Steinstøtter på fjellplatået Tuvflået i Engerdal i Hedmark. Denne flata ligger mellom fjellet Buhøgda i vest og Storhøa og Sømmelhøa (Simlehøa) i øst. I nyere tid har engerdølene oppfattet disse steinstøttene, som er reist med tre til åtte meters mellomrom, som rester av gamle, glemte eiendomsgrenser. Fjelloppsynsmann Erling Sand (1917-2002) følte seg imidlertid ikke overbevist om at denne fortolkningen var riktig, og kontaktet den arkeologiinteresserte zoologen Edvard K. Barth (1913-1996) som kom på befaring i 1977 og 1978. Han fant rester av flere steinrekker, og fortolket anlegget som et ruseformet fangstanlegg for rein. Hvordan rekkene av steinstøtter tenkes å ha inngått i et slikt anlegg er beskrevet i en artikkel i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 9 (1978-1981) Et utdrag fra denne artikkelen er gjengitt under fanen «Opplysninger». Barths undersøkelser på Tuvflået i 1977 og 1978 var orientert mot antatt menneskeskapte strukturer over marksjiktet. Han foretok ingen utgravinger som kunne ha avdekket hullene etter stolpene som postuleres å ha inngått i anlegget. Barth fant følgelig heller ikke noe organisk materiale som kunne ha vært brukt i forsøk på å datere det antatte fangstanlegget.