17 results in DigitaltMuseum:

Taubane.
Daganlegget til Ny-Sulitjelma gruve og Ny-Sulitjelm

Taubane. Daganlegget til Ny-Sulitjelma gruve og Ny-Sulitjelmabanen. Øvre taubanestasjon og ei smie. (I tilknytning til denne taubanestasjonen ble det også samtidig bygget 4 beboelsesrom. ”Vanlig standard” på rom fra den tiden var 6 senger på rommet med to mann for hver seng. Rommene skulle da gi 48 mann tilbud om å leve under slikt boforhold. Det var et dampkjøkken ved gruva, kanskje spiste de der? Slik var det der oppe på høyfjellet i 1893. Da gruvedriften startet i 1891 ble det bygget 3 torvbrakker. Frem til 1898 ble det bygget 5 hus i tillegg til det foran nevnte, så kanskje ble det bedre etter hvert, hvem vet? Et foto fra ca. 1898 viser 73 mann utenfor boligen på taubanestasjonen, også noen barn.) Den politiske agitatoren Kata Dahlstrøm beskrev i 1904 dette stedet som ”Lapplands Helvete”. Selv hadde hun aldri greid å få komme til Sulitjelma. Men på Fauske traff hun på to mann som hadde arbeidet på Ny-Sulitjelma. De hadde av en ukjent årsak nå fått sparken der oppe på fjellet og var arbeidsløse og villig til å fortelle. Etter å ha intervjuvet de to herrene skrev hun en artikkel i tre deler som siden er blitt viden kjent og omtalt. Fra taubanestasjonen og oppover mot høyre kan man bak smia se en bremsebane i fjellsiden bygget i 1893. Med den ble utbrutt produksjon fraktet ned fra de øvre stollene til taubanestasjonen og derfra sendt videre til sjeidehuset nede på Sandnes. (Senere ble det drevet til gjennomslag for alle stollene.) Foto N. Helgesen, Bodø.

Taubane. 
Ny-Sulitjelma. 
De første ”ordentlige husene” ble

Taubane. Ny-Sulitjelma. De første ”ordentlige husene” ble bygget på Ny-Sulitjelma medio 1890-årene. Til høyre ser vi taubanestasjonen. Vi vet at tilrettelegingen for gruvedrift på Ny-Sulitjelma startet umiddelbart etter malmfunnet i aug. 1891. Det ble da bygget flere ”torvbrakker” og ei smie der oppe på høyfjellet før vinteren gjorde sitt inntog det året. Tilrettelegging for gruvedrift ble gjennomført i 1892 og ordinær drift ble igangsatt i 1893. Da var Ny-Sulitjelmabanen også ferdig bygget. Det ble bygget et Dampkjøkken der oppe i 1895 som ble utvidet i 1897 og det brandt ned 8. januar 1898. Et nytt Dampkjøkken ble påbegynt bygget umiddelbart og var ferdig i 1899. Utenom nye ”egne bygde bygninger” ble det videre innkjøpt to hus, et i Saltdal, det andre i Skjerstad i 1898 som ble flyttet hit. Da malmen var funnet her oppe på høyfjellet ble det ansett å være en større forekomst som i fremtiden ville gi god fortjeneste til eierne. Derfor ble det satt inn mange mann i produksjonen og bosted måtte det skaffes til alle. Det er kanskje de husene som ble oppkjøpt som det blir arbeidet på her? (Det å kjøpe hus fra andre steder var noe selskapet gjorde flere ganger. Det var hus som tidligere var satt opp andre steder av laftet plank og som på det aktuelle tidspunktet var til salgs. Da gruvene i Kåfjord, som Persson eide ble nedlagt, var det mange boliger som da ble flyttet derfra til Sulitjelma. Vi har også hørt om direktørboligen fra Badderen som kom til Sulitjelma i 1906.) Foto Ukjent.

Share to