65 results in DigitaltMuseum:

Tre bilde av folk på Gutukjær i 1924.

Tre bilde av folk på Gutukjær i 1924.

Småbruk i lia ved eit vatn. Skal vere Vestsida i Heddal, No

Småbruk i lia ved eit vatn. Skal vere Vestsida i Heddal, Notodden i bakgrunnen

To kvinner på Gutukjær i 1925.

To kvinner på Gutukjær i 1925.

Heddal stavkirke.

Heddal stavkirke.

Seter

Seter

Daae-hytta på Hollane med kyr, 1932. Bildet er fargelagt.

Daae-hytta på Hollane med kyr, 1932. Bildet er fargelagt.

Såing i Tinnemarka i Heddal herred (seinere Notodden kommune

Såing i Tinnemarka i Heddal herred (seinere Notodden kommune) i Telemark i 1930. Fotografiet er tatt på ei hogstflate i skrånende terreng, der tre menn gikk og drysset skogfrø på høvelige steder med henblikk på å kunne etablere en ny generasjon skog. Det er nærliggende å anta at bildet ble tatt under ett av flere kurs fylkesskogmester Jørund Midttun holdt i 1930. Telemark skogselskap hadde fått reist ei klengstue i tilknytning til planteskolen på Håtveit i Sauherad i 1925, og tilgangen på lokalt frø var dermed bedre enn noen gang tidligere. Frøet herfra ble dels brukt i planteproduksjonen på Håtveit og ved planteskolen på Høydalsmo, dels sådd direkte ut i marka. Det siste var sjølsagt en enklere prosess enn planteproduksjon med påfølgende utplanting, men faren for å mislykkes var stor når frøet ble sådd direkte ut i skogen, som på dette fotografiet. Metoden ble frarådd i fjellskog og på arealer som var sterkt sol- og vindeksponerte, og på fuktige arealer der det var fare for oppfrost. Som en hovedregel ble det også sagt at det var mest aktuelt å så på magre boniteter, der furu var det mest aktuelle treslaget. Såinga foregikk vanligvis om våren, etter at temperaturene var blitt så høye at det var håp om at frøet kunne spire. Ofte hadde man forberedt seg ved å hakke opp flekker for frøet med cirka halvannen meters innbyrdes avstand på kuturfeltet. Det kunne også hakkes opp såstriper på tvers av terrengets hellingsretning som frøet ble drysset ned i. Ut fra dette fotografiet er det vanskelig å se hvilke forberedelser i form av markberedning som var gjort før såinga på denne lokaliteten i 1930.

Frøtrestilling i utmarka til Havstein-garden i Heddal (Notod

Frøtrestilling i utmarka til Havstein-garden i Heddal (Notodden) i Telemark, fotografert i 1925. Dette landskapsbildet er et resultat av en skogavvirkningsmåte som er gjort med henblikk på gjenvekst, og som ofte brukes med stort hell på furumark, som her. Fotografen kom til denne lokaliteten en del år etter forrige hogst. Under denne hogsten hadde man felt nesten all skog, med unntak av noen av de største og beste trærne i bestandet. Man antok at disse hadde gode arveegenskaper, og lot dem derfor stå med henblikk på at de skulle drysse sitt frø over omliggende snauhogde arealer. Dette fungerte ofte bra på lokaliteter med middels og lav bonitet, for på slike steder ble ikke marka umiddelbart dekt av grasvekster etter at mesteparten av trærne var borte. Frøtrærne skulle ha ranke, kvistfrie stammer og frisk, lubben krone, for furuas del på den øvre tredelen av lengden. Ble kronene for store, kunne stormvinder lett feie frøtrærne over ende etter at de var fristilte. Store kroner kunne dessuten kaste såpass mye skygge, at det ble sterile soner uten gjenvekst omkring frøtrærne. Det hadde åpenbart ikke skjedd her, hvor det hadde kommet opp frodig, ung furuskog på frøtrestillingsfeltet.

Frøtrestilling i utmarka til Sauer-gardene i Heddal (Notodde

Frøtrestilling i utmarka til Sauer-gardene i Heddal (Notodden) i Telemark, fotografert i 1925. Dette landskapsbildet er et resultat av en skogavvirkningsmåte som er gjort med henblikk på gjenvekst, og som ofte brukes med stort hell på furumark, som her. Fotografen kom til denne lokaliteten en del år etter forrige hogst. Under denne hogsten hadde man felt nesten all skog, med unntak av noen av de største og beste trærne i bestandet. Man antok at disse hadde gode arveegenskaper, og lot dem derfor stå med henblikk på at de skulle drysse sitt frø over omliggende snauhogde arealer. Dette fungerte ofte bra på lokaliteter med middels og lav bonitet, for på slike steder ble ikke marka umiddelbart dekt av grasvekster etter at mesteparten av trærne var borte. Frøtrærne skulle ha ranke, kvistfrie stammer og frisk, lubben krone, for furuas del på den øvre tredelen av lengden. Ble kronene for store, kunne stormvinder lett feie frøtrærne over ende etter at de var fristilte. Store kroner kunne dessuten kaste såpass mye skygge, at det ble sterile soner uten gjenvekst omkring frøtrærne. Det hadde åpenbart ikke skjedd her, hvor det hadde kommet opp frodig, ung furuskog ispedd ei og annen gran på frøtrestillingsfeltet.

Skoleelever fra Heddal i Telemark lærer skogplanting. Fotog

Skoleelever fra Heddal i Telemark lærer skogplanting. Fotografiet er tatt i 1915. 24 elever og tre voksne menn var samlet på ei åpen flate i et forholdsvis ungt furubestand i skogen på eiendommen Hellem. Fremst sto tre jenter med barrotplanter i korger og spann. Bak ser vi en del gutter med plantehakker, og en gutt og flere jenter som satt på huk, antakelig for å plassere planter i opphakkekete hull. De tre mennene overvåket det hele. Bakerst sto lærer og gardbruker Ambros Torgrimsen Sollid (1854-1919). Han var svigerfaren til amtsskogmester (fylkesskogmester) Jørund Midttun (1887-1969), som tok dette fotografiet. Det året dette fotografiet ble tatt skrev styrelederen i Bratsberg amts Skogselskap (Telemark skogselskap), Bendik K. Taraldlien (1863-1951), følgende om skolebarna og skogplantinga: «Skoleplantningen gaar fremdeles bra og omfattes med glæde av børnene. Vi henviser til beretningerne fra skolerne. Her fremhæves det ofte, at det er festdage, naar skolerne maa ut i skogen og plante. Det er ogsaa saa rimelig, men meget kommer an paa, hvorledes det hele blir ordnet. Og glæde vækkes for skogen og skogsaken hos de unge. Vi vilde saa gjerne gjøre mest mulig ut av dette samarbeide med skolerne i amtet. Vi har anmodet amtsskogmesteren om at veilede ved skoleplantningerne, hvilket han ogsaa har gjort og vil gjøre senere. Vi haaper, at skolerne benytter sig av denne veledning saa langt amtsskogmesterens tid rækker.» I 1915 deltok amtsskogmester Midttun i «skolebarnsplantninger» i Heddal og Sauherad, og han underviste studentene ved lærerskolen på Notodden i emnet. I Heddal var det til sammen 204 barn fra seks ulike skolekretser som hadde plantedag. De satte 4 350 planter i jorda og ei av gruppene fikk i tillegg være med å så furufrø. Til sammen sørget 3 165 skoleelever fra 98 skolekretser for at det ble plantet 71 055 nye trær i Telemark-skogene dette året.

Tre karer, fotografert mellom trerekkene på en mo på eiendom

Tre karer, fotografert mellom trerekkene på en mo på eiendommen Stivi i Heddal (fra 1964 Notodden kommune) i Telemark, der det en del år tidligere (antakelig omkring 1900) skal ha foregått såkalt «skolebarnsplantning». Dette dreide seg om at skoleelever skulle lære seg å plante skog, som ledd i «skogsaken», et patriotisk arbeid for å gjøre Norge grønnere og rikere. Skogselskapene, som ble etablert fra 1890-åra (Bratsberg Amts Skogselskab/Telemark skogselskap ble stiftet i 1900), var pådrivere i dette arbeidet. På dette stedet har man tydeligvis plantet furu, antakelig barrotplanter, som måtte behandles med stor omhyggelighet om de skulle slå rot og utvikle seg til tømmerskog på de nye voksestedene. Den tydelige rekkestrukturen kan tyde på at de unge skogplanterne har arbeidet etter linjer eller snorer, som skulle sikre bevisst valgte «forband», regelmessige planteavstander som skulle gi optimalt virkesvolum på det aktuelle arealet. Dette fotografiet skal være tatt i 1924. Negativet er av en eller annen grunn merket med ordet «Netupp» eller «Nettupp».

Heddal stavkyrkje

Heddal stavkyrkje

Heddal stavkyrkje

Heddal stavkyrkje

Stakk, Telemark.

Stakk, Telemark.

Stakk, Telemark.

Stakk, Telemark.

Kvinnetrøye, "Sølltrøye", Telemark.

Kvinnetrøye, "Sølltrøye", Telemark.

Kvinnetrøye, "Sølltrøye", Telemark.

Kvinnetrøye, "Sølltrøye", Telemark.

Kvinne trøye, Telemark.

Kvinne trøye, Telemark.

Stakkeskoning, Heddal, Telemark.

Stakkeskoning, Heddal, Telemark.

Stakk, Telemark.

Stakk, Telemark.