1,997 results in Norsk Bergverksmuseum:

Modell

Dette er en modell av en kjerrat med stangfelt, også kalt stangkjerrat eller kunstfelt. En kjerrat er et vannhjul som kunne dreie i begge retninger og som ved hjelp av vannkraft ble brukt til å heise tomme tønner ned i gruven og tønner fylt av stein opp igjen. Hjulenes diameneter varierte mellom 8 og 16 meter, og de kunne heise opp fra 400 meters dyp. Kjerraten var i bruk på Kongsberg fra 1727-1900, mens vannhjul for pumping av vann fra gruvene ble innført allerede i 1644. Modellen er fra Sølvverkets gamle samling. Tekst fra eldre museumsprotokoll: "Modell av gammelt vannhjul (kehrrad) med bygning (kah) over grubeåpningen hvor heiselinene går ned i sjakten. Sådanne vannhjul bruktes fra gammel tid og helt frem til siste halvdel av det nittende århundrede, da avløstes de av vannsøylemaskinen. Det står to vannhjul på samme aksel og ved å slippe vann på det ene eller det andet hjul, kunne man heise tønner opp eller senke den ned."

MODELLSKAP

Modellskapet er mest sannsynlig fra midten av 1700-tallet. Den venstre skapfløyen viser gruvedriften ved Kongsberg Sølvverk gjennom arbeidet i gruva og smeltehytta. Den høyre fløyen skisserer administrasjonen og virksomheten ved Den Kongelige Mynt. Nederst på venstre fløy sees et utstnitt av gruva, hvor bergmenn er i arbeid med å bryte malmen. I etasjen over vises arbeidet i smeltehytta med smelteovner. Over dette foregår pukking og vasking av malmen og øverst står gruvemaskineri i form av vannhjul og stangfelt som driver pumper og heisene i gruva. Heisen ser vi til høyre i den venstre fløyen. Nederst i høyre fløy spiller bergmusikantene. Overbergamntet holder møte i etasjen over. Over disse igjen vises virksomheten ved Den Kongelige Mynt med valsing, utstansing og preging av sølvmynt. Og øverst i den høyre fløyen ses kongen og hans hoff.

Mineral

Gyldig sølv i kalsitt. Skara skjerp nr. 12. Vekt: 46,60 g

Modell

Dette er en modell av fahrkunsten i Kongens gruve som var den første, og mekaniske, personheisen ved Kongsberg Sølvverk. Modellen ble utført av Konrad Kristiansen Trollerud i 1940 for museet. Fahrkunsten ble satt i drift i 1881 og kunne frakte arbeiderne 300 meter ned i gruven, og opp igjen uten at de behøvde å klatre i stiger. Arbeiderne kom seg opp eller ned ved å stige dra den ene til den andre av de to stangfeltene som var påmontert stigbrett og håndtak, og vekselvis gikk opp og ned i sjakten. Tekst fra eldre museumsprotokoll: "Modell av farkunsten i Kongens grube. Modellen er en tro kopi av denne utført i 1/10 målestokk. Dette er den første maskin vi hadde til å "fordre" folk opp og ned i gruben med, den gik fra stollen til trehundre og atten lagers fyp, altså 300 meter, som med denne masking kunne tilbakelegges på ca. 12 minutter. Den bruktes også som pumpefelt, der var påmontert fire trykkpumper, som tok vannet opp. Kom til sølvverket i 1878 efterat folk herfra hadde studert lignende i Tyskland. Modellen ble utført av Konrad Kristiansen Trollerud i 1940."

Modell

Dette er en modell av en setsmaskin (settmaskin) i størrelse 1:2 som var i brukt ved Sølvverket da modellen ble laget på 1940-tallet. Etter at malmen var knust til fin sølvholdig sand ble denne maskinen brukt til å skille sølvkorn fra sandkorn. "Kassen" er delt i to. I det forreste kammeret er bunnen en perforert plate. Kammeret bak er fylt med vann og her blir et stempel ført opp og ned slik at vann kom ut av hullene i front. Sølvholdig sand og vann ble ført over den perforerte bunnplaten. De tunge sølvkornene falt gjennom hullene og tappet i bøtte, mens sand og mesteparten av vannet ble skylt over bunnen og ut. Modellen er laget av Konrad Krisiansen Trollerud for museet. Tekst fra eldre museumsprotokoll: Dette er en modell av settmaskinen som den brukes nå - 1941 - og er av samme prinsipp som den gamle modell bare med den forskjell at her står skuffen stille mens vannet vibererer og gies derved den fordel at det samtidig fører det lettere gods videre over maskinen så arbeidet er kontinuerlig. Vibrasjonen i vannet fremkommer ved at en bordlem som et stempel blir gitt en liten bevegelse opp og ned ved en eksenter. Vann blir stadig tilført og påskynder derved godsets gang over maskinen. Modellen er laget av Konrad Trollerud.

Modell

Dette er en modell av et pukkverk og herd. Pukkverket knuste den sølvholdige malmen til fin sand ved hjelp av tunge jernstempler som ble drevet av vannhjul. Den sølvføldige sanden ble, sammen med rennende vann, ført over store vaskebord, også kalt herd. Sølvet, som er tyngre enn vann blir liggende i herden, mens vann og det meste av sanden ble skylt bort. Modellen ble laget av Konrad Kristiansen Trollerud for museet. Tekst fra eldre museumsprotokoll: "Denne modellen er et av agregatene fra den gamle pukkverksmodell forstørret 3 ganger. Den viser et pukkfelt for knusing av malmen og en gammel herd for utvaskingen. Ved siden en halvsjeide benk."

Modell

Dette er en modell av en hestevandring, eller gjøpel som den også ble kalt. Her brukes hestens kraft til å heise malm opp fra gruven. Hestene kunne trekke opp tønner på 200 kg. fra 200 m. dyp. To eller tre hester gikk i ring og trakk rundt en trommel med heiskjetting. I tillegg til å brukes til å frakte malm opp, kunne denne type innretning også brukes til å lense vann fra gruvene. Hestegjøpel ble innført ved Kongsberg Sølverk på 1670-tallet og ble brukt frem til 1870-tallet. Denne modellen er fra Sølvverkets gamle samling. Tekst fra eldre museumsprotokoll: "Modell av en gammel hestevandring eller gjøpel, som den kalles i Kongsberg. Gjøpler har vært brukt fra uminnelige tider til heisning av malm i gruben hvis dyp ikke nødvendiggjorde bygging av vannhjul."

Modell

Dette er en modell av vannsøylemaskinen i Kongens gruve. Enn vannsøylemaskin er en trykkvannsdrevet stempelmotor som var utviklet for vannlensing gruvene, men som også ble brukt til heising. Originalen i Kongens gruve var i bruk fra 1869 til 1914 og ble brukt til både lensning og å drive fahrkunsten. Modellen ble lagd av Torkil Larsen Gustkiste og var en del av Sølvverkets gamle samling. Tekst fra eldre museumsprotokoll: "Denne modell er en kopi av den gamle heisemaskin i Kongens gruve, og av vannsøylemaskingen som trakk denne. Denne maskin fikk sin drivkraft fra vannreservoaret i Fredrikstoll, som liggger 112 meter over Kristiansstoll. Disse maskiner kunne med god nytteeffekt utnytte fallhøyde påå opptil 150 meter. Maskinene var almindelig på 20 til 40 hestekrefter, og almindelige i 1870-1880 årene. Denne maskin stod i Kongens grube til den blev skiftet med elektrisk heis i 1907. Modellen er utført av Torkil Larsen Gustkiste. "

Signet

Signet med rundt stempel og dreid treshåndtak.

Ovn

Ovni to etasjer med lukket pyramidetopp. Alle plater er dekorert med vifteformede rundinger og deler av slike innrammet av en rombebord. Ovnen har ny dør med ny keramikkåpner, samt ny trekkventil.

Vannspylingsklemme

Vannspylingsklemme

Voksstift

En rektangulær stift av forseglingsvoks.

Datamaskin

En bærbar datamaskin med en liten skjerm, tastatur, spiller for mikrokassett og innebygd miniprinter. Det ligger en kastett i spilleren.

Mikroskopdel

Mikroskopets hoveddel med forstørrelsesglass, tubus og speil.

Barre

Ovn

Brennkammer og to etasjer. To pyntedører bak mangler. Ovnsdøra knekt men reparert. Nypåsatt trekkventil med stjerneskrue. Også dørhendelen er reparert.

Krumtapp

Brukket i to.

Mineral

Gyldig sølv på kvarts. Nye Segen Gottes No. 9 ved Lichtloch. Vekt: 52,61 g

Maleri

Portrett av Michael Heltzen malt av Eric Gustaf Tunmarck, trolig i 1762. Heltzen overtok som overberghauptmann etter Joachim Andreas Stuken i 1756. Maleriet har trolig vært i Sølvverkets eie etter at det ble malt. Under jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 kan en se at bildet er utstilt. Olje på lerrett, klebet på plate. Restaurert i 1960-årene.