35 results in DigitaltMuseum:

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renne

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renner fra Trysil mot Åmot kommune, der den munner ut i den nordøstre enden av Osensjøen. Dette fotografiet er tatt i medstrøms retning, fra nordøst mot sørvest, og fra den østre elvebredden. Nysæterdammen er bygd på et sted der Tverrena renner langs en morenerygg på vestsida av elva, mens terrenget på østsida er noe slakere, men med en tydelig elvebakke. Da dette fotografiet ble tatt, høsten 2018, bortimot 50 etter at fløtinga i dette vassdraget opphørte, var dambrua borte, og det var såpass mye vann i elva at det bare var den østre delen av kulturminnet som ble besiktiget på nært hold. Nysæterdammen er bygd av stedlig stein, som i liten grad er tilhogd. Den østre damarmen er 26-27 meter lang og tiltar i høyde mot elveløpet, der bredden på damkrona var om lag 4 meter mens høydeforskjellen ned mot damgolvet ble målt til cirka 2,4 meter. Her var det visse tendenser til utrasninger. Dambrua var, som nevnt borte, men dette synes å ha vært en nåledam, jfr. SJF.1990-01752, SJF.1989-02797 og SJF.1989-02799. Ved enden av den østre damarmen lå det ei koie og en stall, med vegforbindelse til Slettåsvegen (fylkesveg 215). Det hørte også et redskapshus og en utedo til anlegget. Mer historisk informasjon om Nysæterdammen finnes under fanen «Opplysninger».

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renne

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renner fra Trysil mot Åmot kommune, der den renner ut i den nordøstre enden av Osensjøen. Dette fotografiet er tatt på tvers av vassdraget der hvor elva renner inn i damløpet, fra øst mot vest, på motstrøms side. Nysæterdammen er bygd på et sted der Tverrena renner langs en morenerygg på vestsida av elva, mens terrenget på østsida er noe slakere, men med en tydelig elvebakke. Da dette fotografiet ble tatt, høsten 2018, bortimot 50 etter at fløtinga i dette vassdraget opphørte, var dambrua borte, og det var såpass mye vann i elva at det bare var den østre delen av kulturminnet som ble besiktiget på nært hold. Nysæterdammen er bygd av stedlig stein, som i liten grad er tilhogd. Den østre damarmen er 26-27 meter lang og tiltar i høyde mot elveløpet, der bredden på damkrona var om lag 4 meter mens høydeforskjellen ned mot damgolvet ble målt til cirka 2,4 meter. Her var det visse tendenser til utrasninger. Dambrua var, som nevnt borte, men dette synes å ha vært en nåledam, jfr. SJF.1989-02797 og SJF.1989-02799. Ved enden av den østre damarmen lå det ei koie og en stall, med vegforbindelse til Slettåsvegen (fylkesveg 215). Det hørte også et redskapshus og en utedo til anlegget. Mer historisk informasjon om Nysæterdammen finnes under fanen «Opplysninger».

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renne

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renner fra Trysil mot Åmot kommune, der den renner ut i den nordøstre enden av Osensjøen. Dette fotografiet er tatt på tvers av vassdraget der hvor elva renner inn i damløpet, fra øst mot vest, på motstrøms side. Nysæterdammen er bygd på et sted der Tverrena renner langs en morenerygg på vestsida av elva, mens terrenget på østsida er noe slakere, men med en tydelig elvebakke. Da dette fotografiet ble tatt, høsten 2018, bortimot 50 etter at fløtinga i dette vassdraget opphørte, var dambrua borte, og det var såpass mye vann i elva at det bare var den østre delen av kulturminnet som ble besiktiget på nært hold. Nysæterdammen er bygd av stedlig stein, som i liten grad er tilhogd. Den østre damarmen er 26-27 meter lang og tiltar i høyde mot elveløpet, der bredden på damkrona var om lag 4 meter mens høydeforskjellen ned mot damgolvet ble målt til cirka 2,4 meter. Her var det visse tendenser til utrasninger. Dambrua var, som nevnt borte, men dette synes å ha vært en nåledam, jfr. SJF.1989-02797 og SJF.1989-02799. Ved enden av den østre damarmen lå det ei koie og en stall, med vegforbindelse til Slettåsvegen (fylkesveg 215). Det hørte også et redskapshus og en utedo til anlegget. Mer historisk informasjon om Nysæterdammen finnes under fanen «Opplysninger».

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renne

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renner fra Trysil mot Åmot kommune, der den renner ut i den nordøstre enden av Osensjøen. Dette fotografiet er tatt på tvers av vassdraget der hvor elva renner inn i damløpet, fra øst mot vest, på motstrøms side. Nysæterdammen er bygd på et sted der Tverrena renner langs en morenerygg på vestsida av elva, mens terrenget på østsida er noe slakere, men med en tydelig elvebakke. Da dette fotografiet ble tatt, høsten 2018, bortimot 50 etter at fløtinga i dette vassdraget opphørte, var dambrua borte, og det var såpass mye vann i elva at det bare var den østre delen av kulturminnet som ble besiktiget på nært hold. Nysæterdammen er bygd av stedlig stein, som i liten grad er tilhogd. Den østre damarmen er 26-27 meter lang og tiltar i høyde mot elveløpet, der bredden på damkrona var om lag 4 meter mens høydeforskjellen ned mot damgolvet ble målt til cirka 2,4 meter. Her var det visse tendenser til utrasninger. Dambrua var, som nevnt borte, men dette synes å ha vært en nåledam, jfr. SJF.1989-02797 og SJF.1989-02799. Et «søkk» i vannspeilet viser tydelig hvor «damstokken», det nedre anleggspunktet for «nålene» (plankene) som ble brukt til å stenge dammen ligger. Ved enden av den østre damarmen lå det ei koie og en stall, med vegforbindelse til Slettåsvegen (fylkesveg 215). Det hørte også et redskapshus og en utedo til anlegget. Mer historisk informasjon om Nysæterdammen finnes under fanen «Opplysninger».

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renne

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renner fra Trysil mot Åmot kommune, der den renner ut i den nordøstre enden av Osensjøen. Dette fotografiet er tatt på tvers av vassdraget der hvor elva renner inn i damløpet, fra øst mot vest, på motstrøms side. Nysæterdammen er bygd på et sted der Tverrena renner langs en morenerygg på vestsida av elva, mens terrenget på østsida er noe slakere, men med en tydelig elvebakke. Da dette fotografiet ble tatt, høsten 2018, bortimot 50 etter at fløtinga i dette vassdraget opphørte, var dambrua borte, og det var såpass mye vann i elva at det bare var den østre delen av kulturminnet som ble besiktiget på nært hold. Nysæterdammen er bygd av stedlig stein, som i liten grad er tilhogd. Den østre damarmen er 26-27 meter lang og tiltar i høyde mot elveløpet, der bredden på damkrona var om lag 4 meter mens høydeforskjellen ned mot damgolvet ble målt til cirka 2,4 meter. Her var det visse tendenser til utrasninger. Dambrua var, som nevnt borte, men dette synes å ha vært en nåledam, jfr. SJF.1989-02797 og SJF.1989-02799. Et «søkk» i vannspeilet viser tydelig hvor «damstokken», det nedre anleggspunktet for «nålene» (plankene) som ble brukt til å stenge dammen ligger. Ved enden av den østre damarmen lå det ei koie og en stall, med vegforbindelse til Slettåsvegen (fylkesveg 215). Det hørte også et redskapshus og en utedo til anlegget. Mer historisk informasjon om Nysæterdammen finnes under fanen «Opplysninger».

Lavbevokste steiner fra murverket i Nysæterdammen eller Tver

Lavbevokste steiner fra murverket i Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renner fra Trysil mot Åmot kommune, der den renner ut i den nordøstre enden av Osensjøen. Nysæterdammen er bygd på et sted der Tverrena renner langs en morenerygg på vestsida av elva, mens terrenget på østsida er noe slakere, men med en tydelig elvebakke. Da dette fotografiet ble tatt, høsten 2018, bortimot 50 etter at fløtinga i dette vassdraget opphørte, var dambrua borte, og det var såpass mye vann i elva at det bare var den østre delen av kulturminnet som ble besiktiget på nært hold. Nysæterdammen er bygd av stedlig stein, som i liten grad er tilhogd. Den østre damarmen er 26-27 meter lang og tiltar i høyde mot elveløpet, der bredden på damkrona var om lag 4 meter mens høydeforskjellen ned mot damgolvet ble målt til cirka 2,4 meter. Her var det visse tendenser til utrasninger. Dambrua var, som nevnt borte, men dette synes å ha vært en nåledam, jfr. SJF.1989-02797 og SJF.1989-02799. Et «søkk» i vannspeilet viser tydelig hvor «damstokken», det nedre anleggspunktet for «nålene» (plankene) som ble brukt til å stenge dammen ligger. Ved enden av den østre damarmen lå det ei koie og en stall, med vegforbindelse til Slettåsvegen (fylkesveg 215). Det hørte også et redskapshus og en utedo til anlegget. Mer historisk informasjon om Nysæterdammen finnes under fanen «Opplysninger».

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renne

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renner fra Trysil mot Åmot kommune, der den renner ut i den nordøstre enden av Osensjøen. Dette fotografiet er tatt på skrå mot damløpet, i motstrøms retning (nordover). Nysæterdammen er bygd på et sted der Tverrena renner langs en morenerygg på vestsida av elva, mens terrenget på østsida er noe slakere, men med en tydelig elvebakke. Da dette fotografiet ble tatt, høsten 2018, bortimot 50 etter at fløtinga i dette vassdraget opphørte, var dambrua borte, og det var såpass mye vann i elva at det bare var den østre delen av kulturminnet som ble besiktiget på nært hold. Nysæterdammen er bygd av stedlig stein, som i liten grad er tilhogd. Den østre damarmen er 26-27 meter lang og tiltar i høyde mot elveløpet, der bredden på damkrona var om lag 4 meter mens høydeforskjellen ned mot damgolvet ble målt til cirka 2,4 meter. Her var det visse tendenser til utrasninger. Dambrua var, som nevnt borte, men dette synes å ha vært en nåledam, jfr. SJF.1989-02797 og SJF.1989-02799. Et «søkk» i vannspeilet viser tydelig hvor «damstokken», det nedre anleggspunktet for «nålene» (plankene) som ble brukt til å stenge dammen ligger. Ved enden av den østre damarmen lå det ei koie og en stall, med vegforbindelse til Slettåsvegen (fylkesveg 215). Det hørte også et redskapshus og en utedo til anlegget. Mer historisk informasjon om Nysæterdammen finnes under fanen «Opplysninger».

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renne

Nysæterdammen eller Tverrendammen i elva Tverrena, som renner fra Trysil mot Åmot kommune, der den munner ut i den nordøstre enden av Osensjøen. Dette fotografiet er tatt i medstrøms retning, fra nordøst mot sørvest, og fra den østre elvebredden. Nysæterdammen er bygd på et sted der Tverrena renner langs en morenerygg på vestsida av elva, mens terrenget på østsida er noe slakere, men med en tydelig elvebakke. Da dette fotografiet ble tatt, høsten 2018, bortimot 50 etter at fløtinga i dette vassdraget opphørte, var dambrua borte, og det var såpass mye vann i elva at det bare var den østre delen av kulturminnet som ble besiktiget på nært hold. Nysæterdammen er bygd av stedlig stein, som i liten grad er tilhogd. Den østre damarmen er 26-27 meter lang og tiltar i høyde mot elveløpet, der bredden på damkrona var om lag 4 meter mens høydeforskjellen ned mot damgolvet ble målt til cirka 2,4 meter. Her var det visse tendenser til utrasninger. Dambrua var, som nevnt borte, men dette synes å ha vært en nåledam, jfr. SJF.1989-02797 og SJF.1989-02799. Ved enden av den østre damarmen lå det ei koie og en stall, med vegforbindelse til Slettåsvegen (fylkesveg 215). Det hørte også et redskapshus og en utedo til anlegget. Mer historisk informasjon om Nysæterdammen finnes under fanen «Opplysninger».

Liten stige som høsten 2018 sto ved det nordre landkaret på

Liten stige som høsten 2018 sto ved det nordre landkaret på Storendammen i elva Storena i Trysil. Storendammen er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (til høyre på dette fotografiet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Til Storendammen hører det også et lensehus (på søndre elvebredd, om lag 30 meter ovenfor dammen, til venstre bak opptaksstedet for dette motivet) og et redskapshus (i forlengelsen av søndre landkar, skimtes mellom trærne på dette bildet). Cirka 30 meter fra søndre damarm (bak redskapshuset) lå ruinen etter damkoia. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte. Stigen og de to krakkene på midtkaret er sannsynligvis plassert der av en elgjeger som har sittet på post på dammen, hvor han hadde god overskikt nedover langs elveløpet.

Sammenrast koie ved Storendammen i elva Storena i Trysil, fo

Sammenrast koie ved Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert høsten 2018. Koia ser ut til å ha vært en laftekonstruksjon med grunnflate 4,80 X 5,75 meter. Den lå på en liten forhøyning i et ellers nokså myrete og fuktig terreng, cirka 30 meter sørøst for redkapshuset ved søndre damarm, som vi ser til venstre i bakgrunnen på dette bildet. Ytterligere om lag 30 meter lengre øst, og mer sentralt i bakgrunnen her, ser vi lensehuset, som lå på motstrøms side av dammen. Storendammen er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (til høyre på dette fotografiet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte.

Sammenrast koie ved Storendammen i elva Storena i Trysil, fo

Sammenrast koie ved Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert høsten 2018. Koia ser ut til å ha vært en laftekonstruksjon med grunnflate 4,80 X 5,75 meter. Den lå på en liten forhøyning i et ellers nokså myrete og fuktig terreng, cirka 30 meter sørøst for redkapshuset ved søndre damarm, som vi ser til venstre i bakgrunnen på dette bildet. Ytterligere om lag 30 meter lengre øst, og noe mer til høyre her, ser vi lensehuset, som lå på motstrøms side av dammen. Storendammen er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (til høyre på dette fotografiet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte.

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert i motsdtrø

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert i motsdtrøms retning, altså fra vest. Dette er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (til høyre på dette fotografiet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Til Storendammen hører det også et lensehus (på søndre elvebredd, om lag 30 meter ovenfor dammen) og et redskapshus (i forlengelsen av søndre landkar, like til høyre for bildekanten her). Cirka 30 meter fra søndre damarm lå ruinen etter damkoia. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte. Krakken og den lille stigen vi skimter på midtkaret i var antakelig plassert der som en elgpost hvor man brukte elveløpet som siktlinje.

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert i medsdtrø

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert i medsdtrøms retning, altså fra øst. Dette er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (til venstre på dette fotografiet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Til Storendammen hører det også et lensehus (på søndre elvebredd, om lag 30 meter ovenfor dammen) og et redskapshus (i forlengelsen av søndre landkar, like til venstre for bildekanten her). Cirka 30 meter fra søndre damarm lå ruinen etter damkoia. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte.

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert i medsdtrø

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert i medsdtrøms retning, altså fra øst. Dette er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (til venstre på dette fotografiet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Til Storendammen hører det også et lensehus (på søndre elvebredd, om lag 30 meter ovenfor dammen) og et redskapshus (i forlengelsen av søndre landkar, like til venstre for bildekanten her). Cirka 30 meter fra søndre damarm lå ruinen etter damkoia. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte.

Gjengrodd elvebredd med gjengrodde rester etter en skådam ve

Gjengrodd elvebredd med gjengrodde rester etter en skådam ved elva Storenas søndre bredd ved Storendammen i Trysil, fotografert i medsdtrøms retning, altså fra øst. Dette er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre (som vi ser deler av til høyre i dette bildet) 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (som vi ser deler av til høyre på dette bildet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Det er noe av denne steinsettinga vi ser under vegetasjone til venstre på dette bildet. Til Storendammen hører det også et lensehus (på søndre elvebredd, om lag 30 meter ovenfor dammen) og et redskapshus (i forlengelsen av søndre landkar, bak vegetasjonen til venstre her). Cirka 30 meter fra søndre damarm lå ruinen etter damkoia. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte.

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert på tvers,

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert på tvers, fra søndre landkar og nordover. Dette er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (det bakerste på dette fotografiet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Til Storendammen hører det også et lensehus (på søndre elvebredd, om lag 30 meter ovenfor dammen) og et redskapshus (i forlengelsen av søndre landkar, like bak opptaksstedet for dette bildet). Cirka 30 meter fra søndre damarm lå ruinen etter damkoia. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte.

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert på tvers,

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert på tvers, fra søndre landkar og nordover. Dette er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (det bakerste på dette fotografiet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Til Storendammen hører det også et lensehus (på søndre elvebredd, om lag 30 meter ovenfor dammen) og et redskapshus (i forlengelsen av søndre landkar, like bak opptaksstedet for dette bildet). Cirka 30 meter fra søndre damarm lå ruinen etter damkoia. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte.

Detalj fra sammenføyinga mellom trebrua og et av steinkarene

Detalj fra sammenføyinga mellom trebrua og et av steinkarene på Storendammen i elva Storena i Trysil. Brua er lagd av planker, som er lagt parallelt med strømretningen med uft mellom, og med jernbeslag der hvor plankedekket er festet til underliggende bærebjelker. Storendammen er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet. Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Til Storendammen hører det også et lensehus (på søndre elvebredd, om lag 30 meter ovenfor dammen) og et redskapshus (i forlengelsen av søndre landkar). Cirka 30 meter fra søndre damarm lå ruinen etter damkoia. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte.

Detalj fra sammenføyinga mellom trebrua og et av steinkarene

Detalj fra sammenføyinga mellom trebrua og et av steinkarene på Storendammen i elva Storena i Trysil. Brua er lagd av planker, som er lagt parallelt med strømretningen med uft mellom, og med jernbeslag der hvor plankedekket er festet til underliggende bærebjelker. Storendammen er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet. Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Til Storendammen hører det også et lensehus (på søndre elvebredd, om lag 30 meter ovenfor dammen) og et redskapshus (i forlengelsen av søndre landkar). Cirka 30 meter fra søndre damarm lå ruinen etter damkoia. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte.

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert fra den no

Storendammen i elva Storena i Trysil, fotografert fra den nordre damarmen i sørlig retning mot dambrua. Nordre damarm (i forgrunnen) er 16 meter lang, lagd som ei tørrmurt steinkiste som er noe buet på medstrøms side (til høyre i dette bildet). Storendammen er en steindam med to løp, der så vel landkarene som midtkaret har et skall av kvadret stein. Avstanden mellom landkarene er 13,45 meter. Det nordre løpet er 4,45 meter bredt, det søndre 6,1 meter. Damkronene rager om lag 2,6 meter over damgolvet på motstrøms side. Både landkarene og midtkaret har murte forlengelser – skådammer – langs damløpene i cirka 4,3 meters lengde. Disse er 1,2-1,3 meter lavere enn selve damkarene. Alt murverk later i utgangspunktet til å ha vært tørrmurt. På motstrøms side er det påstøpt en plogformet front på midtkaret, der tømmeret sannsynligvis må ha blitt lenset mot det søndre løpet (det nærmeste på dette fotografiet). Drøyt 2,3 meter brede dambruer er intakte. Det er derimot ikke stengslene for damløpene, men det antas at dette må ha vært en nåledam. I cirka 22 meters lengde langs søndre elvebredd finnes det ruiner av en tømmerskjerm (skådam), sannsynligvis en bukkekonstruksjon som har vært stabilisert med stein fra landsida. Til Storendammen hører det også et lensehus (på søndre elvebredd, om lag 30 meter ovenfor dammen) og et redskapshus (i forlengelsen av søndre landkar). Cirka 30 meter fra søndre damarm lå ruinen etter damkoia. Da dette fotografiet ble tatt (høsten 2018) var det bortimot 50 år siden fløtinga i dette vassdraget opphørte.