267 results in Nordmørsmusea:

Bildet viser Storviks Mek. Verksted, på Dahle ved Kristiansu

Bildet viser Storviks Mek. Verksted, på Dahle ved Kristiansund, sett fra sjøsiden. På den nye klinkbygde patentslippvogna i stål fra 1918,erstattet med nytt slippanlegg ca. 1979, står sidetråleren S/T”Rairo” F-32-H fra Hammerfest Havfiskeselskap (senere Findus) og på nordsiden av piren ligger sidetrålerne S/T”Motind” M-99-K fra Heinsarederiet ytterst og innenfor den ligger sidetråleren S/T”Ertnan” M-75-BV eller M-75-SM fra Neerlandrederiet på Smøla. På den andre siden av piren ligger tankbåt M/T ”Tank 6” Den nye kjelkrana klinkbygget i stål ca. 1945 og revet ca. 1970. Fra venstre ses trekaia ved nordre ende av verkstedet som ble brukt til fortøyning ved slippsetting på såpehellingen og til verkstedets jektbåt, en arbeidsbåt som ble brukt bl.a. ved slippsetting. Bakenfor kaia ses nærmest et lagerhus med skråtak. Til venstre ses utedoen. Bak huset med skråtak ses støperiet, bygget etter brannen i februar/mars 1911, nedlagt ca. 1960 og revet på 1970-tallet, og til venstre over støperiet ses halve kontorbygningen fra ca. 1902 og revet og brant ned på 1970-tallet. Over taket på støperiet ses huset til familiene Alf og Knut Hjelmaas og over høyre ende av taket på støperiet ses en grå støpt trafokiosk. På høyresiden av støperiet ses så vidt kjelverkstedet fra 1905, og revet etter 1980, og taket over bl.a. platevalsen ved innkjørselen til verkstedet. Til høyre for trafokiosken ses litt av et hvitt hus bak trærne hvor familien Nils Holtan, senere familien Bastian Holtan bodde. Over baugen på sidetråleren på patentslippen ses huset til verftseier John Olsen Storvik, revet etter 1980. Foran høyre ende av støperiet ses fra venstre, en liten slipp for mindre båter og, til høyre for den, såpehellingen for noe større båter. Såpehellingen ble bygget i 1901 og var den første slippen verkstedet hadde. Til høyre for sidetråleren på slippen ses maskinverkstedet med firmanavnet på veggen. Verkstedet ble oppbygget etter brannen i feb./mars 1911 og revet etter 1980. Ned mot sjøen ses til venstre et lagerbygg, og til høyre, ved siden av et annet lagerbygg like foran baugen på ”Motind”. Over, og lengre bak lagerbygget, ses taket på et tremateriallagerbygg ved verkstedets yttergrense. Til høyre for maskinverkstedet ses verkstedets flerleilighetshus ”Murgården”, bygget tidlig på 1910-tallet og revet ca. 1981, og foran gården ses det hvite gjerdet til familien Ole Storviks bolig, senere Karen Storviks, senere familien Schamaun. Til høyre for, og delvis bak Murgården ses huset til familien Arne Dyrseth hvor han også hadde kolonialbutikk og melkeutsalg i første etasje. Til høyre ses huset til familien Melvin Ingebrigtsen og bortenfor og til høyre for Ingebrigtsens bolig ses familien Hollekims bolig med valmet tak, senere familien Mathias Bergseth, senere familien Roald Torpenberg, senere familien Paul Storvik. Foran Hollekims bolig, og til venstre for pipa til kobberslagerverkstedet, ses huset til familien Kristian Stabben, senere familien Otto Kvendseth. Bak Hollekims bolig ses huset til familien Edvard Karlsvik, senere familien Emil og familien Kristoffer Karlsvik. Senere overtok familien Eivind Karlsvik, Kristoffer Karlsviks part. Videre ses kjelkrana foran kobberslagerbygningen, den kraftigste krana i Kristiansundsområdet med en løfteevne på 25 tonn. Over akterenden på ”Motind” ses flerleilighetshuset til Buggeeiendommen. Dette ligger ved veien ned til Buggekaia, nedenfor Einar Marthinussens nye bolighus. Ved sjøen bak lastebåten ses Buggekaia og Buggebrygga og til venstre over, og bak, Buggebrygga ses huset til familien Sigvart Hansen, senere familien Kåre Hansen nærmest og bak det huset til familien Meinert Thomassen, senere familien Arvid Thomassen og senere Ingrid Thomassen på Melkvikbakken. Til høyre og over Buggebrygga (Marthinussenbrygga) ses tankanlegget og lagerbygningen og tankene til BP-tankannlegget. Helt til høyre ses Geworbnerholmen (Werringholmen) i Melkvika. Datert ca.1953-54. Info: Peter Storvik. Nordmøre museum

Bildet er fra Storviks Mek. Verksted og slippsetting av Ole

Bildet er fra Storviks Mek. Verksted og slippsetting av Ole T. Flakkes lastebåt M/S";Knoll"; på den nye patentslippvogna klinkbygget i stål 1918, den største slippen mellom Bergen og Trondheim, og erstattet med nytt slippanlegg ca. 1979. Til venstre på beddingen ses B/F";Norddalsfjord" verkstedets bnr.14. "Norddalsfjord" ble levert til Møre og Romsdal Fylkesbåtar 15. mars 1961 og hadde følgende hoveddimensjoner: L 31,20 m x B 8,55 m x D 3,35 m og hadde en tonnasje på 159 bruttoregistertonn. Fremdriftsmaskineriet består av 3 Volvo Penta turboladede dieselmotorer type TMD96 på til sammen 420 hk som via kilremdrift var koblet til et felles gir og propellaksel med vribar propell, slik at hver enkelt av motorene kunne kjøres separat. Fergen hadde 2 Bolinders vekselstrømsaggregater type 1052MG på 23 hk hver tilkoblet en generator på 17 kW. Fergen var utstyrt med elektrohydraulisk styremaskin. Fergen har plass til 18 personbiler og har sertifikat for 160 passasjerer. Forut er det innredet 6 lugarer for offiserer og restaurantpersonale og akterut en mannskapslugar for 4 personer og toppfarten er 11,4 knop og marsjfarten 10,5 knop. Ferga er verkstedets første nybygg etter B/F"Trygge" som ble levert i 1938. Bak nybygget ved piren ligger B/F";Eira"; fra MRF for puss og vedlikehold.Utenpå B/F";Eira"; ligger verkstedets slepebåt M/B";Havna"; som regel ført av Kåre Frisvold. M/B"Havna" ble kjøpt fra Backer på slutten av 1940-tallet og Backer hadde i 1946 fått installert den siste Sterkodermotoren (oppfyringmotoren) og båten ble populært kalt "Molloksen" og den ble kondemnert i 1959. Til høyre, over såpehellingen bak stålmasta, ses dykkerbåten til A/S Anlegg i Trondheim i ferd med å reparere slippbanen ute i sjøen. Litt til høyre for dykkerbåten ses fiskeskøyten til fisker Olaf Olsen på Dale, som ligger i utlegget sitt og foran dykkerbåten ses såpehellingen fra 1901. I forgrunnen, til høyre, ses kasteblokka til den nye patentslippens opphalingsspill. I bakgrunnen ses Skorpa og helt i høyre kant, over såpehellingen, ses en bit av "Høttnesbrygga". Bildet er fra 1960. Kilde: Peter Storvik. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Bildet viser Storviks Mek. Verksted sett fra sjøsiden, med b

Bildet viser Storviks Mek. Verksted sett fra sjøsiden, med båter på slippen og ved kaiene På den nye klinkbygde patentslippvogna i stål fra 1918, den største slippen mellom Bergen og Trondheim, og erstattet med nytt slippanlegg ca. 1979, står sidetråleren S/T"Rairo" F-32-H fra Hammerfest Havfiskeselskap (senere Findus) og på nordsiden av piren ligger sidetrålerne S/T"Motind" M-99-K fra Heinsarederiet ytterst og innenfor den ligger sidetråleren S/T"Ertnan" M-75-BV eller M-75-SM fra Neerlandrederiet. Til høyre på bildet utenpå hverandre ligger 3 sidetrålere ved kjelkrankaia for puss og reparasjon før neste tur til feltet. Ytterst ligger en av Nordhav-trålerne M/T"Nordhav 4 eller 5" til rederiet Nordhavet i Kristiansund. Innenfor denne ligger S/T"Honningsvåg" M-80-K fra Trålfiskernes Andelslag og innerst den andre M/T"Nordhav 4 eller 5" til rederiet Nordhavet i Kristiansund. Tankbåten (bakladeren) på bildet er M/T"Tank 6". Bak trålerne ses den nye kjelkrana, den kraftigste krana i Kristiansundsområdet, klinkbygget i stål ca. 1945 og revet på 1970-tallet, med en løfteevne på 25 tonn. Helt til høyre, den høye murpipa på kobberslagerverkstedet. Over rorhuset på trålerne ses bolighuset til familien Ole Storvik, senere Karen Storvik, senere familien Schamaun, og over trålerne bak skorsteinene ses taket på det hvite bolighuset til familiene Nils Holtan, senere familien Bastian Holtan. Over, og bak, skorsteinen på lastebåten ses taket på verkstedets bolighus, bygget ca. 1910 og brant på 1980-tallet, hvor familien Hjelmås bodde, senere familien Paul Storvik. Huset var et gammelt meieri i tømmer flyttet fra Straumsnesset. Bygget med Storviks Mek. Verksteds navn på, er maskinverkstedsbygningen, og til venstre og over den ses bolighuset til familiene Alf og Knut Hjelmås. Maskinverkstedet ble bygget etter brannen i februar/mars 1911 og ble revet på 1980-tallet. Helt til høyre over taket på maskinverkstedet ses taket på bolighuset til John Olsen Storvik, revet etter 1980, og over høyre ende av taket på John Olsen Storviks hus ses en firkantet transformatorkiosk i grå betong. Bildet er fra 1953-54. Dette er det samme motivet som bilde FAKf-100296.171652/KMb-1983-031.0231 og FAKf-100296.171643/KMb-1983-031.0215 og FAKf-100296.186157/KMb-1983-031.0215 og FAKf-100296.186170/KMb-1983-031.0231 og FAKf-100296.186171/KMb-1983-031.0232 tatt fra en annen vinkel. Tekst av: Peter Storvik. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Bildet viser Storviks Mek. Verksted på Dahle ved Kristiansun

Bildet viser Storviks Mek. Verksted på Dahle ved Kristiansund. sett fra sjøsiden med båter ved kaiene og på patentslippen. På den nye patentslippvogna klinkbygd i stål 1918, den største slippen mellom Bergen og Trondheim, ses sidetråleren S/T”Rairo” F-32-H fra Hammerfest Havfiskeselskap (senere Findus). Ved kjelkrankaia ligger tre sidetrålere, den ytterste er M/T”Nordhav 4 eller 5” til rederiet Nordhav M/T”Nordhav 4 eller 5” til rederiet Nordhavet i Kristiansund et i Kristiansund og innenfor S/T ”Honningsvåg” M-80-K fra Trålfiskernes Andelslag og innerst M/T”Nordhav 4 eller 5” til rederiet Nordhavet i Kristiansund. Den nye kjelkrana var klinkbygget i stål ca. 1945 og revet på 1970-tallet, var den kraftigste krana i Kristiansundsområdet og hadde en løfteevne på 25 tonn. På venstre siden av piren ligger også en av byens sidetrålere S/T”Motind” M-99-K til Heinsarederiet og på høyre side av piren ligger en tankbåt (baklader) M/T”Tank 6”. Over tankbåten og helt til venstre ses bolighuset til verkstedet hvor familien Hjelmaas bodde, senere familien Paul Storvik. Bolighuset var et gammelt meieri i tømmer flyttet fra Straumsneset og bygd opp ca. 1910 og brant på 1980-tallet. Foran baugen på «Rairo» ses kjelverkstedbygningen fra 1905 og over kjelverkstedbygningen ses bolighuset til Ole og Lisbeth Kvalnesvik, senere Magnus Kvalnesvik og Ludvik Bergem. Over mønet på maskinverkstedbyningen ses bolighuset til familiene Alf og Knut Hjelmås. John Olsen Storviks bolig ses over høyre del av taket på maskinverkstedsbygningen. Maskinverkstedbygningen med firmanavn i fronten ses midt på bildet og helt til høyre ses bolighuset til Ole Storvik, senere Karen Storvik,senere familien Schamaun. Bildet er fra 1953-54. Dette er det samme motivet som bilde FAKf-100296.171652/KMb-1983-031.0215 og FAKf-100296.171653/KMb-1983-031.0232 og FAKf-100296.186143/KMb-1983-031.0215 og FAKf-100296.186170/KMb-1983-031.0231 og FAKf-100296.186171/KMb-1983-031.0232 tatt fra en annen vinkel.. alternativ: Bildet viser Storviks Mek. Verksted sett fra sjøsiden, med båter og ved kaiene. Bildet viser sidetråleren S/T"Rairo" F-32-H fra Hammerfest Havfiskeselskap (senere Findus) på den nye patentslippvogna klinkbygget i stål fra 1918, den største slippen mellom Bergen og Trondheim, og på nordsiden av piren ligger sidetrålerne S/T"Motind" M-99-K til Heinsarederiet, ytterst og innenfor den ligger sidetråleren S/T"Ertnan" M-75-BV eller M-75-SM til Neerlandrederiet på Smøla. Til venstre bak "Motind" ses støperibygningen reist etter brannen i 1911, nedlagt ca. 1960 og revet ca. 1970, med et lagerbygg foran, og trekaia nedenfor støperiet hvor jektbåten lå fortøyd og utenfor trekaia lå en fortøyningsbøye som ble brukt ved slippsetting på såpehellingen. Til venstre for trekaia, helt inne i fjæra, lå 2-3 store runde avbarkede tømmerstokker i flomålet til bruk ved behov for store kjølemner til treskuter. Til venstre for tråleren på patentslippen ses såpehellingen og den minste slippen som hadde hjul. Såpehellingen ble bygget i 1901 og var den første slippen ved verkstedet. Til høyre på bildet utenpå hverandre ligger 3 sidetrålere ved kjelkrankaia for puss og reparasjon før neste tur til feltet. Ytterst ligger en av Nordhav-trålerne M/T"Nordhav 4 eller 5" til rederiet Nordhavet i Kristiansund. Innenfor denne ligger S/T"Honningsvåg" M-80-K fra Trålfiskernes Andelslag og innerst den andre M/T"Nordhav 4 eller 5" til rederiet Nordhavet i Kristiansund. Tankbåten (bakladeren) på sørsiden av piren er M/T"Tank 6". Bak trålerne ses den nye kjelkrana klinkbygget i stål ca. 1945 revet ca. 1970, den kraftigste krana i Kristiansundsområdet, og med en løfteevne på 25 tonn. Helt til høyre, den høye murpipa på kobberslagerverkstedet, som også inneholdt verkstedets egen elkraftsentral. På sundet utenfor trålerne ved kjelkrankaia ses "Storbøya" som ble brukt til fortøyning og enkelte ganger ved slippsetting på patentslippen. Over kobberslagerverkstedet og bakken på trålerne ses bolighuset til familien Ole Storvik, senere Karen Storvik, senere familien Schamaun, og over bakken på trålerne helt til høyre ses taket på det hvite bolighuset til familien Nils Holtan, senere familien Bastian Holtan, bak Sanitetshuset. Helt i høyre kant av bildet ses flerleilighetshuset, "Murgården" til verkstedet bygget først på 1910-tallet og revet ca. 1981. Over, og bak, skorsteinen på tankbåten ses taket på et av verkstedets bolighus og uthus, fra ca. 1910, og brant ned på 1980-tallet hvor familien Hjelmås bodde, senere familien Paul Storvik. Bolighuset var et meieribygg i tømmer flyttet fra Strømsnesset. Bygget med Storviks Mek. Verksteds navn på er maskinverkstedsbygningen bygget etter brannen i februar/mars 1911 og revet etter 1980 og til venstre, og over maskinverkstedet, ses bolighuset til familiene Alf og Knut Hjelmås. Helt til høyre over taket på maskinverkstedet ses taket på bolighuset til verkseier John Olsen Storvik, revet etter 1980, og over høyre ende av taket på John Olsen Storviks hus ses en firkantet transformatorkiosk i grå betong. Bildet er fra 1953-54. Tekst av Peter Storvik. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Share to