24 results in DigitaltMuseum:

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en tømm

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en tømmerveg i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning (todelt slede). Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær, som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på den doningen hesten skulle trekke - her festepunktet for bøyla på skjækene.

Jørgen Larsens skogshest, «Blessen», fotografert under kjøri

Jørgen Larsens skogshest, «Blessen», fotografert under kjøring i Stavåsen i Elverum vinteren 1971. Hesten er fotografert skrått forfra på et tidspunkt da den sto stille på den opptråkkete kjørevegen i det snødekte landskapet. Den har arbeidssele og er forspent en tømmerrustning (bukk og geit), hvor det lå noen få, ubarkete granstokker da dette fotografiet ble tatt. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som er tredd over hodet på hesten slik at den ligger an mot nakken og bringen på trekkdyret. Derfra går det kraftige drotter (draglær) til orringen, som er plassert i krysningspunktet mellom bukgjorden, bærereimene fra høvret og bakselen. Bakselen, som ble ført horisontalt fra orringene bakover sidene og rundt øvre del av lårene, var nødvendig for at hesten skulle kunne «holde igjen» lassene i utforbakker. Hesten ble styrt ved hjelp av tømmer, som er forankret i et munnbitt. Tømmene ble ført gjennom ringene på høvret, og de var så lange at kjørekaren kunne betjene dem fra en posisjon på tømmerlasset. Han er ikke med på dette bildet. Her ble tømmeret transportert på rustning, et todelt framkjøringsredskap, der den fremre sleden ble kalt bukk og den bakre geit. Bukken hadde en dreibar bank, som tømmeret ble lagt på. Dette bidro til at sleden ble fleksibel på svingete og staupete hesteveger i skogsterrenget. Den noe kraftigere geita, som hadde sidemeier, ser vi ikke på dette fotografiet.

Jørgen Larsens skogshest «Blessen», fotogarefrt under lunnin

Jørgen Larsens skogshest «Blessen», fotogarefrt under lunning i Stavåsen i Elverum, Hedmark, vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Blessen hadde bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på dyret slik at den ligger an mot nakken og bringen på hesten. Derfra gikk det kraftige drotter (draglær) bakover mot orringen, som var plassert i krysningspunktet mellom bukgjorden, bærereimene fra høvret og bakselen. Bakselen, som ble ført horisontalt fra orringene bakover sidene og rundt øvre del av lårene, var nødvendig for at hesten skulle kunne «holde igjen» i utforbakker. Hesten ble styrt ved hjelp av tømmer, som er forankret i et munnbitt. Tømmene ble ført gjennom ringene på høvret, og de var så lange at kjørekaren kunne betjene dem fra en posisjon bak bøyledraget. Bøyledraget besto av dragarmer av tre med ei omvendt U-formet jernbøyle som «bank» (forbindelsesledd) mellom de bakre delene av trekkstengene. Disse er beslått på undersida, slik at de fungerte som meier. Jernbøyla var utstyrt med jernlenker (snarekjetting) som stokkendene ble stroppet i, slik at det bare var bakendene som ble slept på bakken. Bøyledraget ble vanlig i norsk skogbruk i åra etter 2. verdenskrig, fortrinnsvis til lunning (samling av stokker på et hogstfelt i ei «lunne», der tømmeret seinere kunne hentes med en slede som hadde større lastekapasitet og kjøres til fløtingsvassdrag eller bilveg).

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent et bøyledrag. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær, som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på den doningen hesten skulle trekke - her festepunktet for bøyla på skjækene.

Jørgen Larsens skogshest, «Blessen», fotografert på en tømme

Jørgen Larsens skogshest, «Blessen», fotografert på en tømmerveg i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Jørgen Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning («bukk og geit»), men her ser vi bare den fremre delen av framsleden («bukken»). Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på sleden.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent et bøyledrag. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær, som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på den doningen hesten skulle trekke - her festepunktet for bøyla på skjækene. Bøyledraget var et lunneredskap som ble lansert av skogsarbeideren Emil Ruud fra Nord-Odal i 1937. De bakre endene av skjækene var jernbleslåtte, slik at de kunne fungere som meier. På oversida av de beslåtte skåkendene var det påsatt ei omvent U-formet bøyle av kanaljern. Under denne bøylas midtparti kunne tømmerkjøreren ved hjelp av korte kjettinger - «snarelenker» - feste endene av tømmerstokker (vanligvis tre av gangen), noe hevet fra bakken. De bakre endene av stokkene slepte langs bakken på snødekt mark.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning (todelt slede). Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær, som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på den doningen hesten skulle trekke - her festepunktet for bøyla på skjækene. På den fremre delen av den ene skåka var det festet ei bjelle som skulle signalisere for andre som ferdes langs kjørevegen at det kom en hest med tung last. Her var Jørgen Larsen i ferd med å stanse framfor koia han var innkvartert i uten tømmerlass. Sleden hans var en såkalt «rustning», også kalt «geitdoning» eller «bukk og geit». Dette var en todelt sledemodell som, når den var pålesset, var forbundet med en Y-formet kjetting (ei «trosse»). Når doningen skulle kjøres «tomreipes» tilbake mot hogstteigene hvor det var mer tømmer å hente, var det vanlig å gjøre som Jørgen Larsen hadde gjort her, nemlig å legge geita oppå bukken og deretter ta plass på den øverste sleden med en høysekk som sitteunderlag, før kjørekaren smattet på hesten og kjørte til skogs. Høyet i sekken ble gitt til hesten slik at den hadde noe å ete av mens den skulle stå stille under på- og avlessing.

Jørgen Larsens skogshest, «Blessen», fotografert på en tømme

Jørgen Larsens skogshest, «Blessen», fotografert på en tømmerveg i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Jørgen Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning («bukk og geit») som ikke er med på dette bildet. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på sleden. Fremst på skåka på denne hesten var det festet ei bjelle som under kjøringa skulle varsle andre andre som befant seg på vegene i skogen om at det kom en hest med tungt lass.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning (todelt slede). Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær, som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på den doningen hesten skulle trekke - her festepunktet for bøyla på skjækene. I brystreima, som forbandt de nedre endene av bogtrærne, var det festet ei bjelle som skulle signalisere for andre som ferdes langs kjørevegen at det kom en hest med tung last. Her var Jørgen Larsen i ferd med å forlate velteplassen der han hadde lesset av ei tømmervending med sleden sin, en såkalt «rustning», også kalt «geitdoning» eller «bukk og geit». Dette var en todelt sledemodell som, når den var pålesset, var forbundet med en Y-formet kjetting (ei «trosse»). Når doningen skulle kjøres «tomreipes» tilbake mot hogstteigene hvor det var mer tømmer å hente, var det vanlig å gjøre som Jørgen Larsen hadde gjort her, nemlig å legge geita oppå bukken og deretter ta plass på den øverste sleden med en høysekk som sitteunderlag, før kjørekaren smattet på hesten og kjørte til skogs. Høyet i sekken ble gitt til hesten slik at den hadde noe å ete av mens den skulle stå stille under på- og avlessing.

Jørgen Larsens skogshest, «Blessen», fotografert på en velte

Jørgen Larsens skogshest, «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Jørgen Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning («bukk og geit») som ikke er med på dette bildet. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på sleden. Fremst på skåka på denne hesten var det festet ei bjelle som under kjøringa skulle varsle andre andre som befant seg på vegene i skogen om at det kom en hest med tungt lass.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrusning (todelt slede). Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær, som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på den doningen hesten skulle trekke - her festepunktet for bøyla på skjækene. I brystreima, som forbandt de nedre endene av bogtrærne, var det festet ei bjelle som skulle signalisere for andre som ferdes langs kjørevegen at det kom en hest med tung last.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrusning (todelt slede). Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær, som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på den doningen hesten skulle trekke - her festepunktet for bøyla på skjækene. I brystreima, som forbandt de nedre endene av bogtrærne, var det festet ei bjelle som skulle signalisere for andre som ferdes langs kjørevegen at det kom en hest med tung last.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning (todelt slede). Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær, som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på den doningen hesten skulle trekke - her en rustning med et tungt lass av ubarket grantømmer.

Jørgen Larsens skogshest, «Blessen», fotografert på en velte

Jørgen Larsens skogshest, «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Jørgen Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning («bukk og geit») som ikke er med på dette bildet. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på sleden. Fremst på skåka på denne hesten var det festet ei bjelle som under kjøringa skulle varsle andre andre som befant seg på vegene i skogen om at det kom en hest med tungt lass.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning («bukk og geit») som ikke er med på dette bildet. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på sleden. I brystreima, som forbandt de nedre endene ab bogtrærne, var det festet ei bjelle som under kjøringa skulle varsle andre andre som befant seg på vegene i skogen om at det kom en hest med tungt lass.

Skogshest, fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum

Skogshest, fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning («bukk og geit») som ikke er med på dette bildet. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på sleden. Fremst på skåka på denne hesten var det festet ei bjelle som under kjøringa skulle varsle andre andre som befant seg på vegene i skogen om at det kom en hest med tungt lass.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning («bukk og geit») som vi bare ser de fremre endene av meiene på her. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på sleden. I brystreima, som forbandt de nedre endene ab bogtrærne, var det festet ei bjelle som under kjøringa skulle varsle andre andre som befant seg på vegene i skogen om at det kom en hest med tungt lass.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning («bukk og geit») som ikke er med på dette bildet. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på sleden. I brystreima, som forbandt de nedre endene ab bogtrærne, var det festet ei bjelle som under kjøringa skulle varsle andre andre som befant seg på vegene i skogen om at det kom en hest med tungt lass.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning («bukk og geit») som ikke er med på dette bildet. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på sleden. I brystreima, som forbandt de nedre endene ab bogtrærne, var det festet ei bjelle som under kjøringa skulle varsle andre andre som befant seg på vegene i skogen om at det kom en hest med tungt lass.

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velt

Jørgen Larsens arbeidshest «Blessen», fotografert på en velteplass i Stavåsen i Elverum i Hedmark. Larsen var tømmerkjører og bodde i Hernes. Fotografiet ble tatt vinteren 1971. Hesten hadde arbeidssele og var forspent en tømmerrustning («bukk og geit») som ikke er med på dette bildet. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som var tredd over hodet på hesten slik at den lå an mot nakken og bringen på trekkdyret. I bogtrærne var det fastsydd «drotter», kraftige draglær som endte i trekkpunkter ved overgangen mellom hestens bog- og brystparti. Der var det en «orring» som var forankringspunkt for «bukgjorden» (reima under den fremre delen av hestebuken) og «oppholdsreimene», som var festet i ytterendene av «høvret», ei bøyle som var montert på tvers av hestens manke med avrundete treplater, «høvreballer», som anleggspunkter. På oversida av høvret var det ringer, som tømmene var ført gjennom. «Bakselen» - ei kraftig reim som var ført fra drotten rundt hestens bakpart (lårene og under halen), og som ble holdt oppe av ei «ryggreim» og ei «kryssreim» - gjorde det mulig for hesten å bremse lassene i utforbakker. «Draget» (skjækene) var festet i en jerntapp («oren») som var smidd sammen med orringen ved hjelp av en selepinne. Selereimene skulle justeres slik at det gikk ei noenlunde rett linje fra drotten gjennom skjækene til trekkpunktene fremst på sleden. I brystreima, som forbandt de nedre endene ab bogtrærne, var det festet ei bjelle som under kjøringa skulle varsle andre andre som befant seg på vegene i skogen om at det kom en hest med tungt lass.