![Bøketre, fotografert fra bakken og oppopver langs stammen. B]()
Bøketre, fotografert fra bakken og oppopver langs stammen. Bøketrærne har grå, hard bark, og bladene er ovale, helrandete og silkehårete. Treslaget bøk (Fagus silvatica) ble antakelig brakt til Norge av mennesker. Forekomsten i søndre Vestfold, som også har spredt seg videre sørover langs kysten og inn i Telemark, antas å være om lag 1 500 år gammel. Det finnes også en forekomst ved Seim nord for Bergen. Biologene mener at den er om lag 1 000 år gammel. I Vestfold vokser bøketrærne i morenejord på det såkalte Raet, som er en diger morenerygg. Treslaget er ømfintlig for frost og trives best i miljøer med relativt høy luftfuktighet, altså i kystnære strøk, men kan i Vestfold klare seg på lokaliteter opptil 350 meter over havet. Bøketrærne vokser forholdsvis langsomt, og strekker seg nok mest når de er i 30-40-årsalderen. Massetilveksten er bare 70-80 prosent av den vi finner hos gran under samme vekstvilkår. Bøkeveden er imidlertid langt hardere enn granveden, og i en del brukssammenhenger er derfor bøkskogen langt mer attraktiv enn granskogen. Bøketrærne skyggetålende, men også skyggeskapende. Bladene orienterer seg mot lysåpninger og fanger mye sollys, noe som forårsaker at det blir skyggefullt og svalt under trekronene. Derfor er det dårlige vekstforhold for de fleste andre plantearter i bøkeskogen. Dette fotografiet er tatt en vårdag, før bladverket var fullt utvokst.
I begynnelsen av 1880-åra overdrog kammerherre Fredrik Wilhelm Treschow en 300 dekar stor bøkeskog i Vestfold til staten, som «Lystskov for Byen Laurvig». Bildet er tatt i denne bøkeskogen en vårdag i 2021.
