2,352 results in Anno – Museene i Hedmark:

Ovn

Ovn

Rektangulær ovn, lagd for bruk i små hviletelt som ble markedsført for skogbruket, der det ble arbeidet i all slags vær og ofte på steder der det ikke var noe husrom å gå inn i når en skulle kvile og spise medbragt matpakke. Ovnen er lagd som en rektangulær beholder - 48,5 centimeter langt, 24 centimeter bred og 24 centimter høy - av falset jernblikk. I den ene tverreden er det påhengslet ei dør, som også er lagd av jernblikk. Den er festet ved hjekp av to gangjern, som dels er naglet, dels punktsveiset til blikket. På forsida av dørbladet er det ei sirkelrund trekkregulerende luke (diameter 7,7 centimeter). Den er lagd av støpejern og festet til en gjenget sentralakse. Ved dørbladets ytterkant er det pånaglet et bandjern, som kunne smøyes inn bak et bandjern som var sveiset fast til «dørkarmen» når brennkammeret skulle stenges. På undersida av ovnen, ved ytterendene, er det festet utfellbare rammer (22.5 X 24 centimeter), lagd av 8 millimeters rundjern. Disse skulle fungere som bein under ovnen. På ei av sideflatene er det påsveiset et handtak, lagd av tommebredt bandjern, som ovnen skulle løftes i når den ble flyttet fra et brukssted til et annet. Bakerst på oversida av ovnen stikker det ut et noe bakoverskrånende cirka 11,5 centimeter langt blikkrør med diameter på snaut 8 centimeter. på dette skulle det antakelig tres en forlengelse, et avløpsrør som førte ovensrøyken ut av teltet.

Bæresko

Bæresko

Bæresko, 14 millimeter, til Ragnvald Nestestogs radiostyrte kabelkran K700. (Spesifiseringen 14 millimeter er antakelig bredden på sporet der bærekabelen skal ligge.) Bæreskoen har som funksjon å holde bærekabelen (vaieren) oppe. Bærekabelen bærer løpekatten, den komponenten, "vognen", som tømmerlasset henger i under transport langs bærekabelen. Bærekabelen går ofte langs hogstfeltet. Bæreskoen kan henge på en tverrline som er strukket på tvers over bærekabelen. (Tverrlina kan f.eks. henges opp i to trær som står på hver sin side av bærekabelen, tverrlina henges på en hengebøyle i det ene treet og en blokk i det andre.) Bæreskoen er i i sin helhet konstruert av stål: Den består blant annet av en vertikal "søyle" av U-stål, 8 centimeter bred og 48 centimeter lang, som på toppen har påsveiset en hylse. I denne hylsen er det montert en roterende festeanordning for en sporskive. Festanordningen har en påsmidd jernring på ene siden. Mellom festeanordningens sideplater gjenfinnes en sporskive. Denne skiven har en uttrekkbar bolt som aksling. Bolten er tredd gjennom to gjennombrutte hull i festeanordningens sideplater. Bolten er låst med en selepinne (låsepinne, orepinne) på ene siden. Nederst på den vertikale "søylen", er det påsveiset en 14 centimeter bred jernplate som strekke seg cirka 15 centimeter ut fra søylen. I enden av jernplaten, er det påsveiset en sporskinne som buer svakt i begge ender. I denne sporskinnen legges bærekabelen. (Bæreskoen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Bæresko

Bæresko

Bæresko, 14 millimeter, til Ragnvald Nestestogs radiostyrte kabelkran K700. (Spesifiseringen 14 millimeter er antakelig bredden på sporet der bærekabelen skal ligge.) Bæreskoen har som funksjon å holde bærekabelen (vaieren) oppe. Bærekabelen bærer løpekatten, den komponenten, "vognen", som tømmerlasset henger i under transport langs bærekabelen. Bærekabelen går ofte langs hogstfeltet. Bæreskoen kan henge på en tverrline som er strukket på tvers over bærekabelen. (Tverrlina kan f.eks. henges opp i to trær som står på hver sin side av bærekabelen, tverrlina henges på en hengebøyle i det ene treet og en blokk i det andre.) Bæreskoen er i sin helhet konstruert av stål: Den består blant annet av en vertikal "søyle" av stål, 8 centimeter bred og cirka 48 centimeter lang, som på toppen har påsveiset en hylse. I denne hylsen er det montert en roterende festeanordning for en sporskive. Festanordningen har en påsmidd jernring på ene siden. Mellom festeanordningens sideplater kan det plasseres en sporskive, sporskiven mangler her. Det er tredd en bolt er gjennom to gjennombrutte hull i festeanordningens sideplater. Bolten er låst med en selepinne (låsepinne, orepinne) på ene siden. Nederst på den vertikale "søylen", er det påsveiset en 14 centimeter bred jernplate som strekke seg cirka 15 centimeter ut fra søylen. I enden av jernplaten, er det påsveiset en sporskinne som buer svakt i begge ender. I denne sporskinnen legges bærekabelen. (Bæreskoen regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)

Kniv

Kniv

Kniv, tollekniv, brukskniv, med slire av lær. Hele knivstellet er laget av Odd Magne Svendsen. Knivskaftet av valbjørk er rett med et ovalt tverrsnitt, og har et spettete mønster. Skaftet er påført en lys brun beis og linolje. Skaftet er beiset i flere lag, der beisen slipes ned og pusses mellom hvert lag. Til slutt er det påført linolje på skafet. Knivbladet har slip på begge sider og stempel O.M.S. på den ene siden. Knivbladet er laminert, smidd i flere lag. Bladet består av et flatt jern, råjern, som er smidd sammen (sveiset i essa) med et eggstål i midten. Eggstålet er av typen "Stavanger stål" / "Jørpeland stål". Det er brukt steinkull under smiinga. Slira er sydd av brunt lær, rårand lær. Det er brukt en slirelest der dekoren som ses utenpå det ferdige produktet gjenfinnes på lesten. Dekoren på slira er formet til, pautet, med et jern. (Jernet som er brukt til pauting har kvivmakeren selv laget.) Slira har en pautet dekor: to parallelle linjer øverst på slira med prikker mellom og over linjene. Prikker på midten langs slira i et parti på cirka 9,5 cm. Ved siden av prikkene løper to furer som smalner fram mot tuppen på slira. Sømmen går på langs, midt på baksiden av slira. Et stempel gjenfinnes ved siden av sømmen. Slira er fargelagt med beis, pulver blandet ut i vann, som påføres og tørkes av læret i flere omganger til ønsket farge framstår. Til slutt settes slira oppi et glass med en blanding av linolje og white spirit. (Denne behandlingen gir slira en slags impregnering.)

Kniv

Kniv

Tollekniv med slire, der bladet er smidd av Kjetil Olsen Grimsrud (1915-1993) fra Tinn i Telemark mens skaftet og slira er skåret av Olav Torsteinson Sollid (1920-2004) fra Åmotsdal i Seljord. Knivener 19,4 centimeter lang. Sjølve bladet utgjør snaut 8,9 centimeter av dette lengdemålet. Bredden, målt ved brystningen, innerst mot skaftet, er 1,9 centimeter. Er er tjukkelsen 3,9 millimeter, men bladet smalner gradvis framover mot spissen. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fremste cirka 3 centimeterne er slipt slik at de skrår noe ned mot spissen. Smeden ser ut til å ha gravert initialene og adressen sin - «KOG Tinn» - inn på det som, når kniven holdes i arbeidsstilling, vil være høyre bladside. Skaftet er lagd av bjørkevirke. Det er 10,5 centimeter langt. Det blir gradvis grovere fra den fremre mot den bakre enden, der den arundete avslutningen buuer mot buksida. Den fremre delen av skaftet har et slags skrått stripemønster, den bakre delen har elegant utført akantusskurd. Også slira er i hovedsak utført i bjøkevirke. Den er sammensatt av to skier med buet tverrsnitt, som er lagt med de konkaver flatene mot hverandre slik at det er dannet et hulrom som knivbladet og den fremre enden av skaftet kan stikken ned i. Sett forfra har slira en «speilvendt J-form». Den er med andre ord formet etter knivbladet, som har ei noenlunde rett ryggside og ei konvekst buet eggside. Forsida av slira er dekt med akantusskurd, avbrutt av et buet belte, der Olav Sollid har skåret inn navnet «Anne» og årstallet «1945». Anne var Sollids søster, og hun fikk kniven som gave det nevnte året. Baksida av slira har et skråstilt spettemønster. Her har knivmakeren signert arbeidet sitt «O.Sollid». Treet i skaft og slire er overstrøket med gulbrun lakk. På baksida av sliremunningen er det påklinket et oppheng - en brunfarget lærlapp med tre spalter, hvorav den midterste er et knapphull, de to på sidene kan tres inn på et belte.

1
«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittel

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittelen dette motivet har fått i Glomma fellesfløtingsforenings album. Et soppeappat var en betegnelse på en innretning som ble brukt til å bunte tømmer, som i denne regionen skulle bukseres videre nedover i vassdraget ved hjelp av slepebåter. Dette fotografiet viser imidlertid ikke noe komplett soppeapparat, men antakelig en del av en kjerrat, et endeløst transportbånd som skulle føre tømmer mot soppeapparatet. På bildet ser vi også tre menn, to dresskledde karer som antakelig var på befaring og en arbeidskledd mann (helt til høyre) som antakelig hadde lensa som arbeidsplass. Sistnevnte sto bøyd over ei diger kasse, som antakelig skjermet en elektromotor som drev maskinen gjestene studerte. Den hadde roterende piggvalser av jern som antakelig dro tømmerstokkene opp på en pongtongbåret flåte med en langsgående kjerrat. Når stokkene ble vippet av den, falt de ned mot ei rekkle med «klubbedokker» - bassenger der det ble slått vaiere rundt «klubbene» (buntene). I Skiensvassdraget ble buntinga av tømmeret i Tinnålensa i nordenden av Heddalsvannet (ved Notodden) mekanisert i 1899, deretter sto Gvarvlensa i Norsjø for tur. Først i 1950 fikk lenseanlegget ved Dalen i vestenden av Bandak slikt utstyr. Derfor er det sannsynlig at dette fotografiet er tatt ved Gvarv eller Notodden.

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittel

«Fra en tur til Skien for å se på et soppeapparat» er tittelen dette motivet har fått i Glomma fellesfløtingsforenings album. Et soppeappat var en betegnelse på en innretning som ble brukt til å bunte tømmer, som i denne regionen skulle bukseres videre nedover i vassdraget ved hjelp av slepebåter. Dette fotografiet viser imidlertid ikke noe soppeapparat, men beina til to dresskledde menn og en del av en maskin, en kjerrat, et endeløst transportbånd som trakk tømmerstokkene opp langs midtaksen på en pongtongbåret flåte. Når stokkene ble vippet av kjerraten, falt de ned mot ei rekke med «klubbedokker» - bassenger der det ble slått vaiere rundt «klubbene» (buntene). I forgrunnen på dette bildet ser vi en del av kjerraten, som hadde robuste kjeder langs ytterkantene og tversoverståede stålkammer som stokkene ble trukket opp og fram på. I Skiensvassdraget ble buntinga av tømmeret i Tinnålensa i nordenden av Heddalsvannet (ved Notodden) mekanisert i 1899, deretter sto Gvarvlensa i Norsjø for tur. Først i 1950 fikk lenseanlegget ved Dalen i vestenden av Bandak slikt utstyr. Derfor er det sannsynlig at dette fotografiet er tatt ved Gvarv eller Notodden. Den hadde en kjerrat som antakelig trakk tømmerstokkene opp langs midtaksen på en pongtongbåret flåte. Når stokkene ble vippet av den, falt de ned mot ei rekkle med «klubbedokker» - bassenger der det ble slått vaiere rundt «klubbene» (buntene). I forgrunnen på dette bildet ser vi en del av kjerraten, som hadde robuste kjeder langs ytterkantene og tversoverståede stålkammer som stokkene ble trukket opp og fram på.

Share to