29 results in DigitaltMuseum:

"Vatn vart køyrt til planteskulen med lastebil (2 m3 vatn i

"Vatn vart køyrt til planteskulen med lastebil (2 m3 vatn i vendinga)."

I-registrert lastebil med rektangulær vanntank, lagd av klin

I-registrert lastebil med rektangulær vanntank, lagd av klinknaglete jernplater, på lasteplanet. Bilen sto parkert i vegkanten på en veg med grusdekke. Fotografiet er tatt bakfra. Sjåføren hadde åpnet baklemmen og lagt ut en ledning som førte fra ei kran bakerst og nederst på tanken. Slangen later til å ha vært støttet opp av et bord, slik at vannet skulle flyte fritt mot et tappested nedenfor, til venstre for bilen og vegen. Dette vannet skulle til Rore skogplanteskole ved Grimstad i Aust-Agsder (jfr. SJF-F. 003776 – SJF-F. 003777), der den sandholdige jordvegen var svært tørkesvak. Tilkjøring av vann på denne måten var et arbeidskrevende tiltak, som skulle redusere avdøinga i plantesengene. Ledelsen ved planteskolen forsøkte også å skaffe mer muldholdig masse som ble pløyd ned på produksjonsarealene, i håp om at dette skulle redusere problemet. Likevel greide en ikke å løse tørkeproblemene på en tilfredsstillende måte, og derfor vedtok styret i Aust-Agder skogselskap våren 1940 å avvikle planteskoledriften her. Tre år seinere ble siste planteopptak foretatt. Den samme lastebilen er også avbildet på SJF-F.003774.

"Manuell vatning av så- og priklesenger (før planteskulen fe

"Manuell vatning av så- og priklesenger (før planteskulen fekk vatningsanlegg)"

Vanning ved skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agd

Vanning ved skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig i 1930-åra. Fotografiet viser ni kvinner, kledd i skjørt og bluser eller kjoler, mange av dem med tørklær på hodet, samlet i ei gruppe bak rekke med sprøytekanner, som de etter hvert skulle brukes til å vanne tørkeeksponerte plantesenger. I forgrunnen ei kvinne kledd i kvit kjole og med kvitt tørkle ved bukken der det ble tappet vann fra en lerretsslange (brannslange) fra en lastebil med en diger jerntank på lasteplanet. Vi skimter bakparten på bilen i bakgrunnen. Ved åkerkanten til venstre i bildet vokste det tett lauvskog, til høyre i bildet ser vi lange, snorrette, cirka 120 centimeter brede plantesenger med gangsoner mellom. Vi ser også hvordan det ble lagt plankebruer på tvers av sengene slik at kvinnene kunne krysse dem med sprøytekannene uten å tråkke på plantene. Rore planteskole lå på sandholdig grunn, der det hadde lett for å bli altfor tørt i nedbørfattige somrer. Problemet ble forsøkt løst ved vanning fra sprøytekanner, som vist på dette fotografiet, og ved tilførsel av mer humusholdig masse. Effekten var imidlertid begrenset, og årsproduksjonen svingte sterkt i takt med vekslende sommerklima. I 1940 gav eierne av anlegget, Aust-Agder skogselskap opp. De vedtok å avvikle skogplanteproduksjonen på Rore. Siste planteopptak ble gjort tre år seinere.

Priklearbeid i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-

Priklearbeid i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig i 1930-åra. Fotografiet viser ei kvinne, iført skjørt av sekkestrie og en lys, bluse. Kvinna plasserte planter på et priklebrett, en drøyt meterlang trelinjal med stiftepar i regelmessig innbyrdes avstand. Priklebrettet ligger på tvers av plantesenga, med en oppspadd loddrett jordvegg i forkant. Plantene plasseres slik at røttene ble hengende mot denne veggen, der de etterpå ble pakket jord i jord ved hjelp av ei rive. Så la planteskolearbeideren en bordstubb på tvers av plantesenga, foran den sist priklete planteraden, for å spa opp en ny loddrett vegg for neste rad. Da fotografiet ble tatt sto spaden i jorda bak kvinna. Under armen hennes skimter vi plantekassa. Hun hadde også en plantebunt i venstre hand, mens hun plasserte enkeltplanter til priklebrettet med den høyre. I forgrunnen ser vi ei anna, nypriklet planteseng. Hensikten med priklearbeidet var å gi de toårige bartreplantene, som hadde stått tett i såkalte ”såsenger”, mer rom for utvikling av røtter og barmasse før de var robuste nok for utplanting i marka.

Vanning ved skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agd

Vanning ved skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig i 1930-åra. Fotografiet viser en del kvinner, kledd i kjoler eller skjørt og bluser, mange av dem med lyse tørklær på hodet, som heller vann fra sprøytekanner av blikk over plantesenger på et flatt areal med sandholdig jord. I forgrunnen ser vi ei av flere midlertidige bruer av bord som er lagt på tvers av de lange, om lag 120 centimeter brede plantesengene, slik at arbeiderskene skulle krysse dem uten å måtte tråkke på plantene. Rore planteskole lå altså på sandholdig grunn, der det hadde lett for å bli altfor tørt i nedbørfattige somrer. Problemet ble forsøkt løst ved vanning fra sprøytekanner, som vist på dette fotografiet, og ved tilførsel av mer humusholdig masse. Effekten var imidlertid begrenset, og årsproduksjonen svingte sterkt i takt med vekslende sommerklima. I 1940 gav eierne av anlegget, Aust-Agder skogselskap opp. De vedtok å avvikle skogplanteproduksjonen på Rore. Siste planteopptak ble gjort tre år seinere.

Personale fra skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-A

Personale fra skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig en gang i 1930-åra. Vi ser 23 arbeidskledde personer. Lengst til venstre står 7 gutter og menn, de øvrige er kvinner. Mannfolka er kledd i dongeribukser og har kortarmete skjorter, med unntak av en som har busserull, en med en slags vest og en i overall. Fire av dem har skyggeluer på hodet. Kvinnene er kledd i kjoler eller skjørt, og mange har tørklær på hodet. Flere av skjørtene later for øvrig til å være lagd av sekkestrie, antakelig for å beskytte underliggende tekstiler i arbeidssituasjoner der kvinnene sto på knærne mellom plantesengene. Fotografiet er tatt ved gavlen på en stuebygning, som kanskje ble brukt som kontor eller arbeidsbrakke. Bakgrunnen domineres ellers av lauvskog.

"For å "kvile" jorda var det år om anna dyrka lin".

"For å "kvile" jorda var det år om anna dyrka lin".

"Ugrasluking - eit omfattande arbeide i planteskulen før kje

"Ugrasluking - eit omfattande arbeide i planteskulen før kjemiske midler var tilgjengelege."

Plantesenger i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-

Plantesenger i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig i 1930-åra. Fotografiet er tatt i en opptaksvinkel som er parallell med de drøyt meterbrede, snorrette plantesengene og gangarealene mellom dem. På motsatt side av det tilplantete arealet vokste det furuskog og et flatt lende.

Arbeidsliv i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Ag

Arbeidsliv i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig i 1930-åra. Sentralt i fotografiet er vi ei planteseng der vi bare så vidt kan ane plantene som stikker opp fra tverrstilte furer. Ytterst på hver side av denne senga ligger det band, og langs midtaksen er det oppsatt stikker med regelmessig innbyrdes avstand. I plantesengene til høyre i bildet ser vi noe større planter. Disse sengene er ”reine” og ugrasfrie. Til venstre ser vi senger med atskillig tettere plantedekke, antakelig såsenger der det muligens også vokser en del annen, sjølsådd vegetasjon. I forholdsvis lang avstand fra fotografen skimter vi arbeidsfolk, de fleste kvinner i kjoler eller skjørt, som satt på huk eller på knærne mens de arbeidet. Det oppdyrkete arealet var omgitt av skog med furu som dominerende treslag.

"Klar til manuell vatning"

"Klar til manuell vatning"

Lukingsarbeid i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust

Lukingsarbeid i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig en gang i 1930-åra. Bildet viser ei kvinne, iført forkle av sekkestrie, bluse med lange armer og med et blomstret tørkle på hodet, som sitter på knærne på gangarealet mellom to plantesenger og napper opp ugras, vekster som ellers ville ha ”stjålet” råme, næringsstoffer og lys fra de små bartreplantene som det var planteskolens hovedformål å dyrke. Da dette fotografiet ble tatt var det bare ei smal strime langs det nevnte gangarealet hvor det ikke var luket. Her sto imidlertid ugraset såpass tett at bildet på en ypperlig måte illustrerer hvor viktig lukinga var på denne tida, før den kjemiske ugransbekjempelsen ble vanlig. Hva slags planter ugraset besto av er det vanskelig å ta stilling til ut fra dette bildet, men det er tydelig at grasarter med lange strå var utbredte her.

Arbeidsliv i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Ag

Arbeidsliv i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig i 1930-åra. Fotografiet er tatt fra enden av et av planteskolens dyrkingsfelt. Kameravinkelen var parallell med de cirka 120 centimeter brede plantesengenes lengderetning. Et godt stykke fra opptaksstedet skimter vi en del arbeidersker, kvinner kledd i kjoler eller i skjørt av sekkestrie og bluser. Ei av dem holder ei rive. Vi ser også spader og plantekasser, noe som tyder på at fotografiet ble tatt i priklesesongen om våren. Plantesengene ligger på et plant åkerareal, og også det skogdekte landskapet i bakgrunnen er også forholdsvis flatt.

Priklearbeid i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-

Priklearbeid i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig i 1930-åra. Fotografiet er tatt fra et sted med risvegetasjon og et par bjørketrær mot det oppdyrkete arealet, der vi skimter 15-20 planteskolearbeidere, de fleste kvinner kledd i skjørt eller kjoler. De nærmeste sitter på knærne med plantekasser innen rekkevidde. Sannsynligvis plasserte de enkeltplanter mellom stifteparene på priklebrett, slik at planterøttene ble hengende inntil loddrette, oppspadde ”vegger” på tvers av plantesengene. Denne formen for omplanting ble gjerne gjort etter at ”frøplantene” hadde stått tett i plantesenger i to sesonger. Poenget var å få dem over i ”priklesenger”, der de fikk stå mer ”luftig” (i større innbyrdes avstand), slik at både rotsystem og barmasse vokste og plantene ble mer robuste før de skulle plantes ut på varige voksesteder.

"Ugraset tok etter kvart overhand i planteskulene"

"Ugraset tok etter kvart overhand i planteskulene"

"Tromling av jorda etter utpriklinga av to-års plantene".

"Tromling av jorda etter utpriklinga av to-års plantene".

"Ein stor arbeidsstokk var i sving i dei travlaste periodane

"Ein stor arbeidsstokk var i sving i dei travlaste periodane (opptil 50 stkr.)."

Vanning ved skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agd

Vanning ved skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig i 1930-åra. Fotografiet viser ni kvinner, kledd i skjørt og bluser eller kjoler, mange av dem med tørklær på hodet, oppstilt på rekke med sprøytekanner, som de etter hvert skulle bære ut og tømme over tørkeeksponerte plantesenger. Til høyre for dem står en mann med kortarmet skjorte og sixpencelue og tapper vann fra en lerretsslange (brannslange) som er lagt over en bukk, før vannet får sildre ned i ei sprøytekanne. Vannet kom fra en diger jerntank på en lastebil som var parkert på en veg ovenfor planteskolearealet (jfr. SJF-F. 003774 – SJF-F. 003775). Foran kvinnene ser vi ei planteseng, bak dem vokste lauvskogen tett. Rore planteskole lå på sandholdig grunn, der det hadde lett for å bli altfor tørt i nedbørfattige somrer. Problemet ble forsøkt løst ved vanning fra sprøytekanner, som vist på dette fotografiet, og ved tilførsel av mer humusholdig masse. Effekten var imidlertid begrenset, og årsproduksjonen svingte sterkt i takt med vekslende sommerklima. I 1940 gav eierne av anlegget, Aust-Agder skogselskap opp. De vedtok å avvikle skogplanteproduksjonen på Rore. Siste planteopptak ble gjort tre år seinere.

Priklearbeid i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-

Priklearbeid i skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder, antakelig en gang i 1930-åra. Fotografiet er tatt fra et grasbevokst og skyggefullt område i utkanten av driftsarealet, og avstanden til de mellom 15 og 20 planteskolemedarbeiderne som var i aktivitet her da fotografiet ble tatt er forholdsvis stor. Vi ser likevel at de fleste av dem var kvinner som var kledd i kjoler eller skjørt og bluser. De arbeidet i knestående stilling og hadde med seg spader og plantekasser. Vi aner også de lange, snorrette priklesengene med gangarealer mellom, på tvers av den retningen fotografen har vendt kameraet. Ved utkanten av det oppdyrkete arealet, til venstre i bildeflata, skimter vi en enetasjes stuebygning med krysspostvinduer og saltak. Bakenfor dette huset igjen står blandingsskogen.