136 results in DigitaltMuseum:

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under tem

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under temadagsopplegget «Det kommer fra skogen» på Norsk skogmuseum høsten 2022. På dette fotografiet ser vi Bjørn Sandberg (nærmest) og Håkon Erik Vold vise hvordan tømmerstokken kunne bli til skurlast på ei gardssag. Arenaen for denne formidlinga var Denne saga som ble flyttet fra Sormerud-skogen lengst sør i Elverum, som lenge tilhørte Møystad-familien i Hernes, til museet i 1991. Saghuset er oppført i delvis bordkledd bindingsverk. Det er drøyt 16 meter langt og 5 meter bredt. I tillegg har bygningen et utbygg på snaut 8 kvadratmeter, der elektromotoren som driver saga står. Tømmeret tas inn gjennom en 7,7 meter lang åpning på den ene langveggen, fra ei utvendig rampe, som skimtes bak Bjørn Sandberg. Der legges den på en sagbenk som er bygd av 5" X 5" bjelker. Benken er 75 centimeter bred og rager 70 centimeter over golvet. På toppen av denne benken er det sylindriske «ruller», som «brettet», anleggsflata for sagstokkene, ligger på. Brettet er drøyt 9 meter langt. Det er lagd av 2 ¼ toms plank og har ei 2,5 centimeter bred spalte der sagbladet skal gå når brettet beveges framover eller bakover. Stokken legges på brettet med den delen som skal «kantes vekk» som hun på den indre delen av brettet («styrebrettet») mens den delen som blir liggende på den fremre delen – «forbrettet» - spennes fast ved hjelp av ei jernklo i stokkens bakre ende. Deretter settes sag i drift, og brettet med den fastspente stokken kjøres mot et hurtigroterende sirkelsagblad, i dette tilfellet med cirka 1 meters diameter. Framfor bladet (til venstre på bildet) ser vi den såkalte «spaltekniven», som skal utvide skurspalta, slik at bladet går lett, uten å knipe. Godset i denne komponenten er følgelig forholdsvis tynt i forkant (mot bladet) og tjukkere i bakkant. Over sagbladet og spaltekniven henger det en såkalt «skjerm» - en overdekning av tre. Denne komponenten skulle beskytte sagmesteren mot bordstubbe og fliser som sagbladet stundom kunne kaste ut i saghuset. Skjermen beskytter best når den ligger lavt over bladet. Den må imidlertid kunne heves når det skjæres grovt tømmer, og den må kunne trekkes til side når det arbeides med bladet, derfor bøylehandtaket av jern på den sida som vender mot sagmesterens arbeidsplattform. Da dette fotografiet ble tatt kantet karene en forholdsvis grann granstokk.

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under tem

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under temadagsopplegget «Det kommer fra skogen» på Norsk skogmuseum høsten 2022. På dette fotografiet ser vi Bjørn Sandberg (nærmest) og Håkon Erik Vold vise hvordan tømmerstokken kunne bli til skurlast på ei gardssag. Arenaen for denne formidlinga var Denne saga som ble flyttet fra Sormerud-skogen lengst sør i Elverum, som lenge tilhørte Møystad-familien i Hernes, til museet i 1991. Saghuset er oppført i delvis bordkledd bindingsverk. Det er drøyt 16 meter langt og 5 meter bredt. I tillegg har bygningen et utbygg på snaut 8 kvadratmeter, der elektromotoren som driver saga står. Tømmeret tas inn gjennom en 7,7 meter lang åpning på den ene langveggen, fra ei utvendig rampe, som skimtes bak Bjørn Sandberg. Der legges den på en sagbenk som er bygd av 5" X 5" bjelker. Benken er 75 centimeter bred og rager 70 centimeter over golvet. På toppen av denne benken er det sylindriske «ruller», som «brettet», anleggsflata for sagstokkene, ligger på. Brettet er drøyt 9 meter langt. Det er lagd av 2 ¼ toms plank og har ei 2,5 centimeter bred spalte der sagbladet skal gå når brettet beveges framover eller bakover. Stokken legges på brettet med den delen som skal «kantes vekk» som hun på den indre delen av brettet («styrebrettet») mens den delen som blir liggende på den fremre delen – «forbrettet» - spennes fast ved hjelp av ei jernklo i stokkens bakre ende. Deretter settes sag i drift, og brettet med den fastspente stokken kjøres mot et hurtigroterende sirkelsagblad, i dette tilfellet med cirka 1 meters diameter. Framfor bladet (til venstre på bildet) ser vi den såkalte «spaltekniven», som skal utvide skurspalta, slik at bladet går lett, uten å knipe. Godset i denne komponenten er følgelig forholdsvis tynt i forkant (mot bladet) og tjukkere i bakkant. Over sagbladet og spaltekniven henger det en såkalt «skjerm» - en overdekning av tre. Denne komponenten skulle beskytte sagmesteren mot bordstubbe og fliser som sagbladet stundom kunne kaste ut i saghuset. Skjermen beskytter best når den ligger lavt over bladet. Den må imidlertid kunne heves når det skjæres grovt tømmer, og den må kunne trekkes til side når det arbeides med bladet, derfor bøylehandtaket av jern på den sida som vender mot sagmesterens arbeidsplattform. Da dette fotografiet ble tatt skar Sandberg og Vold bord av en stokk de på forhånd hadde kantet.

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under tem

Formidling av sagbrukshistorie og materialkunnskap under temadagsopplegget «Det kommer fra skogen» på Norsk skogmuseum høsten 2022. På dette fotografiet ser vi Bjørn Sandberg (nærmest) og Håkon Erik Vold vise hvordan tømmerstokken kunne bli til skurlast på ei gardssag. Arenaen for denne formidlinga var Denne saga som ble flyttet fra Sormerud-skogen lengst sør i Elverum, som lenge tilhørte Møystad-familien i Hernes, til museet i 1991. Saghuset er oppført i delvis bordkledd bindingsverk. Det er drøyt 16 meter langt og 5 meter bredt. I tillegg har bygningen et utbygg på snaut 8 kvadratmeter, der elektromotoren som driver saga står. Tømmeret tas inn gjennom en 7,7 meter lang åpning på den ene langveggen, fra ei utvendig rampe, som skimtes bak Bjørn Sandberg. Der legges den på en sagbenk som er bygd av 5" X 5" bjelker. Benken er 75 centimeter bred og rager 70 centimeter over golvet. På toppen av denne benken er det sylindriske «ruller», som «brettet», anleggsflata for sagstokkene, ligger på. Brettet er drøyt 9 meter langt. Det er lagd av 2 ¼ toms plank og har ei 2,5 centimeter bred spalte der sagbladet skal gå når brettet beveges framover eller bakover. Stokken legges på brettet med den delen som skal «kantes vekk» som hun på den indre delen av brettet («styrebrettet») mens den delen som blir liggende på den fremre delen – «forbrettet» - spennes fast ved hjelp av ei jernklo i stokkens bakre ende. Deretter settes sag i drift, og brettet med den fastspente stokken kjøres mot et hurtigroterende sirkelsagblad, i dette tilfellet med cirka 1 meters diameter. Framfor bladet (til venstre på bildet) ser vi den såkalte «spaltekniven», som skal utvide skurspalta, slik at bladet går lett, uten å knipe. Godset i denne komponenten er følgelig forholdsvis tynt i forkant (mot bladet) og tjukkere i bakkant. Over sagbladet og spaltekniven henger det en såkalt «skjerm» - en overdekning av tre. Denne komponenten skulle beskytte sagmesteren mot bordstubbe og fliser som sagbladet stundom kunne kaste ut i saghuset. Skjermen beskytter best når den ligger lavt over bladet. Den må imidlertid kunne heves når det skjæres grovt tømmer, og den må kunne trekkes til side når det arbeides med bladet, derfor bøylehandtaket av jern på den sida som vender mot sagmesterens arbeidsplattform. Da dette fotografiet ble tatt skar Sandberg og Vold bord av en stokk de på forhånd hadde kantet.

Share to