206 results in DigitaltMuseum:

Interiør fra Bjørneby-saga på Kråkerøy ved Fredrikstad. Dett

Interiør fra Bjørneby-saga på Kråkerøy ved Fredrikstad. Dette var et dampdrevet sagbruk som produserte skurlast med tømmerråstoff fra bygdene nordorver langs Glomma. Fotografiet er tatt i sjølve saghuset, der en del av arbeiderne poserte mellom tre rammesager der bladene var montert slik at de kunne splitte tømmerstokkene i mange bord i ei framføring. Stokkene lå på skinneganger, i flukt med rammene. På denne tida gjorde sagrammene gjerne 200-250 slag i minuttet, og matinga skjedde støtvis. Stokkene ble altså ført framover bare når rammene var i fallende bevegelse. Bjørneby-saga ble reist av gründeren Halvor Bjørneby (1837-1905) fra storgarden Bjørneby i Åsnes i Solør. Han kjente derfor leverandørmarkedet godt. Bjørneby etablerte «Kragerøens Brug» på Slitu på Kråkerøy, like utenfor Fredrikstad i 1868. Virksomheten ble raskt utvidet med høvleri, og etter hvert også med skipsrederi. Bruket brant første gang i 1878, men ble umiddelbart gjenoppbygd. I denne perioden ble virksomheten refinansiert med Halvor Bjørnebys yngre bror Jacob Bjørneby (1849-1925) som kompanjong. Fra 1888 ble sagbruket drevet under navnet A/S Bjørnebys Brug. I 1904 ble anlegget rammet av en brann, som i Martin Dehlis «Fredrikstad bys historie III» (1973) omtales slik: «En augustkveld samme år tok det fyr i taket til et bordhus på Bjørnebys Brug, og derfra forplantet ilden seg fra de veldige bordstablene i nærheten og over til stablene på Isegran. Det ble et ildhav som såes like til Kristiania og Fredrikshald. Heldigvis stod vinden ned mot vannet så bruksbygningene og bebyggelsen ellers ble reddet, men vinduer sprang, og malingen rant i strømmer nedover husveggene. En skonnert fikk seil og rigg oppbrent før man greide å buksere den bort. Over Gamlebyen bredte et gnistregn seg, og i Kjørboe-gården og flere andre steder tok det fyr, men på alle tak stod det folk parat til å slokke. Ilden gjorde skade for over en halv million kroner. Maskinene var imidlertid intakte, og arbeidet på bruket kunne fortsette.» Bjørneby-bruket skulle bli rammet av nok en bann, som Dehli beskrev slik: «En søndag ettermiddag i mars 1913 brant Bjørnebys Brug igjen. Ilden åt seg innover høvleriet og over i sagbruket, men ved ypperlig innsats fra brannmannskapet og takket være stille vær ble trelastopplaget berget. Mistanken rettet seg både mot noen gutter og mot en avskjediget arbeider for å ha tent på, men årsaken ble ikke klarlagt. Slik var det med de fleste bruksbrannene. Bruket ble ikke gjenoppbygd.»

Flyfotografi tatt over tettstedet Torp og hjørnesteinsbedrif

Flyfotografi tatt over tettstedet Torp og hjørnesteinsbedriften Torp Brug i Borge kommune i Østfold, antakelig i 1950-åra. Bildet er tatt fra forholdsvis stor høyde, rett ned mot det underliggende landskapet. Dersom bildet holdes med sørsida ned og nordsida opp, ser vi Glomma i vest, mot venstre bildekant. På vestsida av elva ser vi takene og bordtomtene på Hauge Bruk,som lå i Rolvsøy kommune, og vi ser også noe av småhusbebyggelsen der mange av arbeiderfamiliene som var knyttet til Hauge Bruk bodde. Ettersom bordtomtene ved denne trelastbedriften var tomme, er det sannsynlig at fotografiet ble tatt etter at virksomheten var avviklet. På østsida av Glomma, rett over for Hauge Bruk, ser vi ned på fabrikkbygningene og de omliggende tomtearealene til Torp Brug, som var en treforedlingsbedrift med kraftpapir som hovedprodukt. Kalkdeponiene på den søndre delen av arealet skiller seg ut med sine lyse overflater. I elveløpet skimter vi en del tømmer som var innlenset ved elvebredden, slik at det kunne tas inn på sagbruket hvor stokkene ble kappet i høvelige kubblengder for flishogging og derpå følgende cellulosekoking og papirproduksjon. Torp Brug var bygd på jordbrukseiendommen Søndre Torps grunn, og mye av åkerjorda var fortsatt ubebygd da dette fotografiet ble tatt. Sørøst for fabrikken var det en liten furuskog, som delvis var pleiet som parkområde, og sør for denne grønne lunga skimter vi takene på de flotte murvillaene som var bygd for funksjonærer som var sentrale i fabrikkledelsen. Mellom fabrikkanlegget og riksveg 111, som går nord-sør i dette bildet, ser vi fotballbanen til Torp Idrætsforening. En kort historikk om Torp Brug finnes under fanen «Opplysninger».

Flyfotografi, der hovedmotivet er produksjonsområdet og bygn

Flyfotografi, der hovedmotivet er produksjonsområdet og bygningene til Torp Brug i Borge i Østfold. Bildet er tatt fra vest mot øst, fra en posisjon over Glommas vestbredd, over sagbruket som lå der. Papirfabrikken på Torp ble bygd i perioden 1907-1910, på et sted der det inntil da hadde stått et sagbruk. Fabrikkanlegget gjennomgikk seinere flere til- og ombyggingsfaser. Dette fotografiet ble tatt i 1955. De siste store ombyggingene på Torp Brug skjedde i andre halvdel av 1950-åra. Fabrikken ble lagt til dette stedet på grunn av råstofftilgangen – tømmeret kom fra skogsbygdene nordover langs Glomma. Stokkene ble tatt i land og kappet til «kubb» på et sagbruk som lå like ved elvebredden. Noe av kubben gikk derfra direkte til et hoggeri like ved. Ettersom det stort sett var i sommerhalvåret fabrikken fikk tilført tømmer, ble mye av kubben sendt videre på en elevator til en diger haug på tomta sør for fabrikkbygningene, hvor den ble lagret inntil den trengtes i produksjonen. Da ble den sendt tilbake til hoggeriet, og derfra gikk det flis på en elevator inn gjennom en ark i taket på vedrenseriet. Her ble barkrester og andre ting som ikke var ønskelige i papirproduksjonen fjernet. Denne bygningsdelen, som hadde ei grunnflate på snaut 380 kvadratmeter, inneholdt også et elektrisk verksted. Vedrenseriet var bygd inntil, og hadde samme bredde, men langt lavere takhøyde, enn et todelt treetasjes bygningskompleks som inneholdt cellulosekokeri (nærmest, snaut 320 kvadratmeter) og diffusørhus (bakenfor, også snaut 320 kvadratmeter). Skillet mellom disse to bygningsdelene skimter vi bare som en branngavl som er ført over takflata. Bak denne ligger hollenderibygningen, med møneretning vinkelrett på de forannevnte bygningene. Den hadde ei grunnflate på 1 080 kvadratmeter. I første etasje var det en kollergangsal med hele 14 kollerganger, og i annen etasje var det 12 vanlige hollendere og en Wrights oppløsningshollender, samt limkokeri og fargeblanderi. Ved vestgavlen på hollenderikomplekset var det tilbygd et sileri med toetasjes midtparti og enetasjes sidefløyer. Bakenfor hollenderibygningen ser vi den 78 meter lange papirmaskinsalen. Den var bygd i to etasjer og hadde ei grunnflate på 2 670 kvadratmeter. Da dette fotografiet ble tatt var den tilbygd i høyden og hadde dermed fått flatt tak. I tillegg til papirmaskinene rommet papirmaskinsalen rullemaskiner og giljotin. Til venstre for de nevnte bygningene ser vi en toetasjes teglsteinsbygning med saltak. Den inneholdt mekanisk verksted og smie. Vest for verkstedet lå det et maskinlagerskur og (nærmest elva) et rammeverksted. Sør for kubblageret ser vi taket på en langstrakt bygning, som antakelig inneholdt kontorlokaler, sentralbord og vaktstue. I den østre delen av fabrikkomplekset rager den 67 meter høye fabrikkpipa mot himmelen, omgitt av en del mindre bygninger. På sørsida lå blant annet kjelehus, sodahus og kaustiseringshus. Lengst øst i fabrikkomplekset lå et sulfat- og kalklagerhus, samt det den gang nye sodahuset (med flatt tak). Nord for fabrikkpipa skimter vi vannrenseanlegget, blekeriet, kjemikalieavdelingen og transformatorhuset. Lengst sør på fabrikktomta (til høyre i bildet) ser vi et kalklager. Bak fabrikken lå åkerarealene på naboeiendommen Nordre Torp fortsatt ubebygde. Boligområdet, der mange av papirarbeiderfamilene levde, var stort sett samlet på grunnlendte arealer på Torpeberget (i den øvre delen av bildeflata). I forgrunnen på dette bildet (på vestsida av Glomma) ser vi sagbruksbedriften Hauge Bruk, som var en av de største industriarbeidsplassene i daværende Rolvsøy kommune. En kort historikk om Torp Brug finnes under fanen «Opplysninger».

1
Flyfotografi av papirfabrikken Torp Brug i Borge i Østfold.

Flyfotografi av papirfabrikken Torp Brug i Borge i Østfold. Bildet skal være tatt i juni 1949, fra en posisjon øst for anlegget. Vi ser åkrene på garden Nordre Torp i forgrunnen, med fabrikkområdet på det som en gang var Midtre Torps grunn langs Glomma. På motsatt side av elva ser vi det som den gangen var Rolvsøy kommune, med et sagbruk og tilhørende boligfelt til høyre. Papirfabrikken på Torp skal ha blitt reist i perioden 1907-1910, på ei tomt hvor det hadde vært ei dampsag siden midten av 1860-åra. Fabrikken gjennomgikk seinere flere til- og ombygginger (jfr. kort historikk under fanen «Opplysninger»). På et litt gjengrodd areal like øst for fabrikkomplekset lå et gammelt våningshus omgitt av en hage, antakelig et anlegg som hadde ligget der siden før papirfabrikken ble bygd. Helt til venstre i bildet ligger et rundt, murt kalkovnshus. Til høyre for dette ligger et lagerhus for brenntorv, som antakelig ble brukt som brensel fram til 2. verdenskrig var over. Ovenfor kalkovnshuset og brenntorvhuset gikk det en bane mot det lange, smale lagerhuset for kol, kalk og sulfat. Ved enden av dette ser vi en høy, kvadratisk teglsteinsbygning med flatt tak. Dette var antakelig et den gang forholdsvis nybygd sodahus. Nordøst for den høy fabrikkpipa var man i ferd med å reise et nybygg på tomtene der fabrikkens første vannrenseri, blekeri og kjemikalieavdeling hadde ligget. Bakenfor skimter vi taket på hollenderibygningen (møneretning mot Glomma), transformatorhuset og den lange maskinsalen. Bakenfor denne ligger snekkerverkstedsbygningen, hvor det også var laboratorium, garderober og spisesal. Nede ved elva skimter vi saghuset og hoggeriet, samt en del lagerhus, blant annet for papir som skulle skipes ut for salg. På Glommas vannspeil, til høyre i bildet, lå det en del tømmer som antakelig skulle tas inn på det nevnte sagbruket og kappes med sikte på videreforedling til kraftpapir, som var Torp Brugs hovedprodukt. På den sørøstre delen av fabrikktomta ser vi en del lyse arealer, antakelig et fyllareal for brukt kalk fra sulfatproduksjonen av papir. På vestsida av Glomma ser vi sagbruksbedriften Hauge Bruk, som var en av de største industriarbeidsplassene i daværende Rolvsøy kommune. Bak sagbruksanlegget, som disponerte tomter langs elva, lå det et tettbygd boligområde der mange av bruksarbeiderfamiliene levde. En kort historikk om Torp Brug finnes under fanen «Opplysninger».

1
Papirfabrikken Torp Brug i Borge i Østfold, slik produksjons

Papirfabrikken Torp Brug i Borge i Østfold, slik produksjonsanlegget skal ha sett ut omkring 1915-1920. Fotografiet er tatt fra den andre sida av Glomma, med elva i forgrunnen og de tegsteinsmurte fabrikkbygningene på sletta øst for vassdraget. Produksjonslinja gikk fra høyre mot venstre i dette fotografiet. Helt til høyre ser vi en enetasjes teglsteinsbygning (drøyt 380 kvadratmeters grunnflate) som inneholdt vedrenseri og elektrisk verksted. Trekubbene som skulle renses for barkrester ble ført inn i bygningen fra et lager litt lengre sør på elevatoren som går inn i arken på taket. Derfra gikk råstoffet videre til kokeriet, en treetasjes teglsteinsbygning (snaut 320 kvadratmeters grunnflate) hvor råstoffet ble kokt i kjemikalieblandinger i sju roterende cellulosekokere. Deretter gikk det videre til diffusørhuset, en treetasjes teglsteinsbygning som var bygd som en forlengelse av kokeriet (med samme størrelse/grunnflate). Deretter følger hollenderibygningen, et toetasjes teglsteinskonstruksjon med gavl mot elva. Denne bygningen hadde ei grunnflate på cirka 1 080 kvadratmeter. Her var det en kollergangsal med 14 kollerganger i første etasje, en hollenderisal med 1 Wrights oppløsningshollender og 12 vanlige hollendere, samt limkokeri og fargeblanderi i annen etasje og spisesal på loftet. Til venstre for hollenderibygningen ser vi papirmaskinsalen. Den var oppfor i to etasjer, og var 78 meter lang og drøyt 34 meter bred, noe som gav den ei grunnflate på cirka 2 670 kvadratmeter. I denne bygningen sto papirmaskinene. PM I var en Brüderhaus-maskin med 100 tommers arbeidsbredde (kombinert Yankee- og langsiebermaskin), PM II var en Thune-maskin med 100 tommers arbeidsbredde og PM III en Thune-maskin med 120 tommers arbeidsbredde. I tillegg til papirmaskinene rommet denne bygningsdelen rullemaskiner og guillotine. Til venstre i bildet er vi en frittliggende toetasjes murbyggning. Dette var antakelig smie- og verkstedbygningen, som hadde ei grunnflate på 95 kvadratmeter. Foran den ser vi en privetbygning (toaletter) med pyramidetak, og foran den igen et skur med buet tak og foreløpig ukjent funksjon. Over maskinsalkomplekset, sentralt i bildet, rager taket på transformatorhuset og muligens blekeriet noe høyere enn de øvrige bygningene. Tomtearealet mellom de nevnte bygningene og elvebredden later ikke til å ha vært ferdig opparbeidet på det tidspunktet da dette fotografiet ble tatt. Mot elva var det påbegynt et arbeid med et kaianlegg. Her mottok bedriften tømmeret som skulle bli papirråstoff. Da dette fotografiet ble tatt lå det for øvrig også fortøyd en lekterpram fortøyd ved kaia. Over takene skimter vi litt av skogvegetasjonen på Torpeberget. En kort historikk om Torp Brug finnes under fanen «Opplysninger».

1

Share to