DigitaltMuseum

Metallboks

Metallbokser til oppbevaring på kjøkkenet. Boksene A og C er malt sennepsgule på utsiden av kroppene og lokkene. Innsiden av kroppene og lokkene, og undersidene, er ikke malt. På disse stedene vises derfor den orginal gråfargen på metallet. Boksene A og C har begge en liten dekor på fremsidene sine. Dekoren ser ut til å være inspirert av rosemaling. Dekoren har volutter som går både over og under skriften ("Kaffe" på boks A og "Sukker" på boks C). Dekoren er i svart. Boksene A og C har begge noen bulker, og begge er noe rustet. Den gule malingen på begge boksene er også skallet av på noen steder. På boks A er intialene "B.P" innrisset på lokket. Boksen B er malt sennepsgule på utsiden av kroppen og lokket. Innsiden av kroppen og lokket, og undersiden, er ikke malt. På disse stedene vises derfor den orginal gråfargen på metallet. Boksen B har dekor på fremsiden med et motiv hvor sekker med kaffebønner fra selskapet "Hanssen og Søn A/S" står i fremgrunnen. Bak sekkene ser man flere menn som bærer sekkene til et skip. Landskapet rundt inkluderer palmetrær og et lite hus. På baksiden av boksen er logoen til sekskaet H.Hanssen og Søn A/S". Denne logoen inkluderer en stang med vinger øverst. Rundt denne stangen kveiler det seg to slanger. På hver side av stangen er det en stor "H". Dekoren er i svart. Boksen B har noen bulker, og er noe rustet - spesielt innvendig. Den gule malingen er også skallet av på noen steder.

Litersmål

Litersmål med hank. Øverste delen av hanken er formet som en krok slik at litersmålet kan henges opp. Litersmålet er noe rustet innvendig og langs nederste kant utvendig. Litersmålet er påført et stort og tre mindre stempel. Alle ser ut til å være tilvirket ved at smeltede stålklumer er påført det ferdige litermålet, og deretter er disse klumpene blitt stemplet. På hovedstempelet midt foran er det gjort noe mer flid for å slette ut det overflødige stålet rundt stempelet.

Litersmål

Litermål (melkemål) med hank i stål. Øverste del av hanken er formet som krok slik at litermålet kan henges opp. Omtrent midt på hanken er det loddet på en krok til. Litermålet rommer 1 liter, og dette står stemplet midt foran på litermålet. To mindre stempel langs øverste kanten. Disse er sannsynligvis tilvirket ved at smeltede stålklumper er påført ferdig litermål, og deretter er disse klumpene blitt stemplet. Det er ikke mulig å se hva disse små stemplene avbilder. På hanken er det stemplet "BB". Noe rust på hanken av litermålet, men generelt er det i veldig god stand.

1

Gryte

Jerngryta har 3 bein. Gryta har også en hank som er festet til to ører langs den øvre kanten av gryta. Hanken er den opprinnelige som tilhørte gryta. Gryta har en sprekk tvers gjennom bunnen og halvveis opp på den ene siden. Det er mange riper i bunnen av gryta innvendig. Gryta har et stempel på undersiden med tilsynelatende tre bokstaver. Den første bokstaven er uleselig, mens de to andre er V og O.

Litersmål

Litersmål med hank i metall. Øverste delen av hanken er formet som en krok slik at litersmålet kan henges opp. Litersmålet er noe rustet. Litersmålet er påført et stort og tre mindre stempel. Alle ser ut til å være tilvirket ved at smeltede stålklumer er påført det ferdige litermålet, og deretter er disse klumpene blitt stemplet. På hovedstempelet midt foran er det gjort noe mer flid for å slette ut det overflødige stålet rundt stempelet. De tre mindre stemplene er uleselige. Den påloddede kanten nederst på litermålet er løsnet noe på baksiden av litermålet.

Sennepkrukke

Liten krukke i steingods med likesidet firkantet kropp. Krukken har et lite lokk, også i steingods, med en buet hank på toppen. Både krukken og lokket er glasert hvit som grunnfarge. Mønster i svart og turkis på kroppen av krukken, og mønster i turkis på lokket. På forsiden står det også skrevet "Senep". Kun tre av fire sider er malt, både på lokk og kropp. Baksidene er ikke malt. Glasuren er krakkelert, men ellers er krukken i god stand.

Ingefærkrukke

Liten krukke i steingods med likesidet firkantet kropp. Krukken har et lite lokk, også i steingods, med en buet hank på toppen. Både krukken og lokket er glasert hvit som grunnfarge. Mønster i svart og turkis på kroppen av krukken, og mønster i turkis på lokket. På forsiden står det også skrevet "Ingefær". Kun tre av fire sider er malt, både på lokk og kropp. Baksidene er ikke malt. Glasuren er krakkelert, og den hvite fargen på krukken er gulnet på noen steder. Men generelt er krukken i god stand.

Nellikkrukke

Liten krukke i steingods med likesidet firkantet kropp. Krukken har et lite lokk, også i steingods, med en buet hank på toppen. Både krukken og lokket er glasert hvit som grunnfarge. Mønster i svart og turkis på kroppen av krukken, og mønster i turkis på lokket. På forsiden står det også skrevet "Nellik". Kun tre av fire sider er malt, både på lokk og kropp. Baksidene er ikke malt. Glasuren er krakkelert, og et par skår har gått av krukken. På noen steder er malingen på krukken gnidd utover, men ellers er krukken i god stand.

Muskatkrukke

Liten krukke i steingods med likesidet firkantet kropp. Krukken har et lite lokk, også i steingods, med en buet hank på toppen. Både krukken og lokket er glasert hvit som grunnfarge. Mønster i svart og turkis på kroppen av krukken, og mønster i turkis på lokket. På forsiden står det også skrevet "Muskat". Kun tre av fire sider er malt, både på lokk og kropp. Baksidene er ikke malt. Glasuren er noe krakkelert. På forsiden har flere skår gått av krukken, slik at man ser det originale steingodset. Grunnfargen er gulnet, men ellers er krukken og lokket i god stand.

Pepperkrukke

Liten krukke i steingods med likesidet firkantet kropp. Krukken har et lite lokk, også i steingods, med en buet hank på toppen. Både krukken og lokket er glasert hvit som grunnfarge. Mønster i svart og turkis på kroppen av krukken, og mønster i turkis på lokket. På forsiden står det også skrevet "Peper". Kun tre av fire sider er malt, både på lokk og kropp. Baksidene er ikke malt. Glasuren er krakkelert, og noen steder er malingen og glasuren skallet helt av slik at steingodset er eksponert. Den hvite fargen på krukken er også gulnet på noen steder. Men generelt er krukken i god stand.

Sukkertang

Sukkertangen i jern med et ovalformet hode. De to stykkene på tanghodet, som er til for å klippe/brekke sukkeret, ser ut som to små øksehoder. De to beina av tangen ender i en jernhempe, som kan festet slik at tangen er låst. De to beina har noe forskjellig fasong nederst pga festemekanismen til denne hempen. Det ene beinet er flatet ut i enden, og ender opp i en liten krok hvor hempen festes på. Det andre beinet ender med en form for gjenge for hempen. Sukkertangen er noe rustet.

Kjøkkenstol

To turkismalte kjøkkenstoler (pinnestoler) i furu. Stolene har rundt sete. Undersidene av stolsetene er ikke malt - disse er i ubehandlet treverk. Det er syv pinner i stolryggen på stolene - de to ytterste pinnene er dreid slik at de har utsmykning. Denne utsmykningen er ikke lik på de to stolene. De andre pinnene i stolryggen er rette. Også på stolbeina og tverrpinnene til stolbeina er pinnene dreid slik at de har utsmykning. De to stolene er nærmest identiske. Stol A er noe lavere enn stol B. Stol A har to utskårede ringer på setet mens stol B har kun en ring. Stol A har en sprekk tvers over hele setet.Denne sprekken går gjennom hele tykkelsen av treverket også, så den er synlig på undersiden av stolen også. På undersiden av setet er det festet en stor stift for å holde sprekken sammen. Stol B har et kvisthull i setet.

Kjøkkenbord

Kjøkkenbord i furu. Malt turkis, men har vært malt brunt tidligere. Dette kan sees øverst på innsiden avbordet da det her ikke er blitt malt turkis, og det kan sees der den turkise malingen flasser av. På bordoverflaten er det mange krakkeleringer i malingen. Bordflaten er ikke malt på undersiden, så her kan treverket sees. Bordflaten består av tre planker som ser ut til å være limt sammen. Bordplaten er ikke festet til bordbena, men ligger løst oppå. Bordbeina er festet til fire tverrplanker, som til sammen utgjør rammen bordplaten ligger på. Bordbeina er festet til tverrplankene med treplugger og skruer.

Sukkertang

Sukkertang i jern. Hodet av tangen har fasong som en bjelle (opp ned). De to stykkene på tanghodet, som er til for å klippe/brekke sukkeret, ser ut som to små øksehoder. Tangen er rustet. Nede på det ene benet av tangen er det en liten jernplate festet med en stift. Jernplaten er brukket, så er usikkert hva funksjonen har vært av den

Treøse

Form av øsen: avlang. Skaftet øverst er formet som en krok slik at øsen kan henges opp.

Sukkertang

Sukkertang i jern. Hodet av tangen har fasong som en bjelle (opp ned). De to stykkene på tanghodet, som er til for å klippe/brekke sukkeret, ser ut som to små øksehoder. Det er noe rust på tangen.

1

Teskje

Skje A skiller seg ut fra de andre skjeene i design. Skjehodet er rundere og buttere enn på skjeene B og C. Skaftet på skje A er smalest ved hodet på skjeen og blir bredere ut mot enden. Enden av skaftet er avrundet. Langs hele kanten av skaftet går en dekorstripe. Denne stripen er skapt ved å presse ytterkanten av skaftet lenger ned enn midtre delen av skaftet. Midtre del er derfor opphøyet i forhold til kanten. Skjeen ser ut til å være i sølv, og den er mørknet/korrodert i godset over tid. Bak på skaftet er stemplet inn "20". Skje B ligner veldig på skje C, men skje B er noe mindre. Skjehodet er langt og smalt, og ender i en avrundet tupp. Skaftet er smalest ved skjehodet og breder seg ut mot enden. Enden av skaftet er avrundet. På midten av enden av skaften går en opphøyet stripe, som en liten dekordetalj. Skjeen er laget i materialet Alpacca. Bakpå skaftet av skjeen er det en liten logo stemplet på skjeen. Avbildet er det to streksmennesker som holder et anker mellom seg. Ved siden av logoen står "Alpacca". Skje C har samme form på skjehodet og skaftet, og samme dekor øverst på skaftet, som skje B. Men skje C er en anelse større enn skje B. Bak på skaftet av skje C er det stemplet inn "Gero Alpacca". Skjeen er laget av materialet Alpakka. Inne i skjehodet er det en brunrød flekk, muligens en form for korrosjon.

Gaffel

Tre gafler som er nogenlunde like. Alle gaflene er laget av jern og har treskaft. Den nederste jerndelen, som kunne utgjort håndtaket på gaflene, er festet i et svart skaft. Treskaftene består av to deler, en på fremsiden og en på baksidene av gaflene. Dette gjør at jernet av gaflene er synlig som en bord/kant rundt treskaftene. Treskaftene er festet til gaflene med små nagler. Alle gaflene er svært rustne. De tre gaflene har også små forskjeller. Gaffel A har tre tagger/tenner på hodet. Taggen/tannen lengst til venstre er kortere enn de andre to, fordi noe av tuppen har rustet vekk. Treskaftet er festet med tre nagler gjennom jernet av gaffelen. I overgangen mellom gaffelhodet og treskaftet er det et jernbeslag som er loddet utenpå øverste del av skaftet. Gaffel B har fire tenner/tagger på gaffelhodet. Treskaftet er festet med to nagler til jernet av gaffelen. Skaftet er mer firkantet enn de på de to andre gafleen. Øverst på skaftet er det et beslag som ligger utenpå skaftet. Dette beslaget er ikke rustet, så kan være at det er laget av blikk eller aluminium. Gaffel C har tre tagger/tenner på gaffelhodet. Skaftet er festet til jerndelen av gaffelen med tre nagler. Treskaftet på denne gaffelen er mer polert og glatt enn på de to andre gaflene. I overgangen mellom gaffelhodet og treskaftet er det et beslag. Men på denne gaffelen går det ikke over skaftet, men ligger heller helt inntil øverste delen av skaftet.