Fluer

Form: Fiskekroker med påbundet insektimitasjon, montert på rektangulært ark Farge: Kvitt ark [noe gulnet] med grønt og brunt trykk, svarte kroker med sølvtinsel og gråspraglete og røde fjær Sjø-øretfluene ligner de vanlige laksefluene, men noe enklere i fjærkledningen. Her er det seks like fluer som er montert i en forpakning. Fluene er bundet på svarte stålkroker med noe bakoverbøyde hoder for senefeste. Hodepartiene er dekket av svart "høyglanspolish". Kroppen er omgitt av tettsurret sølvtinsel. Ved hodene er det festet om lag 2, 5 centimeter lange "hackler" av gråspraglet materiale. Fluene har haler av kraftig rødfargete fibrer. De seks fluene er montert i rekke på et rektangulært ark. Festinga er gjort ved at krokspissene er stukket med i små dobbeltslisser i papiret. Arket har for øvrig kantlinjer som markerer den rektangulære formen, ytterst i form av rekker av små grønne rosetter, innenfor av enkle brune linjer. Fluetypens navn, "Professor Silver", er trykt med brune bokstaver på grønnrastrert underlag. Arket er ellers merket "MUSTAD SJØ-ØRRETFLUER Farge 931 Krok nr. 8 O. MUSTAD & SÖN - OSLO". Fluene og monteringsarket er pakket i cellofan. Cellofanen er påført prisen 2, 40, en pris som antakelig må ha vært foreldet på det tidspunktet fluene ble overlatt museet. Kroknummeret, som ifølge monteringsarket skal være 8, er utenpå cellofanen rettet til nr. 6. Fluene har vært oppbevart i museets jakt- og fiskemagasin. I forbindelse med fotograferingsarbeid høstet 2002 oppdaget vi at fluene hadde vært utsatt for møllangrep. De fluene som lot til å ha kommet vel fra dette angrepet ble etter dette flyttet til tekstilmagasinet. Fluene i denne forpakningen ble vurdert som så ødelagte at vi valgte å kassere dem. BB 2002

Fluer

Form: Fluer, montert på rektangulært papirstykke Sjø-ørretfluer lingner de vanlige laksefluene, med noe enklere i fjærkledningen. I dette tilfellet er seks slike fluer av samme type montert i en forpakning for salg. Fluene er montert på et kvitt papirark [noe gulnet], med grønn og brun trykk. Langs ytterkanten av arket er det påtrykt ei rekke grønne små blomsterfigurer, innenfor dette brune linjer som danner et rektangel. Fluetypens navn, "Alexandra Jungle Cock" er påtrykt på ei grønnrastret flate. Ellers har arket følgende tekster: "MUSTAD SJØ-ØRRETFLUER Alexandra Jungle Cock Farge 801 Krok nr. 8 O. MUSTAD & SÖN - OSLO". Fluene er montert i forpakningen ved at krokenes mothaker er tredd inn i dobbelte slisser i arket, slik at fluene står på rekke. Fluene og monteringsarket er pakket i klar cellofan med tanke på salg. Fluene er montert på en kroktype som er 2, 9 centimeter lange, og som har bakoverbøyd hode med bakoverbøyd hode med "høyglansfinish". Kroppene på krokene er dekket av sølvtinsel. Fjærmaterialet i flua er dels grønt, dels signalrødt. Disse fargene later til å ha vært blandet, både i fronthackle, vinge og hale. Gjenstanden har dessverre vært oppbevart i museets ordinære jakt- og fiskemagasin, der det ble påvist at vi hadde hatt møllangrep da fluene skulle fotograferes høsten 2002. Fluer som hadde unngått møllen ble da flyttet til det kaldere tekstilmagasinet, mens de som lå i denne forpakningen var så ødelagte at vi valgte å kaste dem. OTL/BB 2002

Ski

Begge skiene har en liten forhøyning bak, og er rund avskåret. De er runde i formene på ryggen helt fram til bøyen. Skiene har fin bøy med en sideprofilert tupp. Typisk for Nord-Trøndelag. Falsteget er rett nedskåret - ikke innover. Skiene har en bred rund styrerand med en svak styrekant på hver side. Hvor skiene kommer fra er litt usikkert, for hadde det hvert snåsa ski så skulle de ha hatt større rygg foran og kantlist. Bindingen har en bred tåreim festet med knytelisse. Den har reim over rista og hælreim. Bindingen er eldre en spanskrørbindingen før 1880. Skiene har Museet kjøpt av H. Kolstad for kr. 2. 600. Langskiet har hatt en liten sprekk bak som er blitt skjøtt med ei metallplate. Langskiet skal være på venstre bein mens andor'n skal være på høyre bein.

Skistav

Skistaven har vært ødelagt, men påmontert den nye delem med spade som er laget av bjørk. Staven har en solid jernpigg. Hvor staven kommer fra hvites ikke, men det er en modell fra samenes stav. Den har en lang kraftig pigg som ble brukt til å forsvare seg mot rovdyr. Øsa er lita, ble ant. brukt til å lage hull i snøen når man skulle sette ned feller.

Menneskemengde samlet utenfor Saugstadhjørnet 8. mai 1945

Bjøreid, Rolv

Fra hjelpelensa ved Furuholmen i Varteig. Fotografiet er antakelig tatt fra «brøkkerbrua», den ytre enden av mosemaskinen som ble bygd her, som et supplement til det eldre soppeapparatet (jfr. SJF. 1992-05021). Bildet viser «renna» der tømmeret kom flytende mot kammeret, hvor det skulle pakkes sammen til moser, som det ble slått vaiere rundt, slik at de kunne slepes samlet videre med båt. På bildet ser vi en del tømmerstokker i mosekammeret. De er ennå ikke lagt parallelt på tvers – «rettet» – slik at mosemaskinen kunne kjøres i gang. Bakenfor, og på tvers av renna, ser vi den øvre brua til mosemaskinen. Det fantes også ei fremre bru (der fotografen som tok dette bildet antakelig sto). Når maskinen er i bruk fløtes en høvelig mengde tømmer parallelt, på tvers av strømretningen, inn i mosemaskinen, der de fremste stokkene stoppes mot nedstikkende stenger (ingeniør Wilhelm Blakstad kalte dem «sverd») på frem fremre, faste brua (brøkkerbrua). Så felles tilsvarende stenger ned på den øvre, bevegelige brua (kjørebrua). Deretter trekkes den bevegelige brua, ved hjelp av vaiertaljer, på skinneganger på pongtonger på begge sider av mosekammeret, mot den faste brua. På denne måten pakkes tømmeret sammen til en passende mose, som det ble slått to-tre vaierbind rundt. Mange av mosene inneholdt fire-femhundrede stokker, men de som skulle håndteres med portkrana på Borregaard måtte være atskilling mindre, om lag nitti stokker. Når mosene var ferdige ble stengene/sverdene på brøkkerbrua løsnet, slik at mosen kunne flyte ut til et nedenforliggende oppsamlingssted. Når den bevegelige brua ble kjørt tilbake var det viktig å feste et par vaiere i den faste brua, og at disse vaierne fikk synke, før nytt tømmer ble sluppet inn i mosekammeret, der den beskrevne prosessen ble gjentatt. På denne maskinen ser det ut til at kjørebrua hadde to stenger/sverd. På nyere modeller ble det brukt tre, muligens fordi det ble fløtt en stadig større andel korte tømmerstokker som skulle bli slipvirke på papirfabrikkene i nærheten av Glommas munning.

Arnt Svartedal fotografert på brua på den mosemaskinen han fant opp omkring 1900. Ifølge Wilhelm Blakstads bok «Tømmerfløtningen i nedre Glomma gjennem de siste hundre år» (1939) skal Svartedal den gangen ha vært reparatør ved Hvitsten lense, der mannskapene hadde mye arbeid med å rive soppene som skulle til tømmerrenna ved Sarpsfossen når det var lav vannstand i Oppsund om høsten. Tanken var at moser – bunter av paralleltliggende stokker holdt sammen av vaierbind – ville vært enklere å løse opp og arbeide ut. Med utgangspunkt i denne oppfatningen utviklet han ideen om den første mosemaskinen, hvilket var imponerende av en kar som bare hadde folkeskoleutdanning og arbeidet i et fløtingsmiljø der i hvert fall de funksjonærene som befant seg øverst i organisasjonshierarkiet var ingeniører. Barnebarnet til Arnt Svartedal (f. 1918) forteller at bestefaren etter bragden med mosemaskinen ble forfremmet til formann, og at arbeidskameratene i lensemiljøet spøkefullt kalte ham for «overingeniør’n». Mosemaskinen besto av ei fast og ei bevegelig bru – «brøkkerbrua» og «kjørebrua». En høvelig mengde tømmer fløtes parallelt, på tvers av strømretningen, inn i mosemaskinen, der de fremste stokkene stoppes mot nedstikkende stenger (Blakstad kaller dem «sverd») på frem fremre, faste brua (brøkkerbrua). Så felles tilsvarende stenger ned på den øvre, bevegelige brua (kjørebrua). Deretter trekkes den bevegelige brua, ved hjelp av vaiertaljer, på skinneganger på pongtonger på begge sider av mosekammeret, mot den faste brua. På denne måten pakkes tømmeret sammen til en passende mose, som det ble slått to-tre vaierbind rundt. Mange av mosene inneholdt fire-femhundrede stokker, men de som skulle håndteres med portkrana på Borregaard måtte være atskilling mindre, om lag nitti stokker. Når mosene var ferdige ble stengene/sverdene på brøkkerbrua løsnet, slik at mosen kunne flyte ut til et nedenforliggende oppsamlingssted. Når den bevegelige brua ble kjørt tilbake var det viktig å feste et par vaiere i den faste brua, og at disse vaierne fikk synke, før nytt tømmer ble sluppet inn i mosekammeret, der den beskrevne prosessen ble gjentatt. Den enkle, men geniale vaierløsningen, skal Svartedal ifølge barnebarnet har grublet en del på. Konstruksjonen ble ifølge ingeniør Blakstad forbedret litt etter hvert som lensemannskapene gjorde erfaringer med bruken av utstyret, men grunnprinsippet ble brukt ved alle seinere mosemaskiner. Dette bildet er tatt ved en mosemaskin som sto på Furuholmen lense i Varteig.

[uten tittel] [Maleri]

Aas, Walther

Inntrykk fra Afrika [Papir]

Eilertsen, Randi

[uten tittel] [Papir]

Bøhn, Ingun

Reservat [Papir]

Bendiksen, Kjell

Ski, 1 par

Langsgående linjer med enkel kryssning Skiene har ingen styre- eller skarerand. Fin bøy med sukkerbittupp. Flat rygg. rett avskåret bak. Thorleif's Haugs patentbinding ble annonsert første gang (ant. ) 1927. Bindingen er regulerbar både for hopp og skiløping. De mangler hælreimer, tåreimer og reim over rista. Thorleif Haug var en kjent skiløper. Vant holmenkollen 6 ganger, kombinert 3 ganger. Født 1894, død 1934 40 år. I de første olympiske leker i Chamonix 1924 van T. H. gullmedalje på 50 km, 17 km og i kombinert og bronsemedalje i hopp. Tildelt Holmenkollmedaljen i 1919.

Fra Sarpsborg Park.

Ukjent

Sigvat Skalds gate i Sarpsborg (østover mot Lilletorget).

Ukjent

St. Marie gate (krysset med Glengsgata, sett østover), Sarpsborg. Kjøpmann Theodor Bergs forretning, der Sarpsborg Maskinforretning kom seinere.

Ukjent

Glengsgata 39A og og Glengsgata 39B i Sarpsborg, før 1926. Kalt Aarslands Hotell.

Aas, Ingebret

Sarpsborg bys 950-årsjubileum 29. juli 1966. Fra byutstillingen, på Borgarsyssel Museum. Ukjent publikum. Ukjent mann sitter å skriver i protokoll?

Opstad, Lauritz

Utgraving (?) i Kullås, Sarpsborg, ca. 1950.

Ukjent

A/S Kaffeforretningen "Sarpen" i St. Marie gate 101, Sarpsborg. Seinere "Kaffemølla" og "Irma" og veskeforretning. Ca. 1905-10. Det var et Kristiania-firma som eide forretningen fram til den i 1918 ble overtatt av Carl Sørensen., den het senere Kaffemølla og ble drevet av Sørensen i mange år. Interiør fra forretningen. MAnnen er disponent Karl Ringsrud. Vindusreklame: Bedste Kaffe i hele Byen.

Ukjent

Vollgata 3 under riving fra Sarpsborg i 1957.

Opstad, Lauritz