21 results in DigitaltMuseum:

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer på elva. En del av stokkene ble liggende i det kvitskummende strømkavet i fallsona under dammen. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer i elva, og det var tilsynelatende i ferd med å bygge seg opp en tømmerhaug i den kvitskummende fallsona under dammen.

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i

Dammen som skulle stuve opp vann til Kvernfallet kraftverk i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark, fotografert i juni 1940. Her renner vannet over en avrundet terskel, utført i armert betong. Denne konstruksjonen er plassert på tvers av elveløpet, like framfor ei oppoverskrånende bergflate, som leder vannet fra nedfallssona mot den søndre elvebredden, før det føres videre vestover i det gamle elveløpet. Da dette fotografiet ble tatt gikk det tømmer på elva. En del av stokkene ble liggende i det kvitskummende strømkavet i fallsona under dammen. Litt mer informasjon om kraftutbygginga i Søndre Osa, og om anlegget ved Kvernfallet spesielt, finnes under fanen «Opplysninger».

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1909-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Bildet er tatt fra en plattform på den vestvendte veggen i inntaksbassenget, der det for øvrig var flere bunnluker som kunne åpnes når det var behov for å spyle vekk grus, sand og mudder som elva hadde ført med seg. Framfor lukene var det grinder som skulle fange opp tømmer.

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Her de

Fra Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum. Her deler elva seg i to løp, ett på hver side av Tjuvholmen. Dette fotografiet er tatt fra den vestre elvebredden i 1939. 30 år tidligere ble det bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle stuve opp vann øverst i denne fossen. Fløtingstømmeret ble forsøkt ledet mot det østre løpet, hvor elva var djupest; noe som reduserte faren for at stokkene skulle hekte seg fast og hope seg opp i digre hauger. På dette fotografiet ser vi hvordan det likevel hadde bygd seg opp en lang, smal haug ved delet mellom de to løpene, fra Tjuvholmen og oppover mot overfallsdammen. Også ved elvebredden i forgrunnen lå det en tømmerhaug. For fløterne ble det en arbeidskrevende og farefull oppgave for fløterne å rive disse haugene, stokk for stokk, slik at fløtingsvirket kunne flyte videre med strømmen nedover vassdraget.

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen

Fra inntaksbassenget til kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, Hedmark. Her ble det i perioden 1908-1910 bygd et elvekraftverk med en terskeldam som skulle skuve opp vann til turbinene i kraftstasjonen, som lå drøyt 400 meter lengre nede ved vestre elvebredd. Dammen var betongstøpt og hadde et 312 meter langt overløp, til venstre for dette bildet. Der var damkrona støpt litt lavere i den østre enden, for å skape et «sug» i vannskorpa som trakk fløtingstømmeret ditover, for der var det steinete løpet i fossen noe djupere. Da dette fotografiet ble tatt hadde det likevel drevet en del tømmer inn i inntaksbassenget. Til høyre i bildet ser vi et lite lukehus, oppført på en støpt sokkel, som en bordkledd bindingsverkskonstruksjon med pyramideformet tak, tekket med flate, falsete teglheller. I murverket under denne bygningen var det ei bunnluke, som kunne åpnes og stenges etter behov. Ved sida av lukehuset var det et damløp, under ei bru, der det da dette bildet ble tatt sto en mann som antakelig forsøkte å fjerne drivved ved hjelp av en langskaftet fløterhake. I sjølve fossen, til venstre i bildet, ser vi hvordan det hadde bygd seg opp en lang, smal tømmerhaug i den grunne, steinete delen av elveløpet ovenfor Tjuvholmen.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra det store betongkaret ved dammens østre landfeste. Skjefstadfossdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona. I forgrunnen ser vi også en del stokker som hadde blitt liggende ved elvebredden etter at flomvannføringa begynte å avta.

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i E

Tømmerfløting i Glomma ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum (Hedmark) i 1933. Fotografiet er tatt fra elveskråningen på østre side av vassdraget, like nedenfor den armerte betongdammen som skulle stuve opp vann på motstrøms side til det kraftverket som ble bygd ved den vestre elvebredden i 1909-1910. Krona på denne om lag 300 meter lange dammen ble støpt noe lavere i den østre enden med henblikk på at det skulle etableres en strøm som trakk mye av fløtingstømmeret mot den østre delen av elveløpet, der det var djupest og dermed minst fare for at tømmeret skulle sett seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende å løsne. Her ser det imidlertid ut til å ha bygd seg opp en haug ved den midtre delen av dammen. Mye tyder på at dette startet med at en del stokker satte seg fast i fallsona under dammen, og at dette tømmeret deretter fanget annet fløtingsvirke, slik at haugen vokste videre oppover på motstrøms side av damkrona.

«Skjefstadfossen 14/5-1917.»

«Skjefstadfossen 14/5-1917.»

Tømmervaser i Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elver

Tømmervaser i Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, sommeren 1939. Fotografiet er tatt fra en posisjon like nedenfor inntaksbassenget til kraftverket, altså på vestsida av elveløpet. I forgrunnen hadde elva, med synkende vannføring, lagt igjen en god del fløtingstømmer langs utløpet fra ei av lukene i kraftverksdammen. Bakenfor skimter vi også store mengder tømmer som hadde lagt seg langs en bergrygg mer sentralt i elveleiet.

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommer

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommeren 1933. Fotografiet er tatt fra en posisjon i le av det høye og kraftige landkaret som forbandt den drøyt 300 meter lange, støpte damkonstruksjonen med vassdragets østre bredd. Da dette bildet ble tatt rant det vann over både den østre delen av den buete damkrona, som var den laveste, og den midtre, som var en aning høyere. På begge steder hadde det bygd seg opp hauger av fløtingsvirke, antakelig fordi tømmeret falt fra dammen og ned i et parti der elvebotnen var steinete og ujamn. Det å løsne slike tømmervaser, mens vannføringa ennå var høy og mulighetene for videre fløting var gode, var farefullt arbeid for involverte mannskaper og en kostnadsdrivende faktor for Kristiania Tømmerdirektion. Følgelig er det grunn til å anta at fotografiet ble tatt for å dokumentere slike vanskeligheter overfor kraftutbyggerne, som hadde plikt til å holde andre aktører med hevd på bruk av vassdragets skadesløse. I 1933 var det innmeldt 2 763 841 tømmerstokker til fløting i den delen av Glommavassdraget som ligger nord for Skjefstadfossen. 32 646 av disse stokkene - 1,2 prosent - nådde ikke fram til hovedlensa ved Fetsund i nordenden av Øyeren. Det tømmerhaugene som hadde pakket seg sammen her ved Skjefstadfossen ble sannsynligvis revet, og det var antakelig få av disse stokkene som ble kategorisert som «inneliggende».

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommer

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma, antakelig sommeren 1933. Fotografiet er tatt fra en posisjon i le av det høye og kraftige landkaret som forbandt den drøyt 300 meter lange, støpte damkonstruksjonen med vassdragets østre bredd. Da dette bildet ble tatt rant det vann over både den østre delen av den buete damkrona, som var den laveste, og den midtre, som var en aning høyere. På begge steder hadde det bygd seg opp hauger av fløtingsvirke, antakelig fordi tømmeret falt fra dammen og ned i et parti der elvebotnen var steinete og ujamn. Det å løsne slike tømmervaser, mens vannføringa ennå var høy og mulighetene for videre fløting var gode, var farefullt arbeid for involverte mannskaper og en kostnadsdrivende faktor for Kristiania Tømmerdirektion. Følgelig er det grunn til å anta at fotografiet ble tatt for å dokumentere slike vanskeligheter overfor kraftutbyggerne, som hadde plikt til å holde andre aktører med hevd på bruk av vassdragets skadesløse. I 1933 var det innmeldt 2 763 841 tømmerstokker til fløting i den delen av Glommavassdraget som ligger nord for Skjefstadfossen. 32 646 av disse stokkene - 1,2 prosent - nådde ikke fram til hovedlensa ved Fetsund i nordenden av Øyeren. Det tømmerhaugene som hadde pakket seg sammen her ved Skjefstadfossen ble sannsynligvis revet, og det var antakelig få av disse stokkene som ble kategorisert som «inneliggende».

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma våren 1932. Foto

Tømmerfløting ved Skjefstadfossen i Glomma våren 1932. Fotografiet er tatt fra det høye og kraftige landkaret som forbandt den drøyt 300 meter lange, støpte damkonstruksjonen med vassdragets østre bredd. Da dette fotografiet ble tatt rant det vann over både den østre delen av den buete damkrona, som var den laveste, og den midtre, som var en aning høyere. På begge steder har det bygd seg opp hauger av fløtingsvirke, antakelig fordi tømmeret falt fra dammen og ned i et parti der elvebotnen var steinete og ujamn. Lengst øst, der de største tømmermengdene gikk, har tømmerhaugen bygd seg opp i sjølve dammen. Det å løsne slike tømmervaser, mens vannføringa ennå var høy og mulighetene for videre fløting var gode, var farefullt arbeid for involverte mannskaper og en kostnadsdrivende faktor for Kristiania Tømmerdirektion. Følgelig er det grunn til å anta at fotografiet ble tatt for å dokumentere slike vanskeligheter overfor kraftutbyggerne, som hadde plikt til å holde andre aktører med hevd på bruk av vassdragets skadesløse.

Tømmervaser ved Skjefstadfossen i Glomma våren 1932. Denne l

Tømmervaser ved Skjefstadfossen i Glomma våren 1932. Denne lokaliteten ligger i Heradsbygda, i den søndre delen av Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt fra den østre elvebredden mot den buete terskeldammen og med kraftverket til venstre i bildeflata. Her ser vi hvordan fløtingstømmeret pakket seg sammen i hauger, dels ved den midtre delen av dammen, dels på et grunt og steinete parti litt nedenfor fossen. Fløterne forsøkte vanligvis å begrense dette problemet ved hjelp av ei ledelense på motstrøms side av dammen. Den tvang tømmeret mot den østre delen av elveløpet, der der var djupere og dermed noe mindre fare for slike haugdannelser.

Tømmervase i damløp ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, som r

Tømmervase i damløp ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, som renner vestover fra Osensjøen til den faller ut i nedre del av elva Rena. Denne elvestrekningen er om lag 17 kilometer lang. Høydeforskjellen mellom utløpet fra Valmen i Osensjøen og møtet med Rena-elva er drøyt 200 meter. På den nedre delen av denne elvestrekningen var det to fossefall, der det på 1900-tallet ble bygd kraftverk, Osfallet og Kvernfallet. Dette fotografiet er fra Kvernfallet. Vi ser et damløp med støpte sidevanger der det hadde blitt liggende igjen en tømmerhaug. I det nedenforliggende elveløpet gikk elva flomstor og kvitskummende ved damarm av betong. Dette fotografiet ble tatt i 1938, drøyt halvannet år etter at kraftverket ved Kvernfallet ble åpnet.

Tømmervase i damløp ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, som r

Tømmervase i damløp ved Kvernfallet i elva Søndre Osa, som renner vestover fra Osensjøen til den faller ut i nedre del av elva Rena. Denne elvestrekningen er om lag 17 kilometer lang. Høydeforskjellen mellom utløpet fra Valmen i Osensjøen og møtet med Rena-elva er drøyt 200 meter. På den nedre delen av denne elvestrekningen var det to fossefall, der det på 1900-tallet ble bygd kraftverk, Osfallet og Kvernfallet. Dette fotografiet er fra Kvernfallet. Vi ser et damløp med støpte sidevanger der det hadde blitt liggende igjen en tømmerhaug. I det nedenforliggende elveløpet gikk elva flomstor og kvitskummende ved damarm av betong. Dette fotografiet ble tatt i 1938, drøyt halvannet år etter at kraftverket ved Kvernfallet ble åpnet.

Tømmerhaug eller tømmervase ved kraftverksdammen i Kvernfall

Tømmerhaug eller tømmervase ved kraftverksdammen i Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Østerdalen. Fotografiet er tatt fra damkrona mot den østre enden av dammen, der det hadde samlet seg en del tømmer i ei bakevje, mot en vinkel i den enden av dammen som dannet basseng for inntaksbassenget hvor det ble magasinert vann til turbinrøret. Dette fotografiet ble tatt våren 1939, snaut tre år etter at Kvernfallet kraftverk ble satt i drift.

Tømmervaser på og under kraftverksdammen ved Skjefstadfossen

Tømmervaser på og under kraftverksdammen ved Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum i Hedmark. Fotografiet ble tatt i 1938, fra østre elvebredd langs den buete overløpsdammen. Her ser vi, til høyre i bildet, den vestre delen av den 312 meter lange betongmuren med avrundet krone som skulle stuve opp elvevannet og på den måten magasinere over 600 millioner kubikkmeter vann. Fløtingstømmeret på motstrøms side av dammen ble forsøkt ledet mot den østre elvebredden, for der var elveløpet djupest, noe som reduserte faren for at stokkene skulle sette seg fast og stuves sammen i hauger. Målet var at tømmeret kunne flyte uhindret videre nedover med strømmen. Da dette fotografiet ble tatt hadde det bygd seg opp en haug av tømmerstokker som sprikte i mange retninger under den vestre delen av overløpsdammen. I forlengelsen av overløpsdammen var det en 112 meter lang mur for det bassenget turbinvannet ble hentet fra. Her var det et lite hus på damkrona. I 1938 var det innmeldt 4 436 159 tømmerstokker til fløting fra den delen av Glommavassdraget som lå ovenfor Skjefstadfossen.

Fra kraftverksdammen i Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elver

Fra kraftverksdammen i Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum i slutten av mai 1937. Fotografiet er tatt etter at dette årets flom hadde kulminert, fra den veste enden av damkrona med kameraet vendt østover. Dammen var 312 meter lang, og den skulle stuve opp vann til kraftstasjonen, som lå litt lengre nede, ved vestre elvebredd (bak fotografen). Det var ønskelig at mest mulig av fløtingstømmeret skulle gå i den østre delen av elveløpet, for der var det djupest og dermed minst fare for at stokkene skulle sette seg fast og danne hauger som det kunne bli arbeidskrevende og ikke helt ufarlig å løsne. Dette hadde man forsøkt å legge til rette for ved å gjøre den østre delen av damkrona noe lavere enn den vestre, noe som bidro til å skape et slags «overflatesug» i den retningen. I flomperioder gikk det imidlertid vann også over den vestre delen av damkrona, og da kunne det gå som det hadde gjort før dette bildet ble tatt: Det hadde lagt seg en haug med tømmer på ei steinør under dammen, der det ikke var nok vann til at stokkene kunne flyte videre. Her måtte tømmeret etter hvert bæres mot den delen av elveløpet der det fortsatt var strømmende vann som det kunne flyte videre på. Skjefstadfossen hadde opprinnelig en fallhøyde på sju meter. Ved bygginga av kraftverksdammen som dette fotografiet er tatt fra i 1909-1910 ble vannspeilet ovenfor Skjefstadfossen noe hevet, slik at fallhøyden ble økt til 10,5 meter. Dette anlegget var det første store kraftverket som ble reist i den øvre delen av Glomma (nord for innsjøen Øyeren).