DigitaltMuseum

Kjede

Et sagkjede til motorsag bygd opp med lenker som er klinket sammen med nagler. Kjedet brukes på sverd med innvendig styring. I sverdet er det utfrest et spor der kjedets drivlenker (sporrensere) går. Kjedets sidelenker ligger an mot glidekanter på hver side av det utfreste sporet.

Motorsag

Motorsag av typen Comet med påmontert sverd og sagkjede. (Det mangler skruer i sagas starthus.) Saga er konstruert av Rasmus Wiig i 1949-1950. Drivkrafta er en semidieselmotor. Saga har ikke elektrisk tenningssystem, slik de fleste andre motorsager har. I stedet har den et glødehode. Når saga skulle settes i gang ble tennrøret først varmet opp ved hjelp av propan, som fantes i sagas bøylehandtak. Ei slik sag kunne yte 4 hestekrefter og gjøre 4 000 omdreininger i minuttet. Sagtypen ble satt i produksjon i 1951, først i Sverige, seinere på året i Norge, der Den norske sagbladfabrikk var produsent. Den store fordelen ved denne sagmodellen var at den var betydelig lettere ( 8 kg) enn andre motorsagtyper som ble brukt omkring 1950. Akkurat denne modellen brukte giveren i 1951-52, og han var godt tilfreds med redskapet. Ulempen var at mekanikken var forholdsvis komplisert, slik at det var vanskelig for skogsarbeideren sjøl å reparere når noe ble ødelagt. Comet-sagene ble raskt utkonkurrert etter at Jobus Junior-modell kom i 1952.

Verktøypose

En tilnærmet rektangulær tøypose, verktøypose, med 8 lommer, følger med som tilbehør til Comet-saga. I posen er det i alt 17 objekter, smådeler og verktøy.

Bildet viser distriktssjef for distrikt 2 i Glommens Tømmermåling, Petter Borg (1908-1979), på tømmervelta ved Osensjøen i april 1961. I forgrunnen ses barket tømmer lagt opp på isen klargjort for merking og fløting på sjøen seinere på våren.

Tømmerlunne med bjørketømmer etter avvirkning.Vedtømmer som trolig har ligget lenge. Fra Søndre Trysil, Innlandet.

Stor hogstflate i skoglandskap. Fra Veggerlia i Trysil kommune, Innlandet.

Tømmerlunne med bjørketømmer etter avvirkning.Vedtømmer som trolig har ligget lenge. Fra Søndre Trysil, Innlandet.

Stor hogstflate i skoglandskap. Fra Veggerlia i Trysil kommune, Innlandet.

Ensaldret, plantet granskog i Høljedalen, Trysil, Innlandet.

strømpebånd

Et par flettete strømpeband i turkis, orange, fiolett og oker.

Utsikt over Innbygda i Trysil, antakelig sett fra Rundberget nord for kommunesenteret. Fotografiet er tatt i noe disig vær, under lokalpolitikernes befaring i kommuneskogene.

Tømmerfløting i Osensjøen, Trysil, Hedmark. Bildet er tatt i Vesle-Osen, eller Vesle Ossjøen lengst sør i Osensjøen.

Brakke for fløtere i sørenden av Osensjøen, Trysil, Hedmark.

Tømmerfløting i Osensjøen, Trysil, Hedmark. Bildet er tatt i Vesle-Osen, eller Vesle Ossjøen lengst sør i Osensjøen.

Skogdag i Trysil i august 1962. Fylkesskogmester Per Haugan Føyn (1906-1976) holder foredrag, og det presenteres en plansje som viser idealisert plassering av velteplass i forhold til skogsbilveg. Fylkesskogmesteren sto ei skjæring med en lang pekestokk i den ene handa og den andre handa på kneet. En annen mann støttet det provisoriske staffeliet med plansjen. Tilhørerne befant seg sannsynligvis framfor den, der også fotografen sto. Føyn ble ansatt som fylkesskogmester i Hedmark i 1947. Han ivret for modernisering av skognæringa. Føyn gjorde seg blant annet bemerket i arbeidet med skogkulturtiltak og med å få opparbeidet et vidgreinet nett av skogsbilveger. I 1969 ble Føyn utnevnt til fylkesskogsjef.

To menn studerer et kart de har liggende på panseret på en bil, ei Folkevogn-boble. Mannen til høyre har et fotoapparat, et toøyd speilreflekskamera av typen Rolleicord, hengende rundt hodet. Bildet er tatt ved Osensjøen Camping i Søre Osen i Trysil, Hedmark.

Fra skogdagsarrangement i Søre Trysil i slutten av august 1962. Denne dagen hadde skogrådene i Trysil og Engerdal, sammen med Trysilvassdragets skogeierforening, invitert interesserte fra de to kommunene til å bruke en tirsdag på å sette seg inn transportteknikk og driftsøkonomiske utfordringer i praktisk skogbruk. Bortimot 150 personer møtte fram for å delta i programmet, der fylkesskogmester Per Føyn var den faglige hovedaktøren. Da dette fotografiet ble tatt demonstrerte man såkalt slepebanelunning med en tårnvinsj som var bakmontert på en landbrukstraktor. Bildet er tatt fra en posisjon der fotografen sto med ryggen mot traktoren og vinsjen, som er avbildet på SJF-F.013940. Vinsjen var totromlet, med trekklinje fra trekktrommelen via en styreblokk og returline, som via en annen styreblokk i tårnet gikk tilbake til returtrommelen. I ytterpunktet, som antakelig befant i en bakkeskråning som er skjult bak trærne på dette bildet, var det en endeblokk som var bundet fast et stykke opp på stammen av et robust tre. Å bruke en slik vinsj var to manns arbeid - en av dem «stroppet» tømmer langs vaierstrekket mens arbeidskameraten manøvrerte vinsjen. Den var utstyrt med en «løpekatt», som løftet og trakk tømmeret mot traktoren. Her bar løpekatten et par stokker, som her var landet ved en diger stein. Slepebaner av denne typen kunne han ei rekkevidde på opptil 80-90 meter.