Riving av tømmerhaug i Storfossen i Femundselva i Engerdal våren 1986. Bildet viser fire karer som arbeidet med å løsne tømmer som hadde satt seg fast i et grunt parti i den sentrale delen av elveøpet. «Haugkarene» forsøkte å skyve eller dra stokkene mot de frittstrømmende vannmassene, mens et par arbeidskamerater ventet i en robåt (ved høyre bildekant). Båten skulle ta fløterne trygt videre når det siste tømmeret i haugen løsnet. Her ble det i stor utstrekning fløtet ubarket furu, der den grove skorpebarken nok økte faren for at stokkene skulle sette seg fast og danne slike hauger eller tømmervaser.
Båtene som ble brukt under fløtinga i Trysil for forholdsvis store, men samtidig lette, slik at de kunne brukes på forholdsvis grunt vann. Huden besto av forholdsvis smale, tynne furubord som var sammenføyd ved hjelp av «kinger» (metallkramper) i stedet for mef båtsøm (klinknagler). I den perioden da dette fotografiet ble tatt var det arbeidsformannen Kåre Joar Graff som bygde mange av båtene som ble brukt. Han hadde lært handverket av onkelen Ole K. Rømoen, som også hadde lang ansiennitet i fløting på dette vassdraget.
I 1986 var det levet cirka 90 000 kubikkmeter massevirke fra Engerdal og Trysil som skulle fløtes over riksgrensa på dette vassdraget. Klarälvens flottnigsförening hadde engasjert 23 fløtere, et tall som var betraktelig lavere enn det hadde vært i de foregående åra. Mannskapsreduksjonen skyldtes avvikliga av fløtinga på sidevassdragene. I 1986 ble fløtingsvirket levert på store velte- eller terminalplasser der det ble utislått med hjullastere, noe som naturligvis reduserte arbeidskostnadene. På dette tidspunktet var Trysilvassdraget det ene her til lands hvor det fortsatt foregikk løsfløting av tømmer. Virksomheten opphørte etter 1991-sesongen.