Bildet viser Storviks Mek. Verksted, på Dahle ved Kristiansund, sett fra sjøsiden. På den nye klinkbygde patentslippvogna i stål fra 1918,erstattet med nytt slippanlegg ca. 1979, står sidetråleren S/T”Rairo” F-32-H fra Hammerfest Havfiskeselskap (senere Findus) og på nordsiden av piren ligger sidetrålerne S/T”Motind” M-99-K fra Heinsarederiet ytterst og innenfor den ligger sidetråleren S/T”Ertnan”
M-75-BV eller M-75-SM fra Neerlandrederiet på Smøla. På den andre siden av piren ligger tankbåt M/T ”Tank 6” Den nye kjelkrana klinkbygget i stål ca. 1945 og revet ca. 1970. Fra venstre ses trekaia ved nordre ende av verkstedet som ble brukt til fortøyning ved slippsetting på såpehellingen og til verkstedets jektbåt, en arbeidsbåt som ble brukt bl.a. ved slippsetting. Bakenfor kaia ses nærmest et lagerhus med skråtak. Til venstre ses utedoen. Bak huset med skråtak ses støperiet, bygget etter brannen i februar/mars 1911, nedlagt ca. 1960 og revet på 1970-tallet, og til venstre over støperiet ses halve kontorbygningen fra ca. 1902 og revet og brant ned på 1970-tallet. Over taket på støperiet ses huset til familiene Alf og Knut Hjelmaas og over høyre ende av taket på støperiet ses en grå støpt trafokiosk. På høyresiden av støperiet ses så vidt kjelverkstedet fra 1905, og revet etter 1980, og taket over bl.a. platevalsen ved innkjørselen til verkstedet. Til høyre for trafokiosken ses litt av et hvitt hus bak trærne hvor familien Nils Holtan, senere familien Bastian Holtan bodde. Over baugen på sidetråleren på patentslippen ses huset til verftseier John Olsen Storvik, revet etter 1980. Foran høyre ende av støperiet ses fra venstre, en liten slipp for mindre båter og, til høyre for den, såpehellingen for noe større båter. Såpehellingen ble bygget i 1901 og var den første slippen verkstedet hadde. Til høyre for sidetråleren på slippen ses maskinverkstedet med firmanavnet på veggen. Verkstedet ble oppbygget etter brannen i feb./mars 1911 og revet etter 1980. Ned mot sjøen ses til venstre et lagerbygg, og til høyre, ved siden av et annet lagerbygg like foran baugen på ”Motind”. Over, og lengre bak lagerbygget, ses taket på et tremateriallagerbygg ved verkstedets yttergrense. Til høyre for maskinverkstedet ses verkstedets flerleilighetshus ”Murgården”, bygget tidlig på 1910-tallet og revet ca. 1981, og foran gården ses det hvite gjerdet til familien Ole Storviks bolig, senere Karen Storviks, senere familien Schamaun. Til høyre for, og delvis bak Murgården ses huset til familien Arne Dyrseth hvor han også hadde kolonialbutikk og melkeutsalg i første etasje. Til høyre ses huset til familien Melvin Ingebrigtsen og bortenfor og til høyre for Ingebrigtsens bolig ses familien Hollekims bolig med valmet tak, senere familien Mathias Bergseth, senere familien Roald Torpenberg, senere familien Paul Storvik. Foran Hollekims bolig, og til venstre for pipa til kobberslagerverkstedet, ses huset til familien Kristian Stabben, senere familien Otto Kvendseth. Bak Hollekims bolig ses huset til familien Edvard Karlsvik, senere familien Emil og familien Kristoffer Karlsvik. Senere overtok familien Eivind Karlsvik, Kristoffer Karlsviks part. Videre ses kjelkrana foran kobberslagerbygningen, den kraftigste krana i Kristiansundsområdet med en løfteevne på 25 tonn. Over akterenden på ”Motind” ses flerleilighetshuset til Buggeeiendommen. Dette ligger ved veien ned til Buggekaia, nedenfor Einar Marthinussens nye bolighus. Ved sjøen bak lastebåten ses Buggekaia og Buggebrygga og til venstre over, og bak, Buggebrygga ses huset til familien Sigvart Hansen, senere familien Kåre Hansen nærmest og bak det huset til familien Meinert Thomassen, senere familien Arvid Thomassen og senere Ingrid Thomassen på Melkvikbakken. Til høyre og over Buggebrygga (Marthinussenbrygga) ses tankanlegget og lagerbygningen og tankene til BP-tankannlegget. Helt til høyre ses Geworbnerholmen (Werringholmen) i Melkvika.
Datert ca.1953-54. Info: Peter Storvik. Nordmøre museum