"Fra Jutulbroen"

Johannesen, Johs.

«Fra Vamma 1929. Skjærdannelsen under Skjørtenholmen. Nedenfor fra utarbeidelsen i oktober.»

Johannesen, Johs.

Berfaring ved lenseanlegg i nedre Glomma, muligens ved innløpet til tømmerrenna forbi Solbergfoss kraftstasjon. På vannspeilet ved siden av ser vi en del fløtingstømmer. Vi ser også et parti med kvitskummende, opprørt vann. Sannsynligvis var dette et tidlig forsøk med strømdannere, som skulle gi tømmeret framdrift i riktig retning i lenseanlegget. Til venstre i bildet ser vi en del velkledde herrer, antakelig representanter for styret og administrasjonen i Fredrikstad Tømmerdirektion på befaring. Mennene står på en flåtegang.

Johannesen, Johs.

Askim jernbanestasjon, vei (gate) overgangen, dressin. Hilmar kjørte posten til Solberfossanlegget med drassin i anleggstiden. Bildet er tatt 1925.

Ukjent

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Den innledende delen av arbeidet gjøres ved å plassere tømmerkister under bruspennene. Disse fylles med stein via trillebruer fra elvebredden. Deretter ble konstruksjonen på motstrøms side forblendet med vertikalstilt plank (jfr. SJF. 1989-04492). Arbeidet ble åpenbart gjort svært tidlig på våren, antakelig fordi vannføringa i elva på denne årstida var eksepsjonelt lav. Da fotografier ble tatt lå det ennå snøflekker langs land. Nederst til venstre i bildeflata ser vi stavnen på en fløterbåt.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Den innledende delen av arbeidet gjøres ved å plassere tømmerkister under bruspennene. Disse fylles med stein via trillebruer fra elvebredden. På dette fotografiet ser vi at det er lagt en masse plank på tvers oppå brukonstruksjonen. Dette var antakelig materialer som skulle brukes til å kle konstruksjonen på motstrøms side slik at den ble "tett" og kunne fungere som skjerm eller skådam.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Som en innledende del av dette arbeidet ble det bygd lave, steinfylte tømmerkister under bruspennene, antakelig for å ha fundamenter å forankre den treskjermen som skulle bygges på motstrøms side i. Dette fotografiet viser hvordan det festes et rammeverk av spikerslag til brua. Oppå brukonstruksjonen skimtes to arbeidere. Helt til høyre, og på tvers av brua, ligger en haug med planker. Disse materialene skulle antakelig brukes til å kle brusida med, slik at den etter hvert kunne fungere som en skjerm (skådam).

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Som en innledende del av dette arbeidet ble det bygd lave, steinfylte tømmerkister under bruspennene, antakelig for å ha fundamenter å forankre den treskjermen som skulle bygges på motstrøms side i. Dette fotografiet viser hvordan det festes et rammeverk av spikerslag til brua. Oppå brukonstruksjonen skimtes to arbeidere. Helt til høyre, og på tvers av brua, ligger en haug med planker. Disse materialene skulle antakelig brukes til å kle brusida med, slik at den etter hvert kunne fungere som en skjerm (skådam).

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Under de innerste brukarene er det imidlertid ikke bygd noen liknende skjerming, antakelig fordi denne delen av konstruksjonen lå i ly av et lite steinskjær som vi ser i forgrunnen på dette fotografiet. Da bildet ble tatt lå det en del småtømmer på dette skjæret.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde høyt opp på den nye skjermen og like oppunder banen på den opprinnelige betongbrua.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde opp til banen på den opprinnelige betongbrua og nesten opp til toppen av den nye treskjermen.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Tømmerbeholdning på Vammasjøen, ovenfor dammen.

Vamma kraftverk, sett nedenfra.

Fra tømmerkanalen ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble bygd i 1926 med sikte på åpning i 1927, etter at fløtinga i elleve sesonger hadde gått gjennom ei tømmerrenne som hadde for liten kapasitet i forhold til de tømmermengdene som gikk i denne delen av vassdraget. Sentralt i dette fotografiet ser vi en betongkonstruksjon, som antakelig var innløpet til den gamle tømmerrenna. I skogkanten like bakenfor ligger det ei hytte, som sannsynligvis hadde vært mannskapsbrakke for de fløterne som arbeidet med påstikking av tømmer der. Vi ser også at det er lagd en åpning i skjermen (skådammen) som tidligere ledet tømmeret mot den opprinnelige renna. På hver side skjermåpningen står en tømmerfløter. På den ene sida ligger det også en robåt. Nedenfor det gamle daminntaket, like inntil land, ligger en liten haug av fløtingstømmer.

Johannesen, Johs.

Fra den nye tømmerkanalen ved kraftverksdammen på Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne dammen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i perioden 1916-26 hadde forsøkt å få de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne. Dette fotografiet viser inntaket til den nye kanalen, som var 35 meter bredt. Denne forholdsvis store bredden ble valgt for at kanalen skulle trekke til seg vann og tømmer i en helt annen grad enn den gamle renna hadde gjort. Under vannflata her var det ei sektorluke som kunne heves og senkes slik at tilførselen til kanalen ble godt balansert i forhold til vannstanden i kraftverkskanalen. Fotografiet viser at damåpningen var stengt med såkalte «nåler», stående plank. Da dette fotografiet ble tatt var fløtere i gang med å demontere nålene. Nåledammen endte ved et støpt kar ved inntakets landside. Oppå dette karet var det et murt hus i en etasje. På dette tidspunktet flatt tak, seinere fikk det valmtak (jfr. SJF. 1989-04440). Over nåledammen, men foran de skogkledde bakkekammene i bakgrunnen, skimtes noe av inntaksområdet til den gamle tømmerrenna.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Dette fotografiet er antakelig tatt fra det 35 meter brede inntaket ned mot det videre kanalløpet, som var 12 meter bredt. Derfor fant ingeniørene som planla anlegget det nødvendig å støpe høye betongvegger her. Helt til høyre i bildet, bakenfor den buete betongskjermen mot kanalen ligger det ei kjørebru med skinnegang på et underlag av trebukker - antakelig en trallebane for å få fram materialer til byggearbeidene. Ved siden av denne transportåren ser vi også et lite bordskur med pulttak. På motsatt side av flomløpet og bak den buete betongskjermen der ser vi også en transportbane som kviler på trebukker, i dette tilfellet mye høyere over marka. I bakgrunnen en delvis skogkledd bakkekam med en veg og et hus.

Johannesen, Johs.

Fra den nye tømmerkanalen ved kraftverksdammen på Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne dammen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i perioden 1916-26 hadde forsøkt å få de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne. Dette fotografiet viser inntaket til den nye kanalen, som var 35 meter bredt. Denne forholdsvis store bredden ble valgt for at kanalen skulle trekke til seg vann og tømmer i en helt annen grad enn den gamle renna hadde gjort. Under vannflata her var det ei sektorluke som kunne heves og senkes slik at tilførselen til kanalen ble godt balansert i forhold til vannstanden i kraftverkskanalen. Fotografiet viser at damåpningen var stengt med såkalte "nåler", stående plank. Da dette fotografiet ble tatt var fløtere i gang med å demontere nålene. Nåledammen endte ved et støpt kar ved inntakets landside. Oppå dette karet var det et murt hus i en etasje. På dette tidspunktet flatt tak, seinere fikk det valmtak (jfr. SJF. 1989-04440). Over nåledammen, men foran de skogkledde bakkekammene i bakgrunnen, skimtes noe av inntaksområdet til den gamle tømmerrenna.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Dette fotografiet er tatt på tvers av kanalløpet, tydeligvis på et sted der vannet passerer en terskel for å ende i ei skummende bølge, antakelig like nedenfor innløpet. På motsatt side (til høyre) ser vi en betongmur mot kanalløpet, nedenfor dette ser vi ei slags kjørebru (sannsynligvis for skinnegående vogner - "vagger"). Mye tyder på at vannet har vasket vekk noe av massen denne brua var fundamentert i. Deler av banen (til venstre) virker i hvert fall skjev og nedsunken.

Johannesen, Johs.