad. Dett]()
Interiør fra Bjørneby-saga på Kråkerøy ved Fredrikstad. Dette var et dampdrevet sagbruk som produserte skurlast med tømmerråstoff fra bygdene nordorver langs Glomma. Fotografiet er tatt i sjølve saghuset, der en del av arbeiderne poserte mellom tre rammesager der bladene var montert slik at de kunne splitte tømmerstokkene i mange bord i ei framføring. Stokkene lå på skinneganger, i flukt med rammene. På denne tida gjorde sagrammene gjerne 200-250 slag i minuttet, og matinga skjedde støtvis. Stokkene ble altså ført framover bare når rammene var i fallende bevegelse.
Bjørneby-saga ble reist av gründeren Halvor Bjørneby (1837-1905) fra storgarden Bjørneby i Åsnes i Solør. Han kjente derfor leverandørmarkedet godt. Bjørneby etablerte «Kragerøens Brug» på Slitu på Kråkerøy, like utenfor Fredrikstad i 1868. Virksomheten ble raskt utvidet med høvleri, og etter hvert også med skipsrederi. Bruket brant første gang i 1878, men ble umiddelbart gjenoppbygd. I denne perioden ble virksomheten refinansiert med Halvor Bjørnebys yngre bror Jacob Bjørneby (1849-1925) som kompanjong. Fra 1888 ble sagbruket drevet under navnet A/S Bjørnebys Brug. I 1904 ble anlegget rammet av en brann, som i Martin Dehlis «Fredrikstad bys historie III» (1973) omtales slik: «En augustkveld samme år tok det fyr i taket til et bordhus på Bjørnebys Brug, og derfra forplantet ilden seg fra de veldige bordstablene i nærheten og over til stablene på Isegran. Det ble et ildhav som såes like til Kristiania og Fredrikshald. Heldigvis stod vinden ned mot vannet så bruksbygningene og bebyggelsen ellers ble reddet, men vinduer sprang, og malingen rant i strømmer nedover husveggene. En skonnert fikk seil og rigg oppbrent før man greide å buksere den bort. Over Gamlebyen bredte et gnistregn seg, og i Kjørboe-gården og flere andre steder tok det fyr, men på alle tak stod det folk parat til å slokke. Ilden gjorde skade for over en halv million kroner. Maskinene var imidlertid intakte, og arbeidet på bruket kunne fortsette.» Bjørneby-bruket skulle bli rammet av nok en bann, som Dehli beskrev slik: «En søndag ettermiddag i mars 1913 brant Bjørnebys Brug igjen. Ilden åt seg innover høvleriet og over i sagbruket, men ved ypperlig innsats fra brannmannskapet og takket være stille vær ble trelastopplaget berget. Mistanken rettet seg både mot noen gutter og mot en avskjediget arbeider for å ha tent på, men årsaken ble ikke klarlagt. Slik var det med de fleste bruksbrannene. Bruket ble ikke gjenoppbygd.»
