![Fra den såkalte Sagafossdammen på Notodden, der Tinne (Tinne]()
Fra den såkalte Sagafossdammen på Notodden, der Tinne (Tinnelva) ble stengt med en dam, som var vannreservoar for kraftstasjonene Tinfos I og Tinfos II. Kraftstasjonen Tinfos I sto ferdig i 1901. Dette kraftverket gav kraft til Holtas bedrifter, en treforedlingsfabrikk og en karbidfabrikk. I bakken øst for Sagafoss planla Holta en 900 meter lang kanal som skulle bli vannmagasin for det planlagte nye kraftverket, Tinfos II. Vest for kanalen ble det lagt en jordvoll mot dalsida. Etter planen skulle slam fra elva tette denne vollen, noe som viste seg å ta tid. Det nye kraftverket ble satt i drift i 1912. Fallhøyden fra kanalen var på 28, 5 meter, og de tre turbinene gav mye energi, blant annet til Tinfos Jernverk, hvor den samme Holta også var sentral som eier. De mange kraftverksprosjektene i Tinne/Tinnelva gjorde det nødvendig å bygge tømmerrenner som skulle ta tømmeret forbi kraftverksdammene. I 1920-åra ble det bygd ei renne fra Lienfossdammen, forbi Sagafoss og Tinnfoss. Denne renna ble 1 863 meter lang. Den nedre delen av den renna står på søyler i dammen på dette fotografiet. Fløtinga på Tinnsjøen ovenfor opphørte i 1970. Seinere har det bare unntaksvis gått tømmer i renna, siste gang i 1992. På denne tida innså man at renna var et viktig kulturminne. I midten av 1990-åra ble det igangsatt restaureringstiltak i samarbeid med kommunale og regionale verneinteresser og Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, som fridde seg fra videre ansvar ved å skyte inn et beløp som tilsvarte stipulerte rivingskostnader. I 2012-13 vurderer Riksantikvaren fredning av tømmerrenna på Notodden.
