22 results in DigitaltMuseum:

Furulund. 
Den sentrale delen sett fra vannet. Foran ligger

Furulund. Den sentrale delen sett fra vannet. Foran ligger ”Gutten” stille ute på vannet. Fra venstre ses Mellageret og Bakeriet. Bakom er Brakke 3 og Brakke 2. (Det kan virke som at brakke 2 i en periode ble benyttet som bakeri med et tilbygg som mellager ved siden av inntil nytt bakeri og mellager senere ble bygget nede ved vannet i 1898? Den første bakeren som er kjent ansatt ved bedriften, etter at gruveselskapet var begynt å vokse til noe stort ca 1890, var Bakermester Sievert Rise fra Oppdal. Han hadde tidligere drevet eget bakeri i Viktoriahavn. Ettersom arbeidet på jernbanen der nå var stanset så ville han få seg arbeid et annet sted. Med hans søknad fulgte både attest og svarporto.) Så er det Sykehuset ovenfor Dampkjøkkenet og Direksjonsvillaen med ”Villa Mons Petter” ovenfor den sist nevnte. Nede ved vannet er Butikken på kaia med den sjøboden som var varelageret til butikken. Over taket til butikken ses øvre del av den gamle butikken vest for kontoret som nå var ombygget til ingeniørbolig. Så kommer Messa og Direktørboligen med en lagerbyggning til venstre oppe i bakken, bygget av stein. Det huset rommet i tillegg til et lager også en familiebolig og et arrestlokale. Helt til høyre er det et lite hus, høyst sannsynlig er det Voll-brakka som senere fikk navnet Mjåseth-brakka. Lengre bak kan det skimtes en bygning og da er vi oppe på Verkstedhaugen. Tidspunktet kan være 1900/1901. Foto Ukjent.

Furulund. 
Som bilde 0482. 

Da Hasselbom kom til Langvandsd

Furulund. Som bilde 0482. Da Hasselbom kom til Langvandsdalen med sine menn, i et forrykende uvær, den 27. januar 1887 var det ikke mange boliger å søke seg husvære i. Vi vet om et bygg nede ved vannet som Vattenbygdens kobberverk hadde bygd knappe ti år tidligere, ellers var det bare de forskjellige rydningsbrukene rundt om. Men de sto han av som det heter, men hvordan vet vi ikke. Muligens bodde de i telt, de gjorde det den gang også. (Den gang da jernbanen opp til Fossen ble bygget (1891-92) er det beretninger om at det var flere som da bodde langs banen i telt, også gjennom vinteren.) Men da det tok til å våres i bakkene så ble det tid til byggearbeid også og vi vet at noen av de ansatte bygde seg sine egne hjem. Hasselbom satte i gang bygging av et litt større hus sommeren 1887. Det ble omtalt som Messa og det huset ble bygget med en kjelleretasje. I kjelleren ble det innredet et kjøkken og et spiserom. Over kjelleren ble det laftet et hus med en etasje og et loft, eller ”trev” som de sa. I første etasje var det to rom, ett for Hasselbom og et for noen av arbeiderne. De som ikke hadde plass i første etasje holdt til oppe på trevet. I det rommet som Hasselbom hadde var det foruten til hans opphold også kontor, lager og en liten handel. (Det var langt ned til Venset og handelsmannen.) Messa som ble bygget av marerial fra nærområdet ble ferdig i 1888. Vi ser her Messa fra ca 1892. Vi ser at den ble laftet av ca. 4” saget plank og bygningen har fått et vindfang og har også en låst matbod ved siden av. Det ser ut til at det har blitt orden omkring bygningen, til å med veilys langs veien. Bak messa ser vi boligen til direktøren, bak der igjen er det en stall og oppe i bakken et hus som inneholdt bolig, lager og et arrestlokale. (Og friområdene, ser vi er inngjerdet med stakittgjerde mot folk eller dyr?) Foto Ukjent.

Furulund. 
Messa og kontoret ca 1890. Ovenfor kontoret, står

Furulund. Messa og kontoret ca 1890. Ovenfor kontoret, står Gruveklokka og vi ser også ”Mons Petter Uhren Grufve”. (Gruveklokke var ikke noe som ledelsen av gruvedriften her på stedet hadde ”funnet på” og innført ved Langvannet. Det var en innretning som var vanlig ved alle bergverk rundt om. Med bruk av gruveklokken ble de ansatte varslett om arbeidstidens begynnelse og slutt. I en bok om Røros Kobberverk vises i alt 6 gruveklokker som tidligere var i bruk rundt om ved gruvene der og som fortsatt er bevart.. En av klokkene fra Røros er benevnt som ”Hyttklokka”. Hvor lenge ”vår” klokke som vi ser på bildet var i bruk er ikke kjent, men det er å tro at den ble benyttet inntil ”Fundtgruva” ble nedlagt i 1898. Da hadde den ikke lengre noen misjon der oppe på haugen. Det må kanskje også nevnes at det nede i Furulund, så lenge de gamle drifts- og lagerbygningene der var i bruk (til primo 1970-årene) hang det en slik klokke utenfor kontorvinduet til formannen for bygningsavdelingen. Den varslett om arbeidstidens og spisepausens begynnelse og når spisepausen og arbeidstiden skulle avsluttes. Kanskje var det den samme gamle klokken vi ser på bildet som varslett tiden helt opp til 1970-årene? Da de gamle bygningene (magasinet og verkstedene) måtte vike plass for en ny veg gjennom Sulitjelma så ble klokken tatt ned og tatt rede på.) Det må nevnes at det da ble laget en klokkestøpul, og i dag henger det en slik klokke utenfor det som engang var verkskontoret i Sulitjelma.) Se også foto 2594. ”Fundtgruve” er det gamle navnet som innenfor bergverksfaget ble brukt på den først drevne gruva ved et bergverk. (Muligens av tysk opprinnelse.) Foto Ukjent.

Share to