510 results in DigitaltMuseum:

Blokk

Blokk til firskåren håndtalje, for stramming av barduner, barduner som er brukt for å stabilisere bukker og vinsjer til taubaner og kabelkraner. Taljen består av to blokker der hver blokk har to roterende skiver (sporskiver). Dette skjemaet omhandler den ene blokken. Det er to sideplater, en på hver side av blokken, og en gjennomgående festebolt i midten. Mellom de to sporskivene er det en metallplate som har påsveiset en metallring nederst. Øverst på blokken er det påsveiset en en halvsirkelformet metallplate, tykkelse cirka 10 millimeter, med et gjennmbrutt hull med innvendig diameter på 3,9 centimeter. (Taljen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Blokk

Blokk til firskåren håndtalje, for stramming av barduner, barduner som er brukt for å stabilisere bukker og vinsjer til taubaner og kabelkraner. Taljen består av to blokker der hver blokk har to roterende skiver (sporskiver). Den ene blokken er fast opphengt mens den andre blokken er festet til det som skal heises eller strammes. Dette skjemaet omhandler den ene blokken. Det er to sideplater, en på hver side av blokken, og en gjennomgående festebolt i midten. Mellom de to sporskivene er det en metallplate som har påsveiset en metallring nederst. Øverst på blokken er det påsveiset en en halvsirkelformet metallplate, tykkelse cirka 11 millimeter, med et gjennmbrutt hull med innvendig diameter på 3,9 centimeter. (Taljen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Bæresko

Bæresko, 14 millimeter, til Ragnvald Nestestogs radiostyrte kabelkran K700. (Spesifiseringen 14 millimeter er antakelig bredden på sporet der bærekabelen skal ligge.) Bæreskoen har som funksjon å holde bærekabelen (vaieren) oppe. Bærekabelen bærer løpekatten, den komponenten, "vognen", som tømmerlasset henger i under transport langs bærekabelen. Bærekabelen går ofte langs hogstfeltet. Bæreskoen kan henge på en tverrline som er strukket på tvers over bærekabelen. (Tverrlina kan f.eks. henges opp i to trær som står på hver sin side av bærekabelen, tverrlina henges på en hengebøyle i det ene treet og en blokk i det andre.) Bæreskoen er i i sin helhet konstruert av stål: Den består blant annet av en vertikal "søyle" av U-stål, 8 centimeter bred og 48 centimeter lang, som på toppen har påsveiset en hylse. I denne hylsen er det montert en roterende festeanordning for en sporskive. Festanordningen har en påsmidd jernring på ene siden. Mellom festeanordningens sideplater gjenfinnes en sporskive. Denne skiven har en uttrekkbar bolt som aksling. Bolten er tredd gjennom to gjennombrutte hull i festeanordningens sideplater. Bolten er låst med en selepinne (låsepinne, orepinne) på ene siden. Nederst på den vertikale "søylen", er det påsveiset en 14 centimeter bred jernplate som strekke seg cirka 15 centimeter ut fra søylen. I enden av jernplaten, er det påsveiset en sporskinne som buer svakt i begge ender. I denne sporskinnen legges bærekabelen. (Bæreskoen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Ryggsekk

Ryggsekk, meis, med snelle (trommel) for monteringsline til taubane (kabelkran): det kunne rulles opp en 500 meter lang monteringsline med en tykkelse på 3 millimeter spesialvaier (wire) på meisen. Ryggsekken med snelle er brukt for monteringsline til Ragnvald Nestestogs radiostyrte kablekran K700. (Antakelig måtte det monteres en større trommel på meisen for en mengde på 500 meter line.) Ryggsekken har stålrørsmeis og regulerbare seler ( feslinger, skulderstropper) av lær. For å lette trykket mot bærerens korsrygg, er det nederst på meisen pånaglet et belte som ser ut til å være laget av et vevd tekstil. På meisens bakside er det påsveiset en snelle med en ytre diameter på cirka 22 centimeter. (Ryggsekken regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Monteringssvivel

Monteringssvivelen, svivelen, har en A-form (tre bei) med et dreibart feste (svivel) i hvert endepunkt. Festene er formet til bøyler av rundstål. Mellom de to forgreiningene, akslingene (bena), i "A-en", er det fastsveiset en metallhylse som har en utvendig diameter på 4,9 centimeter. Der festet to U-formete sjakler til svivelen. Sjaklene er utstyrt med skrubolter med øye. Sigurd Eide skriver blant annet slik om svivler: "En svivel kan plasseres i enden av returtauet på kabelkraner og slepebaner, der tauet er festet til løpekatten. Svivelen bevirker at tauet under strekkbelastning får anledning til å rotere fritt, slik at kjeng unngås når det slakkes igjen." (Eide, 1990) Det antas, men er ikke bekreftet, at monteringssvivelen er brukt sammen med Rangvald Nestestogs radiostyrte kabelkran K700. (Monteringssvivelen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Topptrinse

Topptrinse, toppblokk (smal), for slepebane som antas høre til Ragnvald Nestestogs Vinjevinsj. Topptrinsen består av en roternede skive, to sideplater (en på hver side av skiven) og en gjennomgående festebolt i midten. Skiven har et spor der vinsjens ståltau legges. Det er påsveiset et rør med utvendig diameter på 4,8 centimeter og en lengde på 14,7 centimeter. På toppen av sideplatene er det påsveiset skråstilte "ører". Topptrinsen antas brukt som styreblokk, toppblokk, på et traktormontert Vinjevinsj. (Topptrinsen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Topphylse

Topphylse, toppbeslag, bukkehette som monteres på toppen av en såkalt A-bukk . Utstyret er brukt til tømmertransport med vinsj. Bukken kan f. eks. være konstruert av to skråstilte trestolper. Bukkehetta tres ned på toppen av de skråstilte stolpene. Bukken holder kablene, ståltauene, over bakken. Topphylsa består av to rør, sylindre, som er laget av 6 millimeter tykt stål. Rørene, sylindrene, er sveiset fast til et trekantformet mellomstykke. Der gjennombrutt et hull i stålplata nederst på mellomstykket. Det er påsveiset fire ringer av 16 millimeter tykt rundtjern, to på sidene og to på midten av konstruksjonen. Ringene har en ytre diameter på cirka 8,5 centimeter. (Topphylsen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Bæresko

Bæresko, 14 millimeter, til Ragnvald Nestestogs radiostyrte kabelkran K700. (Spesifiseringen 14 millimeter er antakelig bredden på sporet der bærekabelen skal ligge.) Bæreskoen har som funksjon å holde bærekabelen (vaieren) oppe. Bærekabelen bærer løpekatten, den komponenten, "vognen", som tømmerlasset henger i under transport langs bærekabelen. Bærekabelen går ofte langs hogstfeltet. Bæreskoen kan henge på en tverrline som er strukket på tvers over bærekabelen. (Tverrlina kan f.eks. henges opp i to trær som står på hver sin side av bærekabelen, tverrlina henges på en hengebøyle i det ene treet og en blokk i det andre.) Bæreskoen er i sin helhet konstruert av stål: Den består blant annet av en vertikal "søyle" av stål, 8 centimeter bred og cirka 48 centimeter lang, som på toppen har påsveiset en hylse. I denne hylsen er det montert en roterende festeanordning for en sporskive. Festanordningen har en påsmidd jernring på ene siden. Mellom festeanordningens sideplater kan det plasseres en sporskive, sporskiven mangler her. Det er tredd en bolt er gjennom to gjennombrutte hull i festeanordningens sideplater. Bolten er låst med en selepinne (låsepinne, orepinne) på ene siden. Nederst på den vertikale "søylen", er det påsveiset en 14 centimeter bred jernplate som strekke seg cirka 15 centimeter ut fra søylen. I enden av jernplaten, er det påsveiset en sporskinne som buer svakt i begge ender. I denne sporskinnen legges bærekabelen. (Bæreskoen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Talje

Talje, firskåren håndtalje, for stramming av barduner, barduner som er brukt for å stabilisere bukker og vinsjer til taubaner og kabelkraner. Taljen består av to blokker der hver blokk har to roterende skiver (sporskiver). Den ene blokken er fast opphengt mens den andre blokken er festet til det som skal heises eller strammes. (Taljen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Barkespade

Barkespade av den typen som ble utviklet bonden Halvor Johnsen Husstøyl (1833-1898) fra Fyresdal i Telemark omkring 1880. Bladet kan minne om en jernskoningen på en tradisjonell trespade. Det er 15,8 centimeter bredt ytterst ved eggen, som er «økseslipt» med en svakt konvekst buet profil. Sidekantene er svakt konkavt buete. Likheten med de jernskodde trespadene ligger i skjeftinga. Den øvre delen av barkespadebladet har, akkurat som spadebeslagene, et innsnitt på midten med «armer» på hver side. Nederst i innsnittet er godset i spadebladet spaltet i to fliker, slik at det er dannet ei V-formet fure, som den spisse framenden av skaftet er ført inn i. Sidebeslagene har dråpeformete endebeslag med gjennombrutte hull for feste med spiker eller skruer. En slik spiker er intakt. Skaftet er lagd av seinvokst, kvistfri gran. Den fremre delen er planhøvlet, 9,7 centimeter bred og cirka 3 centimeter tjukk. Denne delen av barkespaden har ei langsgående sprekkskade. Den øvre skaftdelen har ovalt tverrsnitt. Barkespaden er 121 centimeter lang.

«Bro over Vingersnoret som adkomst til isvelte»

Verktøy

Viggetang.

Øks

Merkeøks.

Skjæker

Skjækene er laget av svært grovt tilhugget bjørk. En god del av barken sitter fremdeles igjen. Humulen er festet til skjækene ved hjelp av cirka 40 centimeter lange bjørkevidjer, som er tredd gjennom hull i de bakre endene av skjækene og i ytterendene av humulen. Midt på humulen er det boret et hull hvor det har vært festet vidjer med tømmerhaker, men disse er ikke intakte på museets eksemplar. Skjækene har vært brukt til lunning av tømmer. (Andre lunneskjæker: SJF 1074, 1134, 1382, 1405, 1406, 1505, 1506, 1871)

Slepebåt og tømmer på innsjø. Tømmersleping med slepebåten M/S Fram på Vråvatn, Kviteseid kommune, Telemark. Vråvatnet. M/S Fram ble bygd som slepebåt i 1909. Formålet var å slepe tømmer på Nisser og Vråvatn. Bygd på Fredrikstad mek. Verksted.

Fløter i robåt ved tømmerbom. Vråvatn, Kviteseid kommune, Telemark. Tømmeret er slept over Vråvatn i ringbommer, slippes løst gjennom Storstraum for igjen å samles i ringbommer for videre transport over Nisser.

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot Kviteseidvatnet i Telemark under forsøk med tømmertransport fra det bratte fjellterrenget sør for Dyreskarnut ned til fløtingsvassdraget. Den avbildete maskinen var i midten av 1960-åra verdens største helikopter. Helikopterkroppen var 33,2 meter lang og rotorbladene spente over en diameter på 35 meter. Maskinen veide 40,5 tonn og kunne i tillegg frakte 12 tonn nyttelast i et romslig, men enkelt utstyrt lasterom. MI-6 hadde to kraftige gassturbinmotorer, som til sammen kunne utvikle 11 000 hestekrefter med et drivstofforbruk på 3 500 – 4 000 liter i timen. I Kviteseid ble maskinen testet på henting av buntet tømmer fra den nevnte lokaliteten sør for Dyrskarnut, 4 860 meter fra og 390 meter høyere enn slippstedet i Kviteseidvatnet. Tømmeret på hogstfeltet var på forhånd samlet i bunter med drøyt 5 tonns vekt og gjennomsnittlig 8,5 kubikkmeters volum (fastmasse). Buntene ble hengt under helikopteret i cirka 10 meter lange bærestropper. Konklusjonen fra disse undersøkelsene ble at kostnadsbildet minte om det man hadde hatt da man et par år tidligere hentet noe tømmer fra en annen lokalitet i området med et noe mindre helikopter et par år tidligere. Den store russiske maskinen kunne riktignok ta noe større bunter, men på kløftet, blokkrik mark som her innebar det tidkrevende manuelt slit å samle store tømmerbunter. «Selv om selve helikoptertransporten blir noe billigere med en større maskin, vil de øvrige kostnader bli noe høyere», skrev forsøkslederen, professor Ivar Samset (1918-2015). Det han ikke skrev, men erfarte, var at helikoptertransport av tømmer var tapsbringende. Driftskostnadene knyttet til arbeidet på hogstfeltet og bruken av helikopteret oversteg tømmerets omsetningsverdi. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot Kviteseidvatnet i Telemark under forsøk med tømmertransport fra det bratte fjellterrenget sør for Dyreskarnut ned til fløtingsvassdraget. Fotografiet er tatt idet helikopterpiloten nettopp hadde sluppet en tømmerbunt ned på Kviteseidvatnet. Den avbildete maskinen var i midten av 1960-åra verdens største helikopter. Helikopterkroppen var 33,2 meter lang og rotorbladene spente over en diameter på 35 meter. Maskinen veide 40,5 tonn og kunne i tillegg frakte 12 tonn nyttelast i et romslig, men enkelt utstyrt lasterom. MI-6 hadde to kraftige gassturbinmotorer, som til sammen kunne utvikle 11 000 hestekrefter med et drivstofforbruk på 3 500 – 4 000 liter i timen. I Kviteseid ble maskinen testet på henting av buntet tømmer fra den nevnte lokaliteten sør for Dyrskarnut, 4 860 meter fra og 390 meter høyere enn slippstedet i Kviteseidvatnet. Tømmeret på hogstfeltet var på forhånd samlet i bunter med drøyt 5 tonns vekt og gjennomsnittlig 8,5 kubikkmeters volum (fastmasse). Buntene ble hengt under helikopteret i cirka 10 meter lange bærestropper. Konklusjonen fra disse undersøkelsene ble at kostnadsbildet minte om det man hadde hatt da man et par år tidligere hentet noe tømmer fra en annen lokalitet i området med et noe mindre helikopter et par år tidligere. Den store russiske maskinen kunne riktignok ta noe større bunter, men på kløftet, blokkrik mark som her innebar det tidkrevende manuelt slit å samle store tømmerbunter. «Selv om selve helikoptertransporten blir noe billigere med en større maskin, vil de øvrige kostnader bli noe høyere», skrev forsøkslederen, professor Ivar Samset (1918-2015). Det han ikke skrev, men erfarte, var at helikoptertransport av tømmer var tapsbringende. Driftskostnadene knyttet til arbeidet på hogstfeltet og bruken av helikopteret oversteg tømmerets omsetningsverdi. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot Kviteseidvatnet i Telemark under forsøk med tømmertransport fra det bratte fjellterrenget sør for Dyreskarnut ned til fløtingsvassdraget. Fotografiet ble tatt mens maskinen svevde over en tømmerbunt som skulle «stroppes» til en krok i ei line under maskinen. MI-6 var i midten av 1960-åra verdens største helikopter. Helikopterkroppen var 33,2 meter lang og rotorbladene spente over en diameter på 35 meter. Maskinen veide 40,5 tonn og kunne i tillegg frakte 12 tonn nyttelast i et romslig, men enkelt utstyrt lasterom. MI-6 hadde to kraftige gassturbinmotorer, som til sammen kunne utvikle 11 000 hestekrefter med et drivstofforbruk på 3 500 – 4 000 liter i timen. I Kviteseid ble maskinen testet på henting av buntet tømmer fra den nevnte lokaliteten sør for Dyrskarnut, 4 860 meter fra og 390 meter høyere enn slippstedet i Kviteseidvatnet. Tømmeret på hogstfeltet var på forhånd samlet i bunter med drøyt 5 tonns vekt og gjennomsnittlig 8,5 kubikkmeters volum (fastmasse). Buntene ble hengt under helikopteret i cirka 10 meter lange bærestropper. Konklusjonen fra disse undersøkelsene ble at kostnadsbildet minte om det man hadde hatt da man et par år tidligere hentet noe tømmer fra en annen lokalitet i området med et noe mindre helikopter et par år tidligere. Den store russiske maskinen kunne riktignok ta noe større bunter, men på kløftet, blokkrik mark som her innebar det tidkrevende manuelt slit å samle store tømmerbunter. «Selv om selve helikoptertransporten blir noe billigere med en større maskin, vil de øvrige kostnader bli noe høyere», skrev forsøkslederen, professor Ivar Samset (1918-2015). Det han ikke skrev, men erfarte, var at helikoptertransport av tømmer var tapsbringende. Driftskostnadene knyttet til arbeidet på hogstfeltet og bruken av helikopteret oversteg tømmerets omsetningsverdi. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».

Helikopter av typen MI-6, fotografert under nedstigning mot Kviteseidvatnet i Telemark under forsøk med tømmertransport fra det bratte fjellterrenget sør for Dyreskarnut ned til fløtingsvassdraget. Fotografiet ble tatt idet helikopteret nærmet seg en høyde over vannspeilet der tømmerbunten – «hivet» – kunne slippes uten nevneverdig fare for skade på tømmeret. MI-6 var i midten av 1960-åra verdens største helikopter. Helikopterkroppen var 33,2 meter lang og rotorbladene spente over en diameter på 35 meter. Maskinen veide 40,5 tonn og kunne i tillegg frakte 12 tonn nyttelast i et romslig, men enkelt utstyrt lasterom. MI-6 hadde to kraftige gassturbinmotorer, som til sammen kunne utvikle 11 000 hestekrefter med et drivstofforbruk på 3 500 – 4 000 liter i timen. I Kviteseid ble maskinen testet på henting av buntet tømmer fra den nevnte lokaliteten sør for Dyrskarnut, 4 860 meter fra og 390 meter høyere enn slippstedet i Kviteseidvatnet. Tømmeret på hogstfeltet var på forhånd samlet i bunter med drøyt 5 tonns vekt og gjennomsnittlig 8,5 kubikkmeters volum (fastmasse). Buntene ble hengt under helikopteret i cirka 10 meter lange bærestropper. Konklusjonen fra disse undersøkelsene ble at kostnadsbildet minte om det man hadde hatt da man et par år tidligere hentet noe tømmer fra en annen lokalitet i området med et noe mindre helikopter et par år tidligere. Den store russiske maskinen kunne riktignok ta noe større bunter, men på kløftet, blokkrik mark som her innebar det tidkrevende manuelt slit å samle store tømmerbunter. «Selv om selve helikoptertransporten blir noe billigere med en større maskin, vil de øvrige kostnader bli noe høyere», skrev forsøkslederen, professor Ivar Samset (1918-2015). Det han ikke skrev, men erfarte, var at helikoptertransport av tømmer var tapsbringende. Driftskostnadene knyttet til arbeidet på hogstfeltet og bruken av helikopteret oversteg tømmerets omsetningsverdi. Mer informasjon om forsøkene med helikoptertransport av tømmer fra vanskelig terreng finnes under fanen «Opplysninger».