84 results in DigitaltMuseum:

Fire arbeidere, fotografert på steindammen ved kjerratanlegg

Fire arbeidere, fotografert på steindammen ved kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sønstevatn opp i Tjågevatn med sikte på fløting videre nedover i Rauavassdraget i Øst-Telemark. Dette er fire forholdsvis unge, arbeidskledde menn, som var engasjerte for å bygge ny dam og montere ny kjerrat på dette stedet. Det presise murverket de står på viser at de var dyktige steinarbeidere og murere. Vi kjenner foreløpig ikke alderen på det første kjerratanlegget som hentet tømmeret fra Ertstjønn og Sønstevatn til Tjågevatn, hvor vannspeilet lå om lag 3 meter høyere. Det skal ha vært et privat anlegg, antakelig finansiert av skogeiere som så seg mer tjent med å få tømmeret over i Skiensvassdraget enn å forsøke å få det fram til kjøpere på Buskerud-sida. Under generalforsamlinga (årsmøtet) i Skiensvassdragets Fløtningsforening i 1912 forlangte en skogeierrepresentant «at kjerratten ved Tjaagevand maa bli sat i stand for fællesfløtningsforeningens regning inden fløtningens begyndelse 1913». Fellesfløtningsforeningen inngikk avtale med grunneieren på stedet, og bygde ny kjerrat mellom Erstjønn og Tjågevatn i 1913. Anlegget kostet 5 300 kroner, og det sto driftsklart til fløtinga i 1914. Det er god grunn til å anta at dette fotografiet ble tatt i 1914. Vi kjenner dessverre ikke navnene på de fire karene.

Uskarpt fotografi fra den øvre enden av kjerratanlegget som

Uskarpt fotografi fra den øvre enden av kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sønstevatn opp i Tjågevatn med sikte på fløting videre nedover i Rauavassdraget i Øst-Telemark. Bildet er tatt fra krona på den gråsteinsmurte kjerratdammen. Lengre framme på damkrona ser vi ei kvinne og en hund. Til høyre for henne ser vi vannhjulet som trakk den endeløse kjerratkjettingen. Vi ser også det kraftige kjedet som overførte trekkraft fra akslingen på det roterende vannhjulet til tannhjulet på akslingen i overenden av kjerraten. Den hadde bærekonstruksjoner av stål, men banen tømmerstokkene skulle gå i var formet som ei renne med kanter av tre. Vi kjenner foreløpig ikke alderen på det første kjerratanlegget som hentet tømmeret fra Ertstjønn og Sønstevatn til Tjågevatn, hvor vannspeilet lå om lag 3 meter høyere. Det skal ha vært et privat anlegg, antakelig finansiert av skogeiere som så seg mer tjent med å få tømmeret over i Skiensvassdraget enn å forsøke å få det fram til kjøpere på Buskerud-sida. Under generalforsamlinga (årsmøtet) i Skiensvassdragets Fløtningsforening i 1912 forlangte en skogeierrepresentant «at kjerratten ved Tjaagevand maa bli sat i stand for fællesfløtningsforeningens regning inden fløtningens begyndelse 1913». Fellesfløtningsforeningen inngikk avtale med grunneieren på stedet, og bygde ny kjerrat mellom Erstjønn og Tjågevatn i 1913. Anlegget kostet 5 300 kroner, og det sto driftsklart til fløtinga i 1914. Det er god grunn til å anta at dette fotografiet ble tatt i 1914, eller i hvert fall forholdsvis kort tid etter at det nye kjerratanlegget ble ferdig.

Detalj fra kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjøn

Detalj fra kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sønstevatn opp i Tjågevatn med sikte på fløting videre nedover i Rauavassdraget i Øst-Telemark. Fotografiet er tatt ved kjerratens øvre endepunkt ved Tjågevatn. På utsida av steindammen her ble det gravd ei sjakt for vannhjulet, som skulle trekke kjerraten. Vi ser noe av den oppgravde massen, med tømmer fra et eldre anlegg, i forgrunnen. Bakenfor ser vi den daværende kjerraten, som var reist på stålbukker. Banen omkring den endeløse kjettingen som trakk tømmerstokkene var imidlertid omgitt av trekarmer, som dannet ei slags renne, hvor stokkene ikke kunne skli sidelengs. I terrenget omkring kjerraten sto det tett, ung furuskog. Vi kjenner foreløpig ikke alderen på det første kjerratanlegget som hentet tømmeret fra Ertstjønn og Sønstevatn til Tjågevatn, hvor vannspeilet lå om lag 3 meter høyere. Det skal ha vært et privat anlegg, antakelig finansiert av skogeiere som så seg mer tjent med å få tømmeret over i Skiensvassdraget enn å forsøke å få det fram til kjøpere på Buskerud-sida. Under generalforsamlinga (årsmøtet) i Skiensvassdragets Fløtningsforening i 1912 forlangte en skogeierrepresentant «at kjerratten ved Tjaagevand maa bli sat i stand for fællesfløtningsforeningens regning inden fløtningens begyndelse 1913». Fellesfløtningsforeningen inngikk avtale med grunneieren på stedet, og bygde ny kjerrat mellom Erstjønn og Tjågevatn i 1913. Anlegget kostet 5 300 kroner, og det sto driftsklart til fløtinga i 1914. Det er god grunn til å anta at dette fotografiet ble tatt i 1914, eller i hvert fall forholdsvis kort tid etter at det nye kjerratanlegget ble ferdig.

Fra kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sø

Fra kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sønstevatn opp i Tjågevatn med sikte på fløting videre nedover i Rauavassdraget i Øst-Telemark. Fotografiet er tatt ved en bakkekam der banen på kjerraten hadde en liten knekk, fordi terrenget ble flatere fram mot Tjågevatn. Til venstre i bildet ser vi ei kvinne som står på den gamle kjerraten, som var lagd av tømmer som lå i trekkretningen, støttet på underliggende tverrstokker. På denne kjerraten var det to kraftige jernkjettinger. Den nyere kjerraten sentralt i bildeflata sto på bukker av stål, men renna tømmeret ble trukket i hadde karmer av tre, som skulle forhindre at stokkene skled av. På bakkekammen bak kjerraten lå det ei litt forfallen tømmerkoie med bordtak, antakelig mannskapsbrakka for dem som betjente anlegget. Vi kjenner foreløpig ikke alderen på det første kjerratanlegget som hentet tømmeret fra Ertstjønn og Sønstevatn til Tjågevatn, hvor vannspeilet lå om lag 3 meter høyere. Det skal ha vært et privat anlegg, antakelig finansiert av skogeiere som så seg mer tjent med å få tømmeret over i Skiensvassdraget enn å forsøke å få det fram til kjøpere på Buskerud-sida. Under generalforsamlinga (årsmøtet) i Skiensvassdragets Fløtningsforening i 1912 forlangte en skogeierrepresentant «at kjerratten ved Tjaagevand maa bli sat i stand for fællesfløtningsforeningens regning inden fløtningens begyndelse 1913». Fellesfløtningsforeningen inngikk avtale med grunneieren på stedet, og bygde ny kjerrat mellom Erstjønn og Tjågevatn i 1913. Anlegget kostet 5 300 kroner, og det sto driftsklart til fløtinga i 1914. Det er god grunn til å anta at dette fotografiet ble tatt i 1914, eller i hvert fall forholdsvis kort tid etter at det nye kjerratanlegget ble ferdig.

Befaring ved kjerratanlegget som trakk tømmer fra Ertstjønn

Befaring ved kjerratanlegget som trakk tømmer fra Ertstjønn og Sønstevatn opp i Tjågevatn med sikte på fløting videre nedover i Rauavassdraget i Øst-Telemark. Vi ser fire velkledde menn som sto på kjerratdammen, med ryggen mot fotografen. I forgrunnen ser vi et vannhjul med en kraftig kjettingforbindelse til akslingen som trakk kjerraten. Den hadde bærekonstruksjoner av stål, men sjølve kjerratbanen hadde karmer av tre, som skulle forhindre at stokkene skled av på vegen oppover lia fra Ertstjønn. Det er grunn til å anta at dette fotografiet er tatt forholdsvis kort tid etter at det nye kjerratanlegget sto ferdig. Vi kjenner foreløpig ikke alderen på det første kjerratanlegget som hentet tømmeret fra Ertstjønn og Sønstevatn til Tjågevatn, hvor vannspeilet lå om lag 3 meter høyere. Det skal ha vært et privat anlegg, antakelig finansiert av skogeiere som så seg mer tjent med å få tømmeret over i Skiensvassdraget enn å forsøke å få det fram til kjøpere på Buskerud-sida. Under generalforsamlinga (årsmøtet) i Skiensvassdragets Fløtningsforening i 1912 forlangte en skogeierrepresentant «at kjerratten ved Tjaagevand maa bli sat i stand for fællesfløtningsforeningens regning inden fløtningens begyndelse 1913». Fellesfløtningsforeningen inngikk avtale med grunneieren på stedet, og bygde ny kjerrat mellom Erstjønn og Tjågevatn i 1913. Anlegget kostet 5 300 kroner, og det sto driftsklart til fløtinga i 1914. Det er god grunn til å anta at dette fotografiet ble tatt i 1914, eller i hvert fall forholdsvis kort tid etter at det nye kjerratanlegget ble ferdig.

Fra kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sø

Fra kjerratanlegget som trakk tømmer fra fra Ertstjønn og Sønstevatn opp i Tjågevatn med sikte på fløting videre nedover i Rauavassdraget i Øst-Telemark. Fotografiet er tatt i nærheten av kjerratens øvre endepunkt ved Tjågevatn, der kjerratbanen gikk forholdsvis plant. Kjerraten hadde bærekonstruksjoner av stål, som sto på betongfundamenter. Banen med den endeløse kjettingen som trakk stokkene i ønsket retning var imidlertid utstyrt med bordkarmer. Den fikk dermed et renneløp hvor stokkene ikke kunne skli ut mot sidene. Til høyre ser vi rester av en delvis demontert eldre kjerrat, som i hovedsak var lagd av tømmer, og som lå nærmere bakken. I skogen bak kjerraten skimter vi et lite laftehus, antakelig brakka for mannskapet som betjente kjerraten. Vi kjenner foreløpig ikke alderen på det første kjerratanlegget som hentet tømmeret fra Ertstjønn og Sønstevatn til Tjågevatn, hvor vannspeilet lå om lag 3 meter høyere. Det skal ha vært et privat anlegg, antakelig finansiert av skogeiere som så seg mer tjent med å få tømmeret over i Skiensvassdraget enn å forsøke å få det fram til kjøpere på Buskerud-sida. Under generalforsamlinga (årsmøtet) i Skiensvassdragets Fløtningsforening i 1912 forlangte en skogeierrepresentant «at kjerratten ved Tjaagevand maa bli sat i stand for fællesfløtningsforeningens regning inden fløtningens begyndelse 1913». Fellesfløtningsforeningen inngikk avtale med grunneieren på stedet, og bygde ny kjerrat mellom Erstjønn og Tjågevatn i 1913. Anlegget kostet 5 300 kroner, og det sto driftsklart til fløtinga i 1914. Det er god grunn til å anta at dette fotografiet ble tatt i 1914, eller i hvert fall forholdsvis kort tid etter at det nye kjerratanlegget ble ferdig.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser utislag av buntet tømmerlass fra en liten bakkekam, hvor det er lagt parallelle stålskinner ned mot vannkanten. Bunten har sklidd nedover på disse skinnene med såpass stor fart at det utløser et skikkelig plask i den blanke vannflata. Litt lengre ute ligger en del tømmerbunter og flyter, dels enkeltbunter, dels bunter som er trukket ihop til noe som skal bli et slep.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser utislag av buntet tømmerlass fra en 32 tonns gaffeltruck. Den digre, gule kjøredonigen med et tømmerlass i "klørne" er på veg mot utislagsrampa, et skråplan som består av parallelle stålskinner, og som fører ned mot vannkanten. Bunten skal slippes nedover på disse skinnene. Deretter samles og bindes denne og andre bunter sammen til et større slep.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser utislag av buntet tømmerlass fra en 32 tonns gaffeltruck. Den digre, gule kjøredonigen med et tømmerlass i "klørne" er på veg mot utislagsrampa, et skråplan som består av parallelle stålskinner, og som fører ned mot vannkanten. Bunten skal slippes nedover på disse skinnene. Deretter samles og bindes denne og andre bunter sammen til et større slep.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser utislag av buntet tømmerlass fra en 32 tonns gaffeltruck. Bunten er sluppet nedover et skråplan, bestående av parallele stålskinner. Den tar vannet med et plask som utløser ei stor bølge.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser utislag av buntet tømmerlass fra en 32 tonns gaffeltruck. Bunten er sluppet nedover et skråplan, bestående av parallele stålskinner. Den tar vannet med et plask som utløser ei stor bølge. Dette fotografiet er tatt idet bunten kommer opp igjen etter å ha brutt vannspeilet.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser utislag av buntet tømmerlass fra en 32 tonns gaffeltruck. Den digre, gule kjøredonigen med et tømmerlass i "klørne" er på veg mot et skråplan, som består av parallelle stålskinner, og som fører ned mot vannkanten. Bunten skal slippes nedover på disse skinnene. Deretter samles og bindes denne og andre bunter sammen til et større slep. Et påbegynt slep flyter på det blanke vannspeilet i bakgrunnen.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser en av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening, Tom Kaafjeld, idet han kaster et "bilbind" inn i ei såkalt "måleramme" på utislagsplassen. Måleramma består av ei rekatangulær betongsåle med tverrgående stålskinner og vertikale stolper i samme materiale i hvert av de fire hjørnene. Slike rammer var plasseringssted for tømmer som skulle lagres og buntes før det ble slått på vannet. Oftest ble bunting og utislag gjort direkte fra lastebilene som leverte virket, men når leveransene kom på tidspunkt da terminalplassen var ubemannet, kunne sjåførene legge igjen virket disse rammene. Et "bilbind" besto av cirka ti meter vaier og cirka to meter med kjetting. I enden av kjettingen var det et pæreformet lås. Som en sikkerhetsforanstaltning ble låsene surret med tynn stålståd, såkalt blomstertråd. Bilbindet skulle følge tømmeret fra utislaget til det var fløtet fram til papirfabrikken.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser en av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening, Tom Kaafjeld, idet han kaster et "bilbind" inn i ei såkalt "måleramme" på utislagsplassen. Måleramma består av ei rekatangulær betongsåle med tverrgående stålskinner og vertikale stolper i samme materiale i hvert av de fire hjørnene. Slike rammer var plasseringssted for tømmer som skulle lagres og buntes før det ble slått på vannet. Oftest ble bunting og utislag gjort direkte fra lastebilene som leverte virket, men når leveransene kom på tidspunkt da terminalplassen var ubemannet, kunne sjåførene legge igjen virket disse rammene. Et "bilbind" besto av cirka ti meter vaier og cirka to meter med kjetting. I enden av kjettingen var det et pæreformet lås. Som en sikkerhetsforanstaltning ble låsene surret med tynn stålståd, såkalt blomstertråd. Bilbindet skulle følge tømmeret fra utislaget til det var fløtet fram til papirfabrikken.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser utislag av buntet tømmerlass fra en 32 tonns gaffeltruck. Den digre, gule kjøredonigen med et tømmerlass i "klørne" er på veg mot et skråplan, som består av parallelle stålskinner, og som fører ned mot vannkanten. Bunten skal slippes nedover på disse skinnene. Deretter samles og bindes denne og andre bunter sammen til et større slep.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser en av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening, Tom Kaafjeld, idet han kaster et "bilbind" inn i ei såkalt "måleramme" på utislagsplassen. Måleramma består av ei rekatangulær betongsåle med tverrgående stålskinner og vertikale stolper i samme materiale i hvert av de fire hjørnene. Slike rammer var plasseringssted for tømmer som skulle lagres og buntes før det ble slått på vannet. Oftest ble bunting og utislag gjort direkte fra lastebilene som leverte virket, men når leveransene kom på tidspunkt da terminalplassen var ubemannet, kunne sjåførene legge igjen virket disse rammene. Et "bilbind" besto av cirka ti meter vaier og cirka to meter med kjetting. I enden av kjettingen var det et pæreformet lås. Som en sikkerhetsforanstaltning ble låsene surret med tynn stålståd, såkalt blomstertråd. Bilbindet skulle følge tømmeret fra utislaget til det var fløtet fram til papirfabrikken. Det ble bygd 14 målerammer ved utislagsplassen på Nesøya i 1993-94.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. Fotografiet viser en av medarbeiderne i Skiensvassdragets fellesfløtningsforening, Tom Kaafjeld, idet han kaster et "bilbind" inn i ei såkalt "målramme" på utislagsplassen. Måleramma består av ei rekatangulær betongsåle med tverrgående stålskinner og vertikale stolper i samme materiale i hvert av de fire hjørnene. Slike rammer var plasseringssted for tømmer som skulle lagres og buntes før det ble slått på vannet. Oftest ble bunting og utislag gjort direkte fra lastebilene som leverte virket, men når leveransene kom på tidspunkt da terminalplassen var ubemannet, kunne sjåførene legge igjen virket disse rammene. Et "bilbind" besto av cirka ti meter vaier og cirka to meter med kjetting. I enden av kjettingen var det et pæreformet lås. Som en sikkerhetsforanstaltning ble låsene surret med tynn stålståd, såkalt blomstertråd. Bilbindet skulle følge tømmeret fra utislaget til det var fløtet fram til papirfabrikken. Det ble bygd 14 målerammer ved utislagsplassen på Nesøya i 1993-94.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. En 32-tonns gaffeltruck løfter et lass ubarket granvirke fra en tømmerbil. Dette lasset skal plasseres i et stativ - ei lomme - hvor det blir slått vaier rundt virket før utislag. Deretter fløtes tømmeret i bunter over Norsjø mot Skien.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. En 32-tonns gaffeltruck er i ferd med å løfte et tømmerlass av en tømmerbil. Dette lasset skal plasseres i et stativ - ei lomme - hvor det blir slått vaier rundt virket før utislag. Deretter fløtes tømmeret i bunter over Norsjø mot Skien.

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass

Fra Skiensvassdragets fellesfløtningsforenings utislagsplass på Nesøya ved Notodden. En 32-tonns gaffeltruck er i ferd med å flytte et tømmerlass fra en tømmerbil til et stativ - ei "lomme" - hvor det blir slått vaier rundt virket før utislag. Deretter fløtes tømmeret i bunter over Norsjø mot Skien. I forgrunnen til venstre ligger en mengde bunter av 8-millimeters jernvaier, som ble brukt til bindsel for tømmerbuntene. Vaieren ble samlet opp og buntet ved fløtingas endestasjon, papirfabrikken Union i Skien, og deretter sendt tilbaken til Nesøya med lastebil for gjenbruk. Til høyre i bildet en tømmerbil som nettopp er befridd for lasset sitt.