"Fra Jutulbroen"

Johannesen, Johs.

«Fra Vamma 1929. Skjærdannelsen under Skjørtenholmen. Nedenfor fra utarbeidelsen i oktober.»

Johannesen, Johs.

Tømmervase ved Kykkelsrud. Fotografiet ble tatt 10. august i 1941.

Den påbyggede dam før flømmen våren 1931.

Johannesen, Johs.

"Trøsken"

Johannesen, Johs.

Flåter av Gustav Folkestads konstruksjon ved Eidet i Tune (Visterflo), hvor Folkestad var lensebestyrer.

Folkestad, Martin

Borregaard. Skinnegående kran i bruk til oppstabling av tømmer.

Sortering ved Glennetangen lense i Skiptvet i Østfold.

Retting ved Glennetangen lense i Skiptvet i Østfold.

Elvestrekning ndf Mørkfoss, noe tømmer på siden.

Befaring i bat på Øyeren ?

Johannesen, Johs.

«Lensetårn v/ Nes»

Johannesen, Johs.

Berfaring ved lenseanlegg i nedre Glomma, muligens ved innløpet til tømmerrenna forbi Solbergfoss kraftstasjon. På vannspeilet ved siden av ser vi en del fløtingstømmer. Vi ser også et parti med kvitskummende, opprørt vann. Sannsynligvis var dette et tidlig forsøk med strømdannere, som skulle gi tømmeret framdrift i riktig retning i lenseanlegget. Til venstre i bildet ser vi en del velkledde herrer, antakelig representanter for styret og administrasjonen i Fredrikstad Tømmerdirektion på befaring. Mennene står på en flåtegang.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Den innledende delen av arbeidet gjøres ved å plassere tømmerkister under bruspennene. Disse fylles med stein via trillebruer fra elvebredden. Deretter ble konstruksjonen på motstrøms side forblendet med vertikalstilt plank (jfr. SJF. 1989-04492). Arbeidet ble åpenbart gjort svært tidlig på våren, antakelig fordi vannføringa i elva på denne årstida var eksepsjonelt lav. Da fotografier ble tatt lå det ennå snøflekker langs land. Nederst til venstre i bildeflata ser vi stavnen på en fløterbåt.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Den innledende delen av arbeidet gjøres ved å plassere tømmerkister under bruspennene. Disse fylles med stein via trillebruer fra elvebredden. På dette fotografiet ser vi at det er lagt en masse plank på tvers oppå brukonstruksjonen. Dette var antakelig materialer som skulle brukes til å kle konstruksjonen på motstrøms side slik at den ble "tett" og kunne fungere som skjerm eller skådam.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Som en innledende del av dette arbeidet ble det bygd lave, steinfylte tømmerkister under bruspennene, antakelig for å ha fundamenter å forankre den treskjermen som skulle bygges på motstrøms side i. Dette fotografiet viser hvordan det festes et rammeverk av spikerslag til brua. Oppå brukonstruksjonen skimtes to arbeidere. Helt til høyre, og på tvers av brua, ligger en haug med planker. Disse materialene skulle antakelig brukes til å kle brusida med, slik at den etter hvert kunne fungere som en skjerm (skådam).

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Da dette fotografiet ble tatt var arbeidere fra Fredrikstad Tømmerdirektion imidlertid i ferd med å stenge de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Som en innledende del av dette arbeidet ble det bygd lave, steinfylte tømmerkister under bruspennene, antakelig for å ha fundamenter å forankre den treskjermen som skulle bygges på motstrøms side i. Dette fotografiet viser hvordan det festes et rammeverk av spikerslag til brua. Oppå brukonstruksjonen skimtes to arbeidere. Helt til høyre, og på tvers av brua, ligger en haug med planker. Disse materialene skulle antakelig brukes til å kle brusida med, slik at den etter hvert kunne fungere som en skjerm (skådam).

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Under de innerste brukarene er det imidlertid ikke bygd noen liknende skjerming, antakelig fordi denne delen av konstruksjonen lå i ly av et lite steinskjær som vi ser i forgrunnen på dette fotografiet. Da bildet ble tatt lå det en del småtømmer på dette skjæret.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde høyt opp på den nye skjermen og like oppunder banen på den opprinnelige betongbrua.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde opp til banen på den opprinnelige betongbrua og nesten opp til toppen av den nye treskjermen.

Johannesen, Johs.