24 results in Anno Kvinnemuseet:

Dukkehus

Dukkehus

Gitt av Torill Lerdalen Hùser april 2015 til Anno Museum avdeling Kvinnemuseet. Dukkehuset er stort og i tre. Det har vinduer på sidene og åpen front. Består av diverse tilbehør og dukkesett. Totalt: 5 senger, bad, ei krybbe, 7 smådukker, sofa og stuemøblement, spisestue og kjøkken deler. Diverse små strikkede plagg og tepper. Hjemmesydde gardiner til vinduene. Det bærer preg av å inneholde møbler og leker fra fem tiår, og tre generasjoner som har lekt med dukkehuset. Hele historien som følger er skrevet ned av Torill selv bak på dukkehuset. Dukkehuset fikk Torill av sin far julen 1957 (Far: Halvard Lerdalen f.06/12.1916 Austvatn i Nord-Odal - 18.03.2010 Sand i Nord-Odal). Faren har laget dette selv. Torill ble kjempe glad når hun fikk dukkehuset. Hun hadde ønsket seg det lenge. Syntes det var så fint. Noen av møblene inne i dukkehuset har Torill snekret selv inne på sin fars verksted (Nærum Snekkerverksted, Sand i Nord-Odal). Dette er blant annet en spisestue med benk, sofa og skap. Dette snekret Torill når hun var 11 år i farens snekkerverksted. Det runde bordet med stoler i dukkehuset har Torill kjøpt for "hardt oppsparte penger". Det er kjøpt i Oslo, da Torill var hos tante Margit Otilie (Fars søster). Torill skriver bak på dukkehuset: "Mye historie i disse gamle leker. Da var alt enkelt, og vi tok godt vare på det vi hadde. Penger var det lite av. 3/2-2013 signert Torill". Fra undersiden av dukkehuset står det skrevet: Tonje Hùser (f.9/4.1971) også har lekt med huset. Likeså Tonjes døtre Amalie (22.04.21997) og Andrea (13.11.2003).

Dukkeseng

Dukkeseng

Gitt av Synnøve Amundrud (f. 1941. Bosted Kongsvinger). Giver forteller at hun alltid ønsket seg en sovedukke gjennom hele barndommen, det var ikke mulig å få tak i. Bestefaren var på en tilstelning på samfunnshuset i Øvre Rendalen i 1955/1956. (Bestfaren var Knut Vardenær Brøten og var AP ordfører i Øvre Rendalen i 39 år. Ordfører både før og etter krigen. Stilingen var ikke besatt under krigen. Han meldte seg ut av Ap når Øvre og Ytre Rendalen ble slått sammen til Rendalen. Han var fullstendig i mot den sammenslåingen). Giver var eneste barnebarn på den tiden, moren eldst av 7 søsken, så bestefaren og bestemoren skjemte henne bort. På denne tilstelningen på samfunshuset som Bondekvinnelaget arrangerte kjøpte bestefaren mange lodd i givers navn (hun var selv ikke tilstede der). Hun vant hovedgevinsten som var en dukke med dukkeseng. Det var Bondekvinnelaget som hadde laget dukkeklærne og sengetøyet og en lokal som hadde snekret sengen (uvisst hvem). Da bestefaren overrakte og overrasket giver med gaven uttropte hun "å nei, denne kom for sent". Det er ikke mange barn som har lekt med dukken eller sengen (giver har selv 1 sønn), så stått mest til pynt. Giver forteller, at hun rett etter jul pakket ned de lekene hun hadde, og da hun ble spurt hvorfor så sa hun at hun gjorde seg klar for å være med bestemoren på Setra. Fra Synnøve var 4-16 år var hun hver sommer med bestemor (Dori Vardenær Brøten fra Rendalen) på deres seter på Møyevolden. Det var på den tiden 13 setre som lå ved siden av hverandre. Det var en fantastisk tid forteller giver. Videre kan hun fortelle at bestmoren og de andre damene gikk og strikket samtidig med at de lukket på kuene. Barna gikk bakerst. Giver forteller at hun spurte bestemoren om seterlivet, og fikk da tilbake at seterlivet var hennes ferie og føltes som ferie selv om de alle var oppe før 06 for å få unna gjøremål.

Dukkehode

Dukkehode

Gitt av Goro Haug Thesen (f. 1927). Dukkehodet fra ca 1850. Det er etter Goros mormor Juline Christiane Halvorsen (født på Karmøy, skudnes), gift med Erik Njust, Sør-Odal. Dukkehodet er av porselen, påmalt med svart hår, blå øyne og rød munn og kinn, Juline kom til Njust fordi venninnen hadde "stedt seg til tjeneste" som husdame i prestegarden på den andre Njust. I mens hadde kjæresten hennes reist til Amerika/sjøs, men ble sjuk og måtte gå i land i Amerika. Han kallet henne til seg, og hun spurte Juline om kunne tenke seg å ta hennes plass. "Er du venninna mi, så hjelper du meg nå" siterte Goro henne. På prestegarden møtte Juline Erik på nabogarden. Han var odelsgutt, men også boklig interessert. Han fant ut at gardsarbeidet ble for tungt for ham. Han gikk derfor på Hamar seminarium, og ville bli lærer. På den tida var han forlovet med Hanna Trøften, som dermed hevet forlovelsen og ga ringen tilbake med følgende uttalese; " Ingen skal få se meg som kjæring på en skole". Goro (Barnebarnet til Juline og Erik) hadde forlovelsesringen som det sto "din Erik" i, og hun la den sammen med noen andre gamle gifterringer og fikk gullsmed Fornebu til å smelte dem om til en armring hun kunne bruke. Erik ble lærer, først i Kragerø, hvor første datter ble født, så Larvik for datter nr 2 ble født og til sist på Lillehammer hvor Inga, den yngste dattera ble født. De ble boende på Lillehammer, og tillegg til jobben, reista han også som vandrelærer i fjørfestell og smådyravl i Gulbrandsdalen,

Share to